Harekløver i Østfold
Harekløver, Trifolium arvense L., er en opprinnelig vill art med et svært karakteristisk utseende. Den hører til en artsgruppe som tidligere var vidt utbredt i kulturlandskapet, i tilknytning til tørre beiter med grunt jordsmonn og mye berg i dagen ("kalvehager"). Med nedgang i jordbruket er denne typen voksesteder i kraftig reduksjon.
Hyppighet og utbredelse
Harekløver forekommer over store deler av Østfold, men absolutt vanligst i et bredt belte langs kysten fra Halden by til Jeløya i nord, slik at utbredelsen er sørvestlig][1]. Den anses som mindre vanlig når den vurderes på 5 x 5 km skala, og spredt - vanlig på 1km skala. Den forekommer i liten grad i de store leirbygdene og i de ubebygde skogsområdene. Arten er ikke registrert i Skiptvet og Rømskog, og ikke i Idd sør for Ystehede. Det er få funn i innlandskommunene Marker, Rakkestad, Våler, Hobøl, Spydeberg og Rakkestad.
Økologi
Harekløver er svært lyselskende og tørketålende, og den foretrekker voksesteder med svært lavt næringsinnhold i jorda. Den er ikke spesielt kalkkrevende og trives godt på steder grunnfjellet stikker fram. Den forekommer bare på grunnlendt mark: tørre bakker, berg og tørre beiter. Den forekommer imidlertid også på kalkrik berggrunn og på tørre skjellsandbanker og sandjord . Den synes å være ganske tolerant for salt, og kan derfor også forekomme ganske nær sjøen på steinete strender. Wilse (1779)[2] nevner arten i sin planteliste "Paa engebakker (volde) hvor luften med alle sine afvexlinger virker meget (kap. 10). [del C]:Paa meget tørre og bratte soelbakker". Dette stemmer godt med voksesteder hvor vi fortsatt finner arten. I NiN kan arten knyttes ganske spesifikt til hovedtypegruppa [3], og den regnes som vanlig forekommende i grunntypene T2-3 åpen intermediær lyngmark[4] og T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark[5].
Oppdagelseshistorikk
Arten nevnes av Wilse (1779)[2] fra Spydeberg. Eldste herbariebelegg er fra 31/7-1844: "Lund i Ahremark" av Printz.[6]
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Harekløver er sikkert en opprinnelig vill art i Østfold, med naturlig forekommende voksesteder særlig langs kysten. Innføringen av husdyrbruket åpnet nok mange nye voksesteder for arten ved at tørre skoger ble ryddet til beite. Gjenvoksning av slike tørre, grunnlendte beiter, samt nedbygging, gjør at slike voksesteder i dag er i tilbakegang, men foreløpig gir ikke tallene våre noe indikasjon på at arten er truet av utryddelse.
Forvaltningsstatus
Harekløver regnes som livskraftig (LC) i Norge[7]. Også i Østfold virker arten trygg. Harekløver er imidlertid en god indikator på biologisk mangfold gjennom ofte å forekomme sammen med mange andre interessante tørketålende arter som f. eks. små forglemmegeiarter, nyresildre, vårrublom og bergknapp-arter. Dessuten er arealene med harekløver gjennomgående små og sårbare også for mindre arealinngrep. Slike grunnlendte, knausete områder i tidligere jordbruksdominerte bygder er dessuten svært attraktive boligtomter.
Kommentarer
Wilse (1779)[2] oppgir navnet "Hare-Fod" for arten, men det er nok snarere et navn han kjenner fra Danmark (sjekk Arbo Høegh) enn et navn som ble benyttet i Spydeberg.
Referanser
- ↑ Harekløver på ostfoldbotanikk.org
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920] Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artsdatabanken: T2 Åpen grunnlendt mark
- ↑ Artsdatabanken: T2-3 åpen intermediær lyngmark
- ↑ Artsdatabanken: T2-5 åpen svakt kalkrik grunnlendt lyngmark
- ↑ HbO 482124
- ↑ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av harekløver Trifolium arvense for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Harekløver hos Store norske leksikon
- Harekløver hos Norsk Wikipedia
- Harekløver hos Artsdatabanken