Halvor Schou
Halvor Arntzen Schou (født 11. mai 1823 i Aker, død 5. februar 1879) var industrimann. Han etablerte Hjula veveri og overtok også familiebedriften Schous bryggeri, som faren hadde etablert, og ble dermed en av landets største industriledere. Schou var også mangeårig lokalpolitiker i Aker herred.
Familie
Halvor Schou var sønn av kjøpmann og bryggerieier Christian Julius Schou (1792-1874) og Birgitte Halvordine Ramm (1796–1877), og ble gift i 1852 i Aker med Anna Cecilie Crowe (1829-1914). Han var far til Christian Julius Schou (1854-1909) og Olaf Fredrik Schou (1861-1925), farfar til Christian Julius Schou (1888-1955) og svoger til Oluf Nicolai Roll (1818-1906).
Liv og virke
Halvor Schou gikk på katedralskolen i Christiania, men avsluttet skolegangen før examen artium. 17 år gammel i 1840 reiste han til Lübeck for å gå på handelsskole. Han var i Tyskland til 1842, og etter hjemkomsten arbeidet han først for faren på Schous bryggeri.
Schou startet egen virksomhet i form av et lite veveri i Brenneribakken i Christiania i 1848. I 1854 startet han byggingen av et nytt og større veveri ved Hjulafossen i Akerselva, som ble kjent som Hjula veveri. Bygningene ble oppført av svogeren Oluf Nicolai Roll, den senere havnedirektøren. I 1863 startet Schou også Hjula Klædesfabrik, en ullvarefabrikk med spinneri og veveri, i bygningene ved siden av bomullsveveriet. Hjula veveri la ned produksjonen i 1957 og ble deretter et rent eiendomsselskap. Det er fortsatt i familiens eie. Fabrikkbygningen ble ødelagt av brann 1971, men ble gjenoppbygd.
Da faren døde i 1874 tok Halvor Schou også over driften av familiebedriften Schous bryggeri.
Schou var en av stifterne og bidragsyterne til Christiania Handelsgymnasium. 1859-71 var han medlem av Hovedbanens direksjon og fra 1871 til 1876 var han medlem av direksjonen i Den norske Creditbank.
Schou var varaordfører i Aker kommune 1859-65, deretter medlem av representantskapet (kommunestyret) til sin død.
Halvor Schou var bosatt på Vestre Sinsen gård i Aker kommune, som faren hadde kjøpt av Staten i 1834. Han kjøpte på slutten av 1860-tallet også gården Løkenes på halvøya av samme navn utenfor Vettre i Asker.
Ettermæle
I en nekrolog over Halvor Schou i Aftenposten 10. februar 1879 sto det blant annet:
| Budskapet om fabrikeier Halvor Schous dødlige afgang igaar eftermiddag efter flere aars tiltagende sygelighed vil visselig blive modtaget med dyb vedmod i videre kredse. Om Schous personlighed og optræden saavel i privatlivet som i forretninger, kan man neppe benytte en bedre betegnelse, end at han var gentleman i sin hele færd og anvendte paa en maade, som fortjener efterlignelse, sin ved egen dygtighed erhvervede store formue. … Halvor Schou var efter sin faders død vistnok landets største forretningsmand, og vi anføre som et exempel paa, hva dygtighed og vindskibelighed i enkelte mænds levetid kan bringe det til ogsaa i vore forholdsvis smaa forholde, at han i skatteligningen fandtes opført med den hos os hidtil uhørt høie indtægt af 100 indt 120,000 Spd aarlig. | ||
Halvor Schou og kona er gravlagt ved siden av Schous foreldre på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Gravminnet er i dag vanskelig lesbart.
Schou ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1868 og til kommandør av 1. klasse 1877, og han var ridder av Dannebrogordenen og den svenske Nordstjärneorden.
I 1934 fikk han en gate oppkalt etter seg på Sagene i Oslo; Halvor Schous gate.
Kilder og referanser
- Aftenposten 6. februar 1879, nekrolog.
- Jan Wiig om Halvor Schou i Norsk biografisk leksikon
- Vogt (red.): Schous bryggeri - Mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921 (Schous bryggeri, Kristiania).
- Halvor Schou i Historisk befolkningsregister