Hanne Sophie Greve
Hanne Sophie Greve (født 14. april 1952 i Tønsberg) er jurist, og har siden 2004 vært lagmann ved Gulating lagmannsrett. Hun har tidligere blant annet vært dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
Hun tilhører på farssida slekta Greve.
I 1988 avla Greve juridisk doktorgrad ved Universitetet i Bergen på avhandlinga Kampuchean refugees "between the tiger and the crocodile". International law and the overall scope of one refugee situation. Hennes juridiske virke har i stor grad vært prega av arbeid for menneskerettigheter og for flyktninger og krigsofre. I 1985 var hun i Etiopia for å arbeide med barns rettigheter i krigssituasjoner. I 1987 var hun i Namibia for Det Lutherske Verdensforbund, og arbeida med menneskerettighetsspørsmål i tilknytning til flyktningleire. Hun var i Kambodsja i 1990 i forbindelse med norsk bistand, og i Botswana i 1995 for å arbeide med utvikling av landsbyområder etter borgerkrig. Hun var også medlem av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Hun har hatt flere oppdrag for Utenriksdepartementet, og fram til november 1998 var hun leder av styringsgruppa for Verdikommisjonen.
I 2014 ble hun nestleder i Karantenenemnda, som bestemmer om tidligere politikere må ha en karanteneperiode før de går inn i en jobb der de kan ha utilbørlige fordeler av sitt tidligere virke.
Greve har mottatt flere priser for sitt arbeid. Hun fikk i 1995 Fritt Ords pris, i 1997 Norske kirkeakademiers Brobyggerpris og i 2003 Fangenes Testamente.