Harstads første Høyre-avis

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Avisen sitt avishode på avis nr. 5: 6. februar 1890.

Harstads første Høire-avis; Avisen ble nær selvsagt – redigert fra Høyres bastion i Tromsø Amt; som jo var og er Havnvik i Ibbestad.

20. desember 1889 skrev Tromsø Amtstidende at et «moderat Høireblad» med navnet «Tiden» var «under opseiling». Lenger ute i avisa fant man en annonse der det ble kunngjort at «Tiden (som var en) moderat konstitutionel Avis for landets nordlige Egne udkommer over nytaar og koster Kr. 1,50 Halvaarlig. Expedition Harstad».

Det første tegn til ny-avisa kom som annonse i Tromsø Amtstidende 20. desember 1889.

Imidlertid ser vi at redaksjonen og / eller aviseier må ha ombestemt seg med hensyn til navnet, for 9. januar 1890 var avisa, som da var omdøpt til Avisen på gata i Harstad med sitt første nummer. Om dette mener Erland Frisvold at det må ha kommet et prøvenummer med navnet Tiden, før den første ordinære avisa kom på gata i Harstad.[1] Noe vi finner lite sannsynlig, gitt tida fra 20. desember til 9. januar. Imidlertid er de tre første utgavene av Avisen gått tapt, slik at - helt sikker kan man ikke være på riktigheten av hypotesen. Men uaktet dette, den fikk ikke lang levetid; sommeren 1890 var det slutt.

Slik annonserte avisa Avisen i eget organ for sine tjenester.

Tromsø Amtstidende

Den dominerende avis i Sør-Troms på denne tiden var Peter Oluf Klinges Tromsø Amtstidende. Den ble i sin tid stiftet som Senjens Tidende, men byttet navn til Tromsø Amtstidende samtidig som at konkurrenten Senjens Folkeblad kom på markedet 1. juli 1888.

«At Avisen var et rent høireorgan kan det ikke være noen tvil om»[2], slik starter Erland Frisvold et av sine innlegg i serien om «Aviser i Harstad på 1800-tallet» som gikk i Harstad Tidende fra 9. november 1957 til 9. juli 1959. Frisvold tør være kjent blant deler av Harstads eldre befolkning, som en av Befalsskolen i Nord-Norge sine tidligste sjefer, bystyrerepresentant for Venstre og Frisinnede Venstre, ordfører og den lokale leder av Fedrelandslaget blant de best kjente «verv».

Avisen var klar på flere forhold i samfunnet, den var slett ikke så ensporet som Frisvolds utsagn kan gi inntrykk av. Men for all del; den forsvarte regjeringen Emil Stang i tykt og tynt, og den var forsvarsvennlig til fingerspissene. Ikke bare for landforsvaret i sin alminnelighet, men også når de nordlige distrikters forsvar ble diskutert.

Redaktøren

Redaktøren het Johannes Skaar. Han redigerte Avisen fra Hamnvik på Rolla i Ibestad. Vi kan tenke oss at det falt naturlig å etablere et Høyre-organ nettopp i Ibestad. Her satt flere velhavende borgere med interesser langt ut over det lokalsamfunnet de hadde etablert seg i. Her ble forholdene for vågsfjordbassengets storkarer lagt godt til rette.

Hvem var han så – denne mannens som redaktør Peter Oluf Klinge ville kalt en jypling, om han hadde levd i vår tid.

Vi finner at Johannes Skaar født 1866, var sønn av Johannes Nilsson Skaar, (15.11.1828 - 13.12.1904) seinere biskop i Tromsø stift, og hans første hustru Cathinka Wilhelmine Pauline Hansen (30.12.1829–24.12.1896) som deres femte barn i en rekke på sju. Når og hvordan han havnet i Hamnvik er ikke lykkes helt å finne ut av, men «student Skaar» skal ha vært ansatt hos Jens Bing Dons (1829-1919)[3].

Januar 1890

Det må nødvendigvis ha blitt gjort en del forarbeid for at ei ny avis skulle få levelige kår i Sør-Troms, men slike spor er ikke funnet – verken om dem som må ha stått bak prosjektet eller hvordan det kunne ha seg at avisa fikk en redaktør fra Tromsø, der han enda var bosatt. Imidlertid blir det altså hevdet at «student Skaar» opprinnelig skal ha hatt sitt utkomme hos handelsmann Dons i Hamnvik.

Den eneste avisa som er bevart fra januar 1890 er nr. fire, datert torsdag 30. januar 1890. Den skal vi ta en titt på, men først tar vi med noe av redaktør Klinges kommentarer på Skaars lederartikkel i avis nr. to. 28. januar 1890 gikk Klinge så å si til frontalangrep på redaktør Skaar. Avisen hadde da tatt fatt i den forsmedelige amtmannsutnevnelsen under regjeringen Emil Stang; som ga Theisen embetet foran Arctander. I kraft av at dette var en Høireregjering og at Avisen var «Organ for moderat, konstitutionel Opfatning» forstår vi at Avisens Høyre-preferanse ikke alltid fulgte partiets inn- og utfall. Men den stridbare Venstre-mann Klinge unnlot altså ikke å banke inn i hodet på «den unge redaktør» at han verken hadde år eller vett nok til å forstå hva disse høyre-koryfeer egentlig kunne være stelle i stand. Den Klingske språkutfoldelse gjorde da og i neste omgang at redaktør Skaar tok til motmæle, selv om – som han erkjente, ikke burde ha gjort det.

30. januar 1890 kom altså nr. 4 av avisa Avisen «på gata i Harstad». Der legger man straks merke til et leserinnlegg fra Bardu signert N.N.: «Opsynsvæsenet med Lapperne i Bardo» lød overskrifta. N.N. var bestyrtet over at det ble brukt penger på noe så unyttig som et «Lappeoppsyn i Bardo». Riktignok hadde det vært ganske særegne omstendigheter som gjorde at stillingen som Edevin With fikk ble opprettet, «Men de Omstendigheder eksisterer ikke nu lenger». Dette innlegget fikk en særdeles god plassering som samtidig gjorde det ekstra iøynefallende ved at den også var godt utstyrt. Redaksjonens «hale», der det ble framholdt at det kunne være mye i N.N. sitt framlegg, la dessuten grunnlag for at flere døler kanskje ville komme med sitt syn på saken, som i så henseende kunne gi mer «gratis-stoff» for ei ny lokalavis som nok slet med økonomien. I neste avis forelå da også et tilsvar på saken, men ikke til støtte verken for N.N. eller redaksjonen. Dette var kan hende også årsaken til den litt mer beskjedne plasseringen på side 3.

I et såpass lokalt forehavende for søndre del av Tromsø amt var det den gang som seinere, viktig å vise at det skulle speile lokalsamfunnet og folks interesser. Om det lyktes spesielt godt er vel mer tvilsomt; gitt avisas korte levetid. Første-sida i Avisen nr. 4 viser flere interessante redaksjonelle forsøk i så måte. De små notiser som blant annet fortalte om dårlig fiske for Bjarkøy og innkassering av 240 kroner i bøter for ulovlig salg av brennevin under handelsstevnet i Harstadsjøen sist sommer var nok godt lokalstoff. Mens eksemplet fra Bardu nok var mer perifert så var kan hende oppslaget om influensaepidemien i Trondenes som var gitt navnet «Lorenze» sett på som interessant. Lorenze var ikke spesielt kraftfull; på Grytlandet hadde man til i januar 1890 gått helt fri men fortellinger om sykdom og spredning var «godt stoff» også den gang.

Ibestad kreds av Norges Forsvarsforening

Aftenunderholdning på Tingstua i regi av Norges Forsvarsforening i Hamnvik i Ibestad. Annonse i Tromsø Amtstidende 20. desember 1889.

Opprettelse av en forsvarsforening i Hamnvik var kan hende heller ikke det mest fengende lokalstoff, men at redaksjonen så saken som svært alvorlig kan man ikke betvile, og i ettertid finner vi det svært interessesant.

20. desember 1889 ble det annonsert aftenunderholdning på tinglokalet i Hamnvik den 27. desember med musikk, prolog, «Nei» av Johan Ludvig Heiberg og Harald Schmidts «Kavalerichok».[4] Det kostet 1 krone i entré, og inntektene skulle gå til Ibestad kreds av Norges Forsvarsforening. Dette var som kjent under Emil Stangs første regjering og verneplikten var på tur å bli innført i nord. (Innført i 1897). I Ibestad kan vi derfor fastslå at dette var en sak verd å engasjere seg for og i – motsatt tilfellet var i for eksempel Trondenes.

Vedtektene for foreningen ble vedtatt i møte 8. desember 1889.[5] Avisen fulgte opp denne saken med stor flid. Snart fikk man vite at en del kvinner innbød til «basar med tombola» på tingstua fastelavns-mandag 17. februar 1890 til inntekt for foreningen. Disse var Jenny Blom, Agnes Borchgrevink, Johanne Dons, Anna Dybdal, Fredrikke Hansen, Elisabeth Haugan, Sofie Hekleberg, Ingeborg Johnsen, Malli Larssen og Otelie Opsiøn[6]. Men før det trykket Avisen det første avsnittet fra et «Flyveskrift» forfattet av premierløytnant i marinen F. Johansen med tittelen «Om et kraftig og tidsmæssigt Krigsskibs betydning for vort Forsvar», som ble avsluttet 13. februar.[7]

Man lette forgjeves etter resultatet av den bebudede basar hin februardag, men så får vi vite at den først skulle holdes 8. april 1890[8], som seinere ble utsatt til den 17.[9] Resultatet av basaren; noe over 300 kroner ble fordelt med 100 kroner til Ibestad krets av Norges Forsvarsforening, mens resten «tænkes anvendt til krigsskibet», som avfødte følgende kommentar: «Ibestads Kvinder har i Sandhed ære af sit Arbeide for Landets Forsvar.»[10] Interessant er det og å merke seg at ingen av de oppslagene Avisen hadde om foreningen var betalte annonser – alt ble basert på redaksjonelle kommentarer og artikler.

Det ser altså ut til at Ibestad utmerket seg som forsvarskommunen per C i nord. Hvorvidt dette kan slås fast rent vitenskapelig er vel mer tvilsom, men ser vi på Tromsø Amtstidende med redaktør Klinge i stolen, som det rene Venstres hovedorgan i Troms på denne tida, er det ting som kan tyde på dette. For der i gården var man ikke særlig bekvem med tanken på å få innført alminnelig verneplikt i nord. Redaktør Skaar forsøkte gjennom en utredning over mer enn ei halv avisside å argumentere for å få til en dialog om forsvarssaken de to avisene imellom. Det skulle vise seg å bli en vanskelig sak for Skaar. Klinge holdt fast på sin karakteristikk av forsvarsforeningsinitiativtagerne som «skjørtemennesker» og hevdet samtidig at å samle inn penger til et krigsskip, slik man faktisk var i gang med, var mot grunnlovens § 25.[11]

Fisk og eksport

Det falt selvsagt naturlig for Avisen, så vel som andre av de lokale og interlokale presseorgan på den tid å referere de mange fisketelegram som fløt inn i redaksjonene, om sild, torsk, sei og makrellfangster. Men i tillegg finner vi i dette særs lokale presseorganet en reportasje om mangelen på eksport av hyse til det store tyske markedet. Dette må sies å være særegent. Avisen presenterte blant annet en reportasje om hvordan man kunne øke eksportvolumet på iset stor hyse til Tyskland gjennom så enkle grep som å forbedre emballering og sørge for enhetlige vektenheter.[12]

Sparebankene

Ser vi på forholdet mellom Trondenes og Ibestad kommuner – er de beløp de respektive sparebankene rådde over per utgangen av 1889 ganske talende:

At man hadde mer enn 326 000 i forvaltningskapital i Hamnvik enn på Sama i Trondenes gir en pekepinn på næringsliv og økonomi de to storkommunene mellom. I den samme oversikten framgår at Ibestad-bankens årsfortjeneste var over 10.000 kroner mer enn det Trondenes-banken hadde hatt.

Lønn som fortjent

Da Ofotbane-anlegget stanset opp 23. april 1889 stanset også utbetalingen av tilgodehavender fra selskapet Pinn & Millet som sto for entreprisen. Avisen hadde snappet opp nyheten om at de nå ville utbetale sitt utestående til arbeiderne, som kunne henvende seg til «Herr Lund, Skovveien 50, Kristiania eller sersjant O. Dæhlie, Viktoriahavn». Dessuten føyde Avisen til at: «Det glæder os i Sandhet at se at Arbeiderne omsider skal faa sin surt fortjente arbeidsløn». Dessuten; det ville ha gledet redaksjonen enda mer om de betalte rente for gjelda fra 23. april og fram til kunngjøringen ble bekjentgjort 7. februar 1890. Med andre ord; en litt annen holdning enn hva folk oppfatter som ren Høyre-politikk.

Norsk selskap til skipbrudnes redning

De det ble sendt ut en sterk oppfordring til det norske folk om å støtte «Dannelsen af et norskt Selskab til Skibbrudnes Redning» trykket også Avisen oppropet, som var undertegnet i Kristiania 28. februar 1890 av C. Gunnestad, N.P. Gielstrup, Chr. Møller, Heinr. Scheller, Chr. Thorbjørnsen, Oscar Tybring og sekretær N. Aars. Redaksjonen kommentar gikk i korthet ut på at dette var en sak alle burde være med og støtte.

Spaltefyll

Etter hvert som det nærmet seg slutten for avisa Avisen, kan det synes om at det ble mindre og mindre med «godt stoff». Men morsomheter var jo alltid morsomt, og etter som begrepet farget enda ikke var oppfunnet, så fylte man på med sånt som at «Inden du gifter dig, sørg for at du har lidt mer end dit kne, at lade din hustru sidde på». «For at vinde et væddemaal om 5 Doll stangede Negerslaaskjæmpen «Big Sir» en oxe i hjel. (…) Der saaes en liden kul i Negerens Pande, men han følte ingen smærte. (…) Musklerne i hans Arme, Skuldre og Bryst staar i knuder», og «Gammelt Kjød bliver hurtig mørt, naar der for hvert Kilo tilsættes en spiseskje kornbrændevin».

Turistlandet Norge

En petit i april forteller om en framsynt redaktør. Da hadde han sporet opp at professor F. Adler holdt festtalen for den tyske keiser på hans fødselsdag. Talen hadde i stor grad dreiet seg om keiserens opplevelser av det formidabelt naturskjønne Norge, som ifølge redaktør Skaar vakte større og større oppmerksomhet rundt omkring i Europa[13]. Det var vel derfor naturlig at det ble fattet interesse for denne trafikken, som gjennom organisert virksomhet kunne skape nye verdier for den som hadde midler og så utviklingsmulighetene. Da den stort anlagte turistutstillingen i Stavanger sommeren 1890 nærmet seg, fanget dette også redaktør Skaars interesse, som blant annet meldte at ved utgangen av april hadde 150 utstillere meldt seg.[14]

Da Avisens Kristiania-korrespondent ga til kjenne hva han mente om betydningen turismen kunne få i en rapport omkring Turistforeningens arbeide gjennom utsagnet: «Tromsø Amt har (…) nogle af Norges største Naturskjønheder at byde paa, og der burde vel gjøres lidt for at faa disse noget mer tilgjengelige for den store udenlandske Turistskare». Dette var «gefundenes Fressen» for redaktør Skaar, som gjennom å peke på Nordkapp som det nordlige Norges eneste bidrag til turist-trafikk nord for Dovre, forsøkte å vise hvilke andre severdigheter landsdelen med stolthet kunne bidra med. Jovisst tok Nordkapp-turistene en del små opphold i Nordland, men «Heri Troms Amt indskrænker det hele sig til, at Turisterne undertiden stopper lidt i Harstad for at bese Trondenæs kirke og til et faa Timer langt Ophold i Tromsø, hvor Lappeleiren i Tromsdalen beskues».

Redaktørens frustrasjon, ja indignasjon over at intet var forsøkt gjort for å framsnakke regionens mange severdige landskap, kultur og kulinariske opplevelser, gir oss en pekepinn på hans evner til å se mulighetene i landet som bare lå der. Hans påpekning om at dampskipene så absolutt burde gå inn til Sjøvegan som på sin side måtte kunne få til en transport per lette hestekarjoler gjennom Salangsdalen, Bardu, Målselv og Målsnes. Dette blant mer, mente han måtte kunne bli blant prioriteringene for en blivende turistforening i Troms, som han så for seg kunne komme i stand gjennom et samvirke mellom ordførerne i Trondenes, Målselv, Bardu og Salangen.[15] Så kan vi bare undres over at han ikke tok med storkommunen Ibestad, som den gang omfattet både Grovfjord, Gratangen og Lavangen med fjorder, fjell, sjøer og fossefall i tillegg til Rolla og Andørja.

Siste-utgaven

Den siste utgaven av Avisen som er digitalisert av Nasjonalbiblioteket, kom på gata 20. juni 1890. Men i Tromsø Amtstidende nr. 25 kunne man torsdag 3. juli lese følgende «Bladet «Avisen» udkommer antagelig for sidste Gang Fredag førstkommende. Bladet har i seneste tid ført en kummerlig Tilværelse og livnæret sig væsentligst ved Avfald fra «Senjens Folkeblad»s literære Husmandskost – og den skal ikke længe holde Liv i nogen. Vi beklager det Stakkels Skinds skjæbne.» Av dette forstår vi at det kan ha kommet ett nummer til av Avisen. Men så kom denne notisen i Tromsø Amtstidende nr. 27 for 17. juli 1890 under overskriften "Hr. Redaktør Klinge, Harstad": «Idet jeg herved i dybeste Ærbødighed bringer Dem min bedste Tak for Deres Notis om min reise til Sibirien, vil jeg ikke undlade at meddele, at jeg fra 18de Juni 1890 intet har med "Avisen" at gjøre. P.t. Opsk. "Jonas Lie" 4de Juli 1890, Johannes Skaar.» Dessverre er nr. 26 av Tromsø Amtstidende ikke blitt digitalisert, så vi har ingen mulighet for å sjekke gehalten i Klinges spydigheter - ut over den Skaar gir oss innsikt i.

Redaktøren emigrerte

I henhold til emigrantprotokoll nr. 32 fra Trondheim skal «ugift redaktør Johannes Skaar» den 9. juli 1890 ha kjøpt og betalt billett med D/S Hero til Amerika – der målet var Escanaba i Michigan.[16] Her studerte han teologi og ble prest i metodistkirken.[17]

Se også

Kilder

  • Avisa Avisen januar – juni 1890.
  • Oberst E. Frisvold: «Aviser i Harstad på 1800-tallet» i Harstad Tidende 9. juli 1959
  • Samtale med Tore Barlien, Hamnvik, Ibestad.
  1. Oberst E. Frisvold - 1. juli 1959
  2. Oberst E. Frisvold - 9. juli 1959
  3. Informasjon fra Tore Barlien, Hamnvik.
  4. Tromsø Amtstidende 20. desember 1889.
  5. Avisen 30. januar 1890.
  6. Avisen 30. januar 1890.
  7. Avisen 6. februar 1890.
  8. Avisen 20. mars 1890.
  9. Avisen 15. april 1890.
  10. Avisen 18. april 1890.
  11. Avisen 25. april 1890.
  12. Avisen 13. februar 1890.
  13. Avisen 15. april 1890.
  14. Avisen 3. mai 1890.
  15. Avisen 3. mai 1890.
  16. https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000105490.
  17. Oberst E. Frisvold - 1. juli 1959.