Forside:Målselv kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Målselv»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Bardu • Målselv • Sørreisa • Dyrøy • Tranøy • Torsken • Berg • Lenvik

Om Målselv kommune
1924 Malselv komm.png
Målselv kommune i Troms og Finnmark fylke (før 2020 i Troms) grenser til Lenvik, Balsfjord og Storfjord i nord, Kiruna i Sverige i øst, Bardu i sør og Sørreisa i vest. Administrasjonssenteret er Moen.

Kommunen har navn etter Målselva, og ble utskilt fra Lenvik kommune i 1848. I 1925 ble Øverbygd kommune utskilt fra Målselv, og i 1964 ble den gjeninnlemma. Samme år fikk Målselv overført områder på vestsida av Aursfjorden fra Malangen kommune. To år senere ble Sørelvmo overført fra Balsfjord kommune.

Målselv er den største skogbrukskommunen i Troms, med omkring halvparten av fylkets avvirkning. Den er også den nest største jordbrukskommunen i fylket etter oppdyrka areal. Det finnes noe industri, som særlig er knytta til primærnæringene.

Bardufoss flyplass ligger i kommunen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Jon Arne Lian, fra Våre falne.

Jon Arne Lian (født 11. april 1892 i Leksvik, død 23. oktober 1940 utenfor Landegode) var først underoffiser, redaktør, Ap- og NKP-politiker, seinere sogneprest. Han døde i Hurtigrutens første krigsforlis.

Han var sønn av gårdbruker Karl Andersen Lian (1846–1919) og Marie Isaksen f. Skjærsettrø (1851–1940) på Lian (gnr. 80). Etter å ha fullført underoffiserskolen i Trondheim i 1913 og plikttjeneste som sersjant gikk han for fullt inn i arbeiderbevegelsen som redaktør av Indtrøndelagens Socialdemokrat fra 1915 til 1917, journalist i Bratsberg-Demokraten fra 1917 til 1920 (og fungerende redaktør for et trettitalls numre i 1919) og journalist i Fremtiden fra 1920. Han ble redaktør i Fremtiden i 1922, men mistet den jobben da han i 1923 gikk med Norges Kommunistiske Parti. I 1924 ble han redaktør av deres partiavis Buskerud-Arbeideren til den gikk inn i 1925.

Lian var leder i Drammen Arbeiderparti, medlem av Drammen bystyre og skolestyre og leder i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund i Buskerud. I tillegg var han som mange i arbeiderbevegelsen esperantist.   Les mer …

Nordang Rossvoll, som var bestyrer for Bøndernes Kooperative Handelslag fra 1925, ble fylkeslagets formann i 1928.
Forløperen til Troms Kooperative Fylkeslag ble stiftet mandag den 20. april 1908 i Tromsø under et fellesmøte arrangert av kooperative handelslag i Tromsø stift. Møtet var sammenkalt for å drøfte hva lokalforeningene nordpå burde foreta seg i forbindelse med det økende presset fra motstanderne av den kooperative ide. Hvor mange kooperative foreninger det var i Tromsø stift, som den gang omfattet alle de tre nordnorske amtene, har vi ikke funnet ennå, men på møtet i Tromsø møtte det representanter fra sju lag, fra Narvik i sør til Nordreisa og Lyngen i nord. Kravet overfor landsforeningen ble å få et engroslager i Trondheim.   Les mer …

Ole Kallem (bilde skannet fra boka om Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag 25 aars minne (1891-1915).
Ole Kallem (født 1813 i Sand i Ryfylke – død i mars 1885 i Skien) var en husmannssønn som ble landskjent misjonær (emissær) og avholdsagitator for Det Norske Totalavholdsselskap. I 1879 stiftet Oscar Nissen Trondhjems og omegns totalafholdsforening der Kallem var tilstede og ble inspirert til å agitere for avholdssaken. Det fortelles at Kallem stifta over 100 avholdsforeninger over det ganske land, og når en betenker at dette skjedde i løpet av hans siste sju leveår, blir man imponert, ikke minst med tanke på tidens kommunikasjonsmidler. Det var for øvrig Kallem som i forbindelse med at Lånke lag av D.N.T. ble stifta, også førte Enok Berg inn på avholdssporet, da vekkelsen gikk opp Stjørdalen på 1880-tallet.   Les mer …

Byste av Ole Reistad (1898-1949) i skolegården ved Furuset skole i Oslo. Her har den stått siden 1991, den sto tidligere inne i aulaen. Den er en dublett av Joseph Grimelands tilsvarende byste på Bardufoss fra 1958.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Tørst svartbjørn på besøk i "Slappkista" i Little Norway

Ole Imerslun Reistad (født 26. juni 1898 i Kristiania, død 22. desember 1949) var idrettsmann, flyger og offiser, oppvokst på Furuset i det daværende Aker (i dag Oslo, bydel Alna). Reistad var sønn av gårdbruker og handelsmann Christen Reistad (1862–1950) og Gudborg Imerslun (1866–1946). Foreldrene dreiv rundt 1900 gården Lerdal, men kjøpte noen år seinere Nedre Stubberud. Ole Reistad ble i 1927 gift med Bergljot Huseby (1900–1990), og de fikk barna Ole, Ragnhild og Kjell.Reistad var sjef for Little Norway, Hærens og Marinens flyvåpens felles treningsleir i Canada, under krigen. Etter krigen ble han utnevnt til oberst og sjef for Luftkommando Nord ved Bardufoss flystasjon, en posisjon han hadde fram til han døde av sykdom i 1949. Reistad tok med seg svartbjørnbinna «Funny» med to unger («Per» og «Pål»), som nordmennene hadde fått i gave fra kanadiske venner.Det finnes flere veier og gater i Norge som er oppkalt etter ham.

Reistad er gravlagt ved Østre Aker kirkegård i Oslo.   Les mer …

Terje Nilssen satt i ledelsen for Indre Troms Samvirkelag i nær 27 år..
Foto: Johannes Irgens
Terje Nilssen er en pensjonert «samvirkelagsbestyrer», født 15. desember 1929Ranem i Målselv kommune. Gift med Petra (1927) i 1953. Datteren Torunn ble født 1966. Han tok utdannelse innen bedriftsøkonomi og revisjon og var både kasserer og revisor innen han ble driftsleder og disponent i Indre Troms Samvirkelag. Hans samfunnsengasjement må sies å være i overkant av gjennomsnittet – også mens han ledet konsortiet ITS sammen med 200 medarbeidere som hadde en omsetning på en halv milliard. Idrettslag, Rotaryklubben, fritidslivet og familien har alle nytt godt av mannen med det store og mangesidige engasjementet. I kooperasjonen han har lagt ned 33 registrerte årsverk. Hvor mange reelle årsverk det er blitt vet han neppe sjøl heller. Det tar tid å bygge virksomhet, også sammen med andre i «det store kooperativet». I hans tid ble ITS både bilforhandler, og bolighusbygger.   Les mer …

Personalet ved Indre Troms Auto AS 1998
Indre Troms Auto var del av Indre Troms Samvirkelag. Samvirkelaget startet i 1982 sin bilvirksomhet med salg, verksted og bensinstasjon under selskapet Indre Troms Auto AS (ITA). Det hele startet med at firma Th. Eilertsens BilforretningSetermoen ble lyst til leie. Samvirkelagets administrasjon og styre fant at dette kunne være et godt bein å stå på for den allerede veletablerte kooperasjonen på Innlandet. Virksomheten ble utvidet både på vareutvalg og omsetning. Men bilbransjen og kapitalvaremarkedet er mer konjunkturavhengig enn brød og melk, så virksomheten ble fusjonert med og flyttet til Forbrukersamvirket NORD i Tromsø. Indre Troms Auto kom som et resultat av det behov i markedet som oppsto ved at en privat aktør ville legge inn årene. Administrasjonen så det som sin plikt å fremme lagets virksomhet. Det ble tilsagt interesse, og laget fikk tilslaget på leie av forretningen. Dertil ble det klarlagt at laget ville få tilslaget som Nissan-forhandler i distriktet. Da disse formalia var blitt i orden, ble saken lagt fram for et samlet styre og representantskap, som godkjente planene. Den 9. august 1982 var ITS i gang.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Målselv kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler