Hammersborgaksjonen
Hammersborgaksjonen er et vanlig navn på både okkupasjonen av Hammersborg skole i Akersgata 73A i Oslo, på vernekampen omkring denne bygningen og på politiets aksjon for å kaste ut okkupantene og sikre riving høsten 1976. Rivingsvedtaket var resultatet av en avtale inngått mellom Frelsesarmeen og Oslo kommune i 1973, der en del av avtalen var at Frelsesarmeen skulle få bygge på tomta. Det gjorde de også, men forhuset mot Akersgata ble et rent forretningsbygg, og inntektene derfra brukte Frelsesarmeen til å bygge «Templet» i bakgården mot Kommandør T. I. Øgrims plass.
Skoleanlegget ble oppført i 1869 med J.W. Nordan som arkitekt. Den ble opprinnelig brukt av Christiania katedralskole, og siden av flere andre skoleinstitusjoner. I 1967 flytta de siste brukerne inn, da det nyetablerte Forsøksgymnaset i Oslo etter en kort tid på Tøyen barneskole fikk ta over bygningene.
Særlig rektorbygningen ble ansett som en bygning med stor verneverdi. Antikvar Truls Aslaksby omtalte det som det første byggverk i Norge der den italienske høyrenessansen med hell ble forsøkt videreført, som et hovedverk i norsk arkitektur og som et berikende innslag i det lokale bybildet. Både Byantikvaren i Oslo og Riksantikvaren var klare i sine uttalelser; bygningen var verneverdig og de gikk mot rivingsplanene. Motstanden mot riving fikk også støtte fra mange som var frustrert etter riving av blant annet Militærhospitalet og Det engelske kvarter. Det kom inn omkring 11 000 protester til bystyret.[1]
Forsøksgym var en spesiell skole, der elevmassen var dominert av holdninger godt ute på den politiske venstresida. Da riving ble vedtatt oppfatta de det ikke bare som en trussel mot bybildet, men også mot skolen. Et flertall – trolig nesten alle – av elevene valgte derfor å okkupere skoleanlegget med start 15. november 1976. Hammersborg fritidsklubb og flere høgskoler hadde også lokaler der, og også folk derfra ble med på okkupasjonen. De slo ring rundt skolen og hengte opp bannere og paroler. Rivefirmaet og flyttebyråer ble nekta adgang.[2] Politiet gjorde flere utfall mot okkupantene, og brukte både politihester og køller. De holdt allikevel igjen noe de første dagene, ettersom Hammersborg fritidsklubb ikke hadde fått flyttet ut.[3]Til slutt ble fritidsklubben kasta ut av omkring førti politimenn som hadde med åtte hester.[4] 18. november tilspissa situasjonen seg da sjef for rivefirmaet Aage Spakmo mista besinnelsen. Han slo ned en ung demonstrant, og satte seg til motverge da politiet prøvde å roe ham ned. Dermed ble han pågrepet, og ble slept skrikende og sparkende vekk av politiet.[5] Den 19. november gjennomførte de så den største politiaksjonen i Oslo siden andre verdenskrig. De stilte med omkring 150 mann, 6 motorsykler, 12 politibiler, en bil fra Forsvaret, hundrepatruljer med 10 hunder og mannskaper fra «Terrorpolitiet». Det siste ble benekta av politiet i avisene i dagene etter aksjonen, selv om det var dokumentert gjennom bilder at denne spesialavdelinga var tilstede.[6] I aviser var det også dokumentert underveis i okkupasjon at gruppa var tilstede.[7]
I møte med det enorme politioppbudet valgte noen av okkupantene å forlate skolen frivillig, mens andre gjorde passiv motstand. Et betydelig antall ble arrestert; det er uklart hvor mange, men tall på 100–150 er nevnt i ulike beretninger. Flere ble også skadd og måtte fraktes til legevakta, de fleste etter hundebitt.[8] Rydding av bygget begynte umiddelbart etter, og den 23. kunne selve rivinga finne sted. Politiet holdt i denne perioden vakt hele tida.
Den brutale framferden da okkupantene ble kasta ut nådde førstesida i mange aviser, i en tid hvor det allerede var debatt om politivold.[9] Det førte også til overskrifter at pressefotografen Dag Lausund, som på den tida var frilanser og fotograferte blant annet for Dag og Tid, ble arrestert og fikk fotoustyret beslagslagt. Lausund var inne på skolen da politiaksjonen begynte, og hadde unikt bildemateriale. Da han etter flere dager fikk beskjed om at han kunne få tilbake utstyret og filmene møtte han på politikammeret. Der fikk han så vite at det ikke var noe kamera eller film blant det var som beslaglagt, og politiet mente at det nok var slik at fotograf Lausund ikke hadde hatt noe kamera.[10] Arne Huuse sa noen dager tidligere til Dagbladet at han skulle få tilbake kameraet, men det måtte registreres, og de hadde tatt beslag i flere kameraer, så påstanden om at de ikke hadde noen kameraer i det beslaglagte materialet virker svært suspekt.[11]
Referanser
- ↑ «Siste forsøk på å unngå riving av skolen» i Aftenposten 1976-11-20. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «– Skolen er vår, og vi skal inn!» i Aftenposten 1976-11-16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Fritidsklubben ut av Hammersborg» i Aftenposten 1976-11-17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «200 politimenn mot okkupantene på Hammersborg i dag?» i Arbeiderbladet 1976-11-18. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Krakilsk rivningssjef ble arrestert» i '*Dagbladet 1976-11-18. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Haugen 1977: 130.
- ↑ «Krakilsk rivningssjef ble arrestert» i '*Dagbladet 1976-11-18. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «– Okkupantene måtte regne med å bli bitt» i Dagbladet 1976-11-22. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Jf. Mathiesen 1978: 87.
- ↑ «Politiet nektar framleis å utlevere einaståande bilet-dokumentasjon» i Dag og Tid 1976-11-26. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «– Okkupantene måtte regne med å bli bitt» i Dagbladet 1976-11-22. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur
- Rivingen av Hammersborg skole på bloggen til Byantikvaren i Oslo.
- Aslakby, Truls: Ta vare på Oslo : byen vår i tekst og bilder. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1979. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Haugen, Aasmund: Oss menneskeforaktere imellom. Utg. Sivle. Oslo. 1977. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mathiesen, Thomas: Politikrigen. [Oslo]. 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Koordinater: 59.9179402° N 10.7454714° Ø