Haneval (navnegård i Asker)

Haneval
Alt. navn:	Hanevold
Sokn:	Asker
Fylke:	Viken
Kommune:	Asker
Gnr.:	13 og 14

Haneval er en navnegård i Asker kommune, nord for Asker sentrum. Navnet er tolket som hanevagle, en bjelke hvor hønsene flyr opp for å sove. Den lave ryggen der gårdene ligger, skulle da gi assosiasjon til en vagle. Men haneval kunne også være et sted orrhaner slo seg til. Dialektuttalen var /hannevał/. Navnet skrives i dag for det meste Hanevold. To steinøkser er funnet på Haneval og en steinøks og en spydspiss av jern ved Sandbekken. Oldtidsvei mellom Vøyen og Brennsrud går gjennom gårdene. Det er registrert flere bosettingsspor, forlatte åkre, veifar og en gravrøys. Kalkovner finnes på Finnsrud og Hagen (Limomnhagen).

Det var to Haneval-gårder også i middelalderen. De strakte seg til Djupedalen (vest for Høgås) som kan ha vært den opprinnelige grensen mot Lierskogen. Gårdene var tidlig eid av bønder som var blant bygdas fremste menn, blant dem Anders og Lars Haneval som eide hver sin Hanevalgård tidlig på 1600-tallet. Lars var bygdelensmann. Det var også svigersønnen Tore Eriksøn Haneval som eide begge gårdene i 1647. Dagens eiere av Øvre og Nedre Hagen er etterkommere av Lars og Tore og kan vise til at slekten har mer enn 400 års virke på Haneval.

Vestre Haneval

Gårdsnr. 13, ble flere ganger delt og samlet igjen på 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Lars Hanevals etterkommer og siste eier av den samlede gården, Hans Tollefsøn (ca. 1758–1835), solgte Sandbekken i 1791. Etter Hans Tollefsøns død ble gården delt mellom sønnene Tollef (bruksnr. 13/1), Erik (bruksnr. 13/2 Hagen) og Hans Christian (bruksnr. 13/3 Jordet).

Vestre Haneval

Bruksnr. 13/1, Hanevoldveien 21. Tollef Hansen (1798–1877) overtok bruket etter faren, men gikk konkurs og ble husmann. I 1859 ble dette bruket kjøpt av Lierfolkene Rasmus Guttormsen fra Kraftbråten og Anne Jørgine Gulliksdatter fra Treffen (Øksnevoll), og deres etterslekt har det fortsatt. Bruket ble delt likt mellom sønnene Anton (bruksnr. 13/1) og Gunder (bruksnr. 13/13) i 1887. De to drev også trevarefabrikk ved siden av jordbruket, først i Hukenbekken med vannkraft, senere oppe ved gården. John Rudolf Hanevold har vært eier av bruksnr. 13/1 siden 1974. Sønnen Fredrik driver kattehotell på gården. Våningshuset skal være fra 1700-tallet.

I 1826 hadde bruket 180 dekar innmark, 2 hester, 8 storfe og 7 småfe. I 1939 100 dekar dyrket jord, 4 hester, 16 storfe og 2 griser.

Vestre Haneval (Jordet)

Bruksnr. 13/3, Hanevoldveien 9, ble skilt ut fra bruksnr. 13/1 i 1807. Lensmann Jon Østensen på Sem eide dette bruket, men det ble solgt tilbake til hovedbølet før Hans Christian Hansen overtok det. Etter hans død i 1848 ble bruket drevet sammen med Vestre Vøyen inntil det ble solgt til Jørgen Wilhelmsen i 1870. Han kom fra bruksnr. 14/4, Østre Haneval. Sønnesønnen Jørgen Hanevold overtok i 1944. Jan-Roar Aasheim har eid bruket siden 1981. Våningshuset er fra 1871.

I 1826 hadde bruket 170 dekar innmark, 2 hester, 10 storfe og 10 småfe. I 1939 73 dekar dyrket jord, 2 hester, 9 storfe og 5 griser.

Vestre Haneval

Bruksnr. 13/13, Hanevoldveien 22, utskilt fra bruksnr. 13/1 i 1887 til Gunder Rasmussen. Han var medlem av kommunens formannskap og sparebankens direksjon. Hans sønnesønns sønn Tore Gunnar Hanevold har vært eier siden 1992.

I 1939 hadde bruket 43 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe.

Hagen (Limomnhagen)

Bruksnr. 13/2, Hogstadveien 53. Hagen var en tidligere husmannsplass der Jon Danielsen Dæli ble født. Plassen ble utskilt som eget bruk fra bruksnr. 13/1 i 1828 til Hans Tollefsens sønn Erik Hansen, gift med Anne Margrete Jakobsdatter Brennsrud. I 1850 kjøpte de bruksnr. 13/4, utskilt fra bruksnr. 13/3. Ved skifte etter foreldrene i 1875 ble bruksnr. 13/2, nå kalt Øvre Hagen, overtatt av sønnen Martin og senere hans søster Maren gift med Marius Berg Hagen. Mads Petter Berg Hagen har eid bruket siden 1969. Våningshuset skal være fra ca. 1830.

I 1865 hadde bruket 2 hester, 8 storfe, 10 småfe og 2 griser. I 1939 80 dekar dyrket jord, 3 hester, 10 storfe, 3 småfe og 1 gris.

Nedre Hagen (Limomnhagen)

Bruksnr. 13/4, Hogstadveien 49, utskilt fra bruksnr. 13/3 i 1850. Erik Hansens sønn Jakob Hansen overtok dette bruket ved skifte etter foreldrene i 1875. Eier siden 1982 er Per Erik Hagen. Våningshuset er fra 1888.

I 1939 hadde bruket 58 dekar dyrket jord, 1 hest, 6 storfe og 3 griser.

Finnsrud

Bruksnr. 13/5 (13/14), Gamle Drammensvei 385, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 13/3 ca. 1830. Navnet kommer fra mannsnavnet Finn. I 1843 kjøpte Ola Olsen I fra Hogstad dette bruket som sønnen Ola Olsen II overtok i 1855 sammen med Laenga av Hogstad. Han kjøpte Nedre Hogstad i ca. 1880. Da delte han fra Finnsruds utmark som siden har fulgt Nedre Hogstad. Ved delingen beholdt utmarka bruksnr. 13/5, mens gårdstunet og innmarka fikk bruksnr. 13/14 som sønnen Ola Olsen III solgte til Aksel Lier i 1902. Eier siden 1998 er Jorunn Lien.

I 1865 hadde bruket 2 hester, 3 storfe, 6 småfe og 1 gris.

Småbruk utskilt fra Vestre Haneval

Fem småbruk ble utskilt fra Vestre Haneval:

Sandbekken

Sandbekken var en tidligere husmannsplass, ble utskilt fra bruksnr. 13/1 i 1791 til skomaker Hans Gudmundsøn. Han utvidet bruket med nok en del av Haneval i 1810. 1821–27 delte han Sandbekken i tre: Kampenhaug, nordre og søndre Sandbekken og solgte brukene. Skylddeling ble ikke holdt før i 1850.

Nordre Sandbekken

Nordre Sandbekken. Fra Asker, utgitt 1917.

Bruksnr. 13/6 og 9, Gamle Drammensvei 427. Harald Christensen hadde bruket 1827–57. Smed Kristen Pedersen fra Lier som eide det fra 1859, flyttet til Jerpåsen 1870. Eier fra 1923 var Hilmar Granberg fra Aurskog. Våningshuset er fra annen halvdel av 1800-tallet, nå på bruksnr. 13/57.

I 1826 hadde bruket 46 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 2 småfe. I 1939 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe, og 4 griser.

Søndre Sandbekken

Bruksnr. 13/11, Glamle Drammensvei 427, var det største Sandbekkenbruket, kjøpt av Henrik Gulbrandsen i 1827. Hans sønn Gulbrand Henriksen solgte til Iver Hansen (1817–99) fra bruket Holstein (Eriksrud). Han kjøpte også nabobruket Skansen (Asker) og har stor etterslekt i Asker. Sønnen Hans Iversen Sandbækken hadde eiendommen til 1917 da han overtok Dæli.

I 1826 hadde bruket 46 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og2 småfe. Fra 1939 foreligger ingen oppgave.

Kampenhaug

Bruksnr. 13/10, Kampenhaugveien 2, tidligere husmannsplass utskilt fra Sandbekken i 1821 til Fingal Jakobsen. Han dyrket sannsynligvis opp jordet som fortsatt heter Fingalsmyr. Iver Larsen Jerpåsen hadde bruket fra 1852 og deretter sønnen Otto Iversen. Øre- nese- halslege C. F. Lindemann kjøpte bruket i 1936.

I 1939 hadde bruket 35 dekar dyrket jord, 1 hest, 2 storfe og 2 småfe.

Hasle

Bruksnr. 13/15, Hanevoldveien 32, utskilt fra bruksnr. 13/3 i 1909 til byggmester og jordbruker Kristian Jørgensen Hanevold. Sønnen Kaare Hanevold, kjent idrettsutøver og motstandsmann under krigen 1940–45, etablerte gartneri på bruket. Øystein Hanevold eier det siden 1979. Sønnen Kristian Hanevold overtok driften i 2005.

Husmannsplasser under Vestre Haneval

Vestre Haneval hadde følgende husmannsplasser: Nygård (første gang registrert 1733, Gamle Drammensvei 409), Kampenhaug (1761), |Finnsrud (1762), Nordre Sandbekken (1729), Søndre Sandbekken (1825), Dalsmyra (1825), Høgås (1825, på Høgåstoppen) og Kvislastua (1865).

Østre Haneval

Østre Haneval er gårdsnr. 14. Bygdelensmann Lars Hanevals etterkommer Sven Jensøn (ca. 1663–1746) hadde gården. Datteren Ulvild Svensdotter giftet seg med Lars Andersøn fra Isi og de hadde hele Østre Haneval. Lars delte gården i to i 1792 og ga halvdelen til sønnen Anders (bruksnr. 14/4). Den gjenværende delen (bruksnr. 14/1) ble solgt til lensmann Jon Østensen på Sem i 1806 og videre til Kristoffer Iversen Jøssong. Før 1826 ble småbrukene Vassås, Vittenberg og Haugerud skilt ut.

Østre Haneval

Bruksnr. 14/1, Hanevoldveien 18. Kristoffer Iversen solgte bruket til Per Eriksen fra Østre Jong i Bærum i 1822 og sønnen Erik Pedersen hadde det til 1873. Hans Olsen kom da til Haneval fra stilling som materialforvalter ved Fossum jernverk i Skien. Datteren Ella og mannen Karl J. Ulla hadde bruket 1910–17. Dipl.ing. Karl Albert Fredrik Hiorth kjøpte gården etter dem. Han drev omfattende industrivirksomhet, bl.a. med vannkraftturbiner, men var også sterkt religiøs og mye brukt predikant for Israelmisjonen. Dattersønnen Fredrik Hiort Lid har eid bruket siden 1981. Hovedbygning skal være fra 1700-tallet og driftsbygning fra 1800-tallet.

I 1826 hadde bruket 128 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe og 6 småfe. I 1939 112 dekar dyrket jord, 2 hester og 6 storfe.

Østre Haneval

Bruksnr. 14/4 (nå 14/75–77), Hanevoldveien 13. Anders Larssøn solgte bruket til broren Hans i 1795 og flyttet selv til bruket Haugerud, bruksnr. 14/7. Biterud (Frydendal) ble skilt ut 1841. Hans Larssøns sønnesønns sønn Wilhelm Hansen Hanevold (1862–1926) tok over bruket i 1916. Han hadde forretning ved Alfheim i Asker sentrum fra 1892. Kona Anna drev gårdsbruket og forretningen etter hans død. Familien le Maire Amundsen kjøpte bruket i 1954. I 1975 ble det delt i fire. Jordbruksarealet ble tilleggsjord til bruksnr. 14/1, gårdsbygningene ble solgt til Hallgrim Thon, skogen til Ester Lid og et mindre areal beholdt le Maire Amundsen. Våningshuset er fra første halvdel av 1800-tallet.

I 1826 hadde bruket 139 dekar innmark, 2 hest, 6 storfe og 7 småfe. I 1939 49 dekar dyrket jord, 1 hest og 8 storfe.

Småbruk utskilt fra Østre Haneval

Fem småbruk ble skilt ut fra Østre Haneval:

Vassås

Bruksnr. 14/2, Høgåsveien 25, tidligere husmannsplass, ble skilt ut i 1809 til Jakob Andersen fra Solstad. Bruket har vært i familien Iversens eie siden 1936. Det inngår i golfbanen på Hogstad. Våningshuset skal være fra midten av 1800-tallet.

I 1826 hadde bruket 25 dekar innmark, 1 storfe og 4 småfe. I 1939 39 dekar dyrket jord.

Vittenberg

Bruksnr. 14/3, Hogstadveien 69, tidligere husmannsplass, ble skilt ut i 1813. Navnet kan være kallenavn etter tysk by. Slik oppkalling er ikke uvanlig, for eksempel Holstein i Asker og Prøysen i Ringsaker. Edvard Otto Rikvoldsen Wittenberg (1845–1937) overtok bruket fra sin mor i 1874. Han var en dyktig skimaker med utmerkelser fra utstillinger i Stockholm og Bergen. Slekten bor fortsatt på Vittenberg. Jordbruksdriften er opphørt. Våningshuset er bygd på 1800-tallet.

I 1826 hadde bruket 10 dekar innmark, 1 storfe. i 1939 14 dekar dyrket jord.

Haugerud

Haugerud, tidligere kalt Jensenga, bruksnr. 14/7, Dalsmyrveien 3, ble skilt ut fra bruksnr. 14/4 til Anders Larssøn i 1795. Helge Larsen fra Bærum kjøpte bruket i 1822 og deretter overtok svigersønnen, skredder Thore Hansen. Lensmann Carl Heltzen eide bruket ca. 1880, og overdro dette til slektningen Lyth Ørum. Hans svigersønn Lars Ramstad hadde det fra 1929. Driftsbygningen skal være fra ca. 1890.

I 1826 hadde bruket 26 dekar innmark, 2 storfe og 2 småfe. I 1939 29 dekar dyrket jord.

Biterud (Frydendal)

Bruksnr. 14/5, se Biterud.

Høgås

Bruksnr. 14/8, Høgåsveien 2, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 14/1 i 1900. Eier fra 1936 major Thorstein Smith-Christensen. Drives nå som barnehage der barna skal få et nært forhold til dyr, natur og miljø.

I 1939 hadde bruket 24 dekar dyrket jord, 1 hest og 1 storfe.

Husmannsplasser under Østre Haneval

Under Østre Haneval lå følgende husmannsplasser: Vassås (første gang registrert 1711), Vittenberg (1734), Haugerud (1813), Høgås (1825), Svarverud (1825) og Biterud, senere kalt Frydendal.

Videre lesing

• Torgersen, Halvard: Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie, Kristiania 1917. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 89-100.