Harald Hals (1934–2021)

Harald Hals.

Foto: Astrid Hals (2001)

Harald Hals (født 30. mai 1934 i Stavanger, død 6. september 2021 i Oslo) var historiker og statsarkivar i Oslo. Han satt i stillingen fra 1993 til 2001. Hals kalte seg generalist i historiefaget, og arbeidet med alt fra Englands politiske historie til norsk lokalhistorie, blant annet som forfatter av bygdehistorien for Eidanger (1968) og tobindverket Lillestrøms historie (1978). Fra 1976 til 1989 var Hals ansatt ved Statsarkivet i Trondheim, der han bidro sterkt til dannelsen av interkommunale arkiv, som seinere gikk sammen i Interkommunalt arkiv Trøndelag.

Bakgrunn

Harald Hals var sønn av kunsthistoriker Harald Olaf Hugo Hals (1905-1968) og bibliotekar Susanna Thommessen (1909-2000). Han var sønnesønn av arkitekt Harald Hals, dattersønn av redaktør Rolf Thommessen og bror av historiker og tidligere underdirektør i Riksarkivet Anne Hals (1944-).

Han ble født i Stavanger, hvor faren var konservator ved Stavanger Museum. Da han var fem år fikk faren stillingen som fylkeskonservator i Vestfold, og familien flyttet til Tønsberg. Etter krigen flyttet familien igjen, denne gang til Sandvika, og Hals bodde der til han var ferdig med studiene.

Skolegang og studier

Harald Hals tok artium i 1953. Han gjennomførte deretter militærtjenesten og begynte å studere ved Universitetet i Oslo høsten 1954. Etter forberedende prøver i filosofi og latin, og et grunnfag i etnologi, valgte han å studere historie, et fag han hadde vært interessert i siden han var liten gutt. Han tok hovedfag i engelsk 1600-tallshistorie, under veiledning av Sverre Steen.

Hals kalte seg generalist i historiefaget. Kanskje var hans valg av tema til hovedfagsoppgaven et uttrykk for dette. I hvert fall var det originalt ved historisk institutt i Oslo på den tiden, da norsk historie sto i høysetet. Tittelen på hovedfagsoppgaven var Protektorat, krise og restaurasjon: Englands politiske situasjon 1658-1660. De fleste primærkildene var å finne i British Museum i London, og Hals tilbrakte 15 måneder i byen i 1959 og 1960. Av historikere på feltet var det George Macaulay Trevelyan og Christopher Hill som betydde mest for Hals.

Etter svært godt resultat på hovedfaget, men med ett fag igjen før han var ferdig med universitetsutdannelsen, dro Hals til Bergen for å ta engelsk mellomfag. Etter det interessante hovedfagsarbeidet og det vellykkete oppholdet i England, ble engelskstudiet en nedtur. Så snart studieåret var omme og det siste støttefaget på plass, reiste han tilbake til Oslo, hvor han tok pedagogisk seminar ved universitetet og ble uteksaminert høsten 1961.

Bygdebokforfatter

Da pedagogisk seminar ikke hadde gitt ham noen videre lyst til å jobbe i skolen, bestemte Hals seg for å satse på selvstendig virksomhet som oppdragsforsker: «Den gang var det ganske lett å få et bygdebok-oppdrag, så jeg gikk opp til Lokalhistorisk institutt, til bestyreren der som het Rolf Fladby, og sa at jeg kunne tenke meg å få en bygdebok. Og det fikk jeg ganske raskt.» Etter et par måneder fikk Hals tilbud om å skrive historien om Eidanger, den gang en kommune mellom Porsgrunn og Brevik. «Det var meget interessant arbeid», sier Hals. «Jeg lærte jo Norgeshistorien på en ny måte.» Prosjektet dekket hele Eidangers historie «fra arkeologi til våre dager», som Hals selv sier, og engasjementet varte i fem år, fra 1962 til 1967.

I 1969 fikk Hals et nytt oppdrag gjennom Lokalhistorisk institutt: Å skrive Lillestrøms historie. Arbeidet tok fire år, og boken ble godt mottatt. «Lillestrøms historie er adskillig mer interessant enn man skulle tro når man bare kjenner stedet overflatisk eller tar jernbanen forbi», sa Hals i 2013. «Det var et viktig industristed med en veldig interessant sosialhistorie og en sterk arbeiderbevegelse, en såkalt konservativ arbeiderbevegelse, som blomstret i et miljø hvor Høyre hadde stått sterkt. Den første stortingsmann i dette landet som var kroppsarbeider kom fra Lillestrøm.»

Kildene han trengte for å skrive både Eidangers og Lillestrøms historie lå hovedsakelig i Statsarkivet i Oslo og i Riksarkivet. Den gang lå begge institusjonene i Oslo sentrum, Riksarkivet i den gamle Norges bank-bygningen på Bankplassen 3, og Statsarkivet i Kirkegata 14-16-18, i et «gammelt banklokale fra jobbetiden». Hals tilbrakte lange perioder i både Riksarkivets og Statsarkivets lesesaler, hvor lokalene ikke var ideelle. Han husker særlig at ventilasjonen var dårlig i Statsarkivets lokaler, og «når de skulle lufte ut og folk skulle ta seg en pause, så åpnet de døra ut til Kirkegata, og da blåste det en kraftig vind inn med det samme, full av eksos og støv. Dermed var det bare å gå ut å ta seg en lunsj på et eller annet spisested i nærheten, for ikke å bli sittende der inne i trekken.»

Arkivsekretær i Utenriksdepartementet

Etter at Hals hadde skrevet ferdig Lillestrøms historie i 1973, ble han ansatt ved Utenriksdepartementets arkiv som arkivsekretær. Han hadde blitt ansatt både for å jobbe med dagligarkiv og for å ta hånd om Utenriksdepartementets historiske arkiver. Arbeidet med de historiske arkivene ble det aldri noe av, og han jobbet i hovedsak med danningen av departementets hemmeligarkiv. Han opplevde at å arbeide med arkiv ikke ga noen status i Utenriksdepartementet. En arkivmedarbeider var ikke en gang flyttepliktig, og dette var et minstekrav om man skulle få noen som helst posisjon i departementet. Selv om Hals lærte mye i jobben, særlig om arkivdanning, så trivdes han ikke der. Etter hvert søkte han jobb i Arkivverket og fikk i 1976 stilling som arkivar i Statsarkivet i Trondheim, under Anders Frøholm.

Arkivar ved Statsarkivet i Trondheim

Perioden som arkivar i Trondheim ble produktiv. Et av de store arbeidene Hals gjennomførte der, var å kartlegge arkivene i alle Trøndelagskommunene. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Trondheim og Statsarkivet, og Hals jobbet mye sammen med den såkalte «Trønderamanuensen» som den gang var historikeren Dagfinn Slettan. I tiden 1978-1985 besøkte de hver eneste kommune i begge Trøndelagsfylkene. Prosjektet resulterte i en stor rapport som ble utgitt i 1987: Kommunearkiv i Trøndelag: katalog, ordningsplan, med beskrivelse av arkivsituasjonen i hver kommune. Denne dannet et godt grunnlag for videre arbeid med kommunearkiver.

Statsarkivene fikk også i oppdrag av riksarkivar John Herstad å legge til rette for etablering av interkommunale arkivorganisasjoner. Harald Hals ble direkte involvert i prosessen, og i 1985 dro Statsarkivet i gang et samarbeid med Kommunenes sentralforbund. I løpet av tre år ble to interkommunale arkivinstitusjoner etablert: Interkommunalt arkiv for Stjørdal, Inderøy, Verdal og Levanger, og Trøndelagsarkivet, som var et arkivsamarbeid mellom ti kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag. Arbeidet med kommunearkiver, som Harald Hals bidro sterkt til på 1980-tallet, la forholdene til rette for dannelsen av Interkommunalt arkiv Trøndelag, et selskap som i dag eies av 37 kommuner og fylkeskommuner i Trøndelag.

Hals brukte forskningstiden sin godt i Trondheim og skrev flere historiske artikler og bokkapitler basert på arkivmateriale fra Statsarkivet i Trondheim. Flere av artiklene ble publisert i tidsskriftet til Trondhjems historiske forening: Trondhjemske samlinger, som Hals var redaktør for i perioden 1978-1988. I «Striden om grensen mellom Domsognet og Vår Frue sogn: et aktstykke fra 1694-1695» analyserte han en relasjonsprotokoll fra 1680-årene, som ga mange opplysninger om datidens eiendomsforhold i Trondheims bykjerne. En annen stor artikkel, «Trondhjem 1718-1719: beleiring, sykdom og død», belyste den flere måneder lange beleiringen av Trondheim under general Armfeldt i 1718. Varigheten og skadeomfanget av beleiringen var lite kjent, og Hals fant gjennom sitt studium av skattemantall i Trondheim at folk døde som fluer under beleiringen; mange hundre sultet simpelthen i hjel før Armfeldt gjorde retrett i desember 1718, som følge av at Karl XII var falt i Halden. Mer kjent enn beleiringen av Trondheim er de katastrofale følgene av retretten, også kalt den karolinske dødsmarsjen. Ettersom beleiringen og de lidelsene denne førte med seg, havnet i skyggen av skjebnen til Armfeldts soldater, og følgelig har vært lite omtalt, er Hals’ artikkel et viktig bidrag både til Trondheims historie og til norgeshistorien.

I boka 300 år med Cicignon: 1681 Trondheim 1981, hvor han var redaktør sammen med Rolf Grankvist, skrev Hals en lang artikkel basert på skattemanntallet av 1683 i Trondheim. Dette ble også kalt «kvernskattmanntallet» og fungerte som en slags folketelling. Hver husstand i Trondheim skulle ha en liten kvern som de skulle betale skatt av. Ved hjelp av dette «kvernskattmanntallet» skrev Hals en utførlig analyse av folketall og sosiale forskjeller i byen på Cicignons tid.

Hals ga også ut et kildeskrift mens han var arkivar i Trondheim: Harald Bothners dagbøker 1905. Embetsmannen og politikeren Harald Bothner skrev dagbøker gjennom hele unionsoppløsningsåret 1905. Harald Hals transkriberte dem alle, til tross for at skriften til Bothner var veldig vanskelig å lese, «omtrent som merkene etter en flue som hadde gått i et blekkhus». De originale dagbøkene befinner seg nå i Riksarkivet.

Tiden ved Statsarkivet i Trondheim innebar ellers mye reising i forbindelse med tilsyn av offentlige virksomheter. Hals var en av dem som likte å reise rundt i det store distriktet til Statsarkivet, fra Sunnmøre til Nordland. I en periode var Hals også Arkivverkets representant i Nordlandsarkivet, hvor han satt i styret. Den gangen hadde Nordlandsarkivet fått tillatelse av Statsarkivaren i Trondheim til å ta i mot utvalgte statlige arkiver, mot at Arkivverket var representert i styret.

Hals drev også en del foredragsvirksomhet i Trondheim, og han var flere ganger sensor i historie ved Universitetet i Trondheim, i dag NTNU.

Arkivar i Riksarkivet

I 1989 flyttet Harald Hals tilbake til Oslo, til en stilling i Riksarkivet der arbeidsoppgavene dreide seg om militærarkiver. Hals var særlig interessert i militærarkiver og hadde ambisjoner om å skrive et større arbeid om norsk-svenske relasjoner etter 1905. Dette arbeidet ble aldri realisert i det omfanget han hadde tenkt, men han skrev et par artikler om militærarkiver i denne perioden, og senere en lang artikkel om regjeringen Michelsen og Sverige 1905-1907. Hans nærmeste leder i Riksarkivet var først Knut Einar Eriksen, som senere ble leder for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, deretter Jørgen Marthinsen.

Statsarkivar i Oslo

I 1993 ble Harald Hals utnevnt til statsarkivar i Oslo. Embetet hadde blitt ledig som følge av at Statsarkivet i Kongsberg ble opprettet, og at Nils Johan Stoa, som hadde vært statsarkivar i Oslo frem til da, fikk stillingen som statsarkivar i Kongsberg.

Som statsarkivar fikk Hals ansvaret for elleve medarbeidere, og administrative oppgaver tok det meste av arbeidstiden. Det ble allikevel tid til noen publikasjoner, hvorav den største var jubileumsboka Fra Stiftsarkivene i Kristiania til Statsarkivet i Oslo. Statsarkivet i Oslo 1914-1995. Hals var redaktør og skrev flere av artiklene i boka. Han skrev også en artikkel om Høyres arbeiderbevegelse 1884-1912. Hals sier selv at han kom til ordnede forhold i Statsarkivet i Oslo. Forgjengerne Per-Øivind Sandberg og Nils Johan Stoa hadde gjort et godt arbeid med å bygge opp Statsarkivet, som i 1978 hadde flyttet til Kringsjå sammen med Riksarkivet.

Av sitt arkivfaglige arbeid som Statsarkivar i Oslo, trekker Hals spesielt frem arbeidet med tilsyn. Som i Trøndelag tok han fatt i både kommunalt og statlig tilsynsarbeid, denne gang i Oslo, Akershus og Østfold, de tre fylkene Statsarkivet i Oslo hadde ansvaret for etter at Statsarkivet i Kongsberg overtok Vestfold, Telemark og Buskerud. Hals prioriterte arbeidet med tilsyn høyt, og mange virksomheter fikk besøk av Statsarkivet i løpet av den tiden han var statsarkivar. Delvis som en konsekvens av tilsynsvirksomheten, hvor det ble tydelig at mange statlige virksomheter i regionen satt på arkiver som skulle vært avlevert for mange år siden, ble avlevering av arkiver det andre området Hals prioriterte særlig høyt mens han var statsarkivar. Harald Hals satt i embetet frem til 2001, da Dag Mangset overtok stillingen.

«Bak enhver stor mann…»

17. mai 1963 møtte Harald Hals sin fremtidige kone, Kari Stavestrand (1934-) hos felles venner. Kari er født i Oslo, men tilbrakte flere år hos slektninger og venner i Danmark etter at faren døde under andre verdenskrig. Hun er utdannet lektor med fagene tysk, engelsk og historie, og fikk blant annet tysk statsstipend for å studere i Göttingen i 1962. Da hun møtte Harald hadde hun allerede takket ja til en stilling som lektor ved Bodø gymnas. Der ble hun i to år, men hun reiste så ofte som mulig til Oslo for å treffe Harald. De giftet seg i 1966, bosatte seg i Asker og fikk døtrene Astrid (1967-2010) og Ingrid (1970-).

På den tiden, da de fleste mødre var hjemmeværende, fantes det ingen barnehage i nærheten av der de bodde. Kari ønsket imidlertid å jobbe, så hun og Harald skiftet på å være hjemme med barna. Harald skrev i denne perioden bøkene om Eidanger og Lillestrøm og kunne jobbe mye hjemme. Han laget mat og trillet barnevogn, hvorpå barna i gata pekte og ropte: «Se! Der går pappaen til Aurora!»

Familien flyttet til Trondheim i 1976 og tilbake til Østlandet og Oslo i 1989. Harald og Kari Hals bosatte seg som pensjonister på Kringsjå i Oslo.

Verv og publikasjoner

Verv

Redaktør i Trondhjemske samlinger (1978-1988), det årlige tidsskriftet til Trondhjems historiske forening.

Styremedlem i Nordlandsarkivet.

Hovedfagsoppgave

Protektorat, krise og restaurasjon: Englands politiske situasjon 1658-1660. Universitetet i Oslo, 1960.

Publikasjoner

• Eidanger bygdehistorie : Eidangers historie til omkring 1845, bind 1. Utg. Kommunen. no. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Eidanger bygdehistorie : Eidangers historie fra omkring 1845 til 1964, bind 2. Utg. Kommunen. no. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Lillestrøms historie. II. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• "Fremveksten av kommunale arkivsystem i Norge." Arkiv, nr. 8/1980. København 1980: 118-144.
• Kurs/seminar om eldre kommunale arkivsaker. Med Hermund Kleppa. Volda: Møre og Romsdal distriktshøgskole, historiestudiet, 1980.
• Rolf Grankvist og Harald Hals. 300 år med Cicignon: 1681 Trondheim 1981. Trondheim: Trondheim kommune og Trondhjems historiske forening, 1981.
• "Striden om grensen mellom Domsognet og Vår Frue sogn: et aktstykke fra 1694-1695." Trondhjemske samlinger, B. 11, h.. 3 / 4, 1981/1982. Trondheim 1982: 250-337.
• "Utenriksminister Løvlands syn på Sverige og svenskene etter avslutningen av integritetstraktaten: et aktstykke." Historisk tidsskrift. Årg. 62, nr. 1/ 1983, s. 46-59.
• "Folketeljingslister 1810." Arkivposten. Årg. 13, nr. 4/1983. Kristiansand: Stiftelsen Arkivet 1983: 24-35.
• "Sverige: forskning og emnevalg i det svenske arkivverket: staten støtter nå opp." Arkivposten, Årg. 15, nr. 5/ 1985. Kristiansand: Stiftelsen Arkivet 1985: 215-217.
• "Nordlandsarkivet: en orientering." Arkivposten, Årg. 15, nr. 3/1985. Kristiansand: Stiftelsen Arkivet 1985: 110-114.
• "Byhistorie. Anmeldelse av Egil Ertresvaag. Bergen bys historie, bind 3: Et bysamfunn i utvikling 1800-1920." Heimen, bind 23, hefte 3, 1986. Trondheim 1986.
• "Gårdshistorie i en bygd mellom byer. Anmeldelse av Terje Christensen. Gjerpen bygds historie, bind 3: Gårdshistorie." Heimen, bind 23, hefte 4/1986. Trondheim 1986: 236-237.
• "Kommunearkiv i Trøndelag: katalog, ordningsplan." Med Dagfinn Slettan. Trøndelag folkemuseums skrifter, vol./nr. 4, 1987. Trondheim 1987.
• Johan G. Foss, Berit Gullikstad og Harald Hals. Festskrift: Kommunalt selvstyre i Sør-Trøndelag 150 år: 1837-1987. Redaktør for fellesdelen: Harald Hals. Trondheim: Strindheim trykkeris forlag, 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Dagbøker fra 1905/Harald Bothner. Trondheim: Skrifter utgitt av Trondhjems historiske forening, 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket
• "Trondhjem 1718-1719: beleiring, sykdom og død." Trondhjemske samlinger, 1988. Trondheim 1988: 61-122.
• "Forsvarsarkiv fra den andre verdenskrig." Arkivmagasinet, nr. 3/ 1990. Oslo 1990: 21-21.
• "3-årig ordningprosjekt for forsvarets arkiver er i gang." Arkivmagasinet, nr. 3/ 1990. Oslo 1990: 41-42.
• "Innføring av k-kodar i kommunen." Arkivmagasinet, nr. 1/1992. Oslo 1992: 46-47.
• "Vet du hvordan Riksarkivet er oppbygd og hva det sysler med?" Arkivmagasinet, nr. 2/1992. Oslo 1992: 35-40.
• "Riksarkivets tanker i jubileets tegn. Intervju med John Herstad." Arkivmagasinet, nr. 2/1992. Oslo 1992: 51-57.
• "Forsvarsarkiv komne til Riksarkivet etter 1990." Arkivmagasinet, nr. 3/1992. Oslo 1992: 25-28.
• "Delinga av Statsarkivet i Oslo – Arkiva frå Buskerud, Vestfold og Telemark." Arkivmagasinet, nr. 1/1994. Oslo 1994: 49.
• "Arkivverkets inspeksjonsarbeid." Arkivmagasinet, nr. 2/1998. Oslo 1998: 49-51.
• Fra Stiftsarkivene i Kristiania til Statsarkivet i Oslo. Statsarkivet i Oslo 1914-1995. (Red.) Oslo 1995.
• "Høyres arbeiderbevegelse cirka 1884-1912." Arbeiderhistorie. Oslo 2002: 158-183.
• "Utenriksdepartementets og utenrikstjenestens arkiver." Med Clio til Kringsjå. Festskrift til riksarkivar John Herstad. Oslo 2002: 179-205.
• "Regjeringen Michelsen og Sverige 1905-1907." Skandia, nr. 2/2005. Lund 2005: 216-236.

Kilde

• Intervju med Harald Hals, 14. november 2013. Intervjuer: Ingeborg Stensrud