Helge Ingstad
Helge Marcus Ingstad (født 30. desember 1899 i Meråker, død 29. mars 2001 i Oslo) var jurist, forfatter og oppdager. Han var særlig kjent for, sammen med kona Anne Stine, å ha ledet utforskningen ved L'Anse aux Meadows på Newfoundland på 1960-tallet, som ga ny kunnskap om den eneste kjente norrøne boplassen på det amerikanske kontinentet.
Familie
Helge Ingstad var sønn av stadsingeniør Olav Ingstad (1867–1958) og Olga Marie Qvam (1869–1946), og var gift med arkeolog Anne Kristine (Stine) Stolt Moe (1918–1997).
Han var oldebarn av trelasthandler og politiker Marcus Pløen (1778-1836), sønnesønn av jusprofessor Marcus Pløen Ingstad (1837–1918), og bror til drakthistorikeren og etnologen Gunvor Ingstad Trætteberg (1897-1975), som var gift med heraldiker Hallvard Trætteberg (1898–1987), og diplomaten Kaare Ingstad (1901-1999)
Liv og virke
Helge Ingstad ble født i Meråker, men familien flyttet senere flere ganger. Fra 1905 var han bosatt i Bergen, da faren bla stadsingeniør i byen. Ved folketellingen i 1910 er familien oppført på adressen Kalvedalsveien 10. Ingstad tok examen artium på latinlinjen ved Bergen katedralskole i 1918, og begynte deretter å studere jus i Kristiania. Han ble cand. jur. i 1922.
Etter å ha vært dommerfullmektig ved Stjørdal og Verdals sorenskriveri åpnet han i 1924 sakførerpraksis i Levanger. Praksisen var vellykket, men han ønsket å oppleve villmarksliv i praksis, og i 1926 dro han til Canada, etter et kort studieopphold i Paris. Han ble i Canada i fire år, hvor han blant annet levde på tundraen, først sammen med indianere, senere alene. Tilbake i Norge skrev han boka Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere, som ble populær og oversatt til flere språk.
Etter at Nordøst-Grønland under Grønlandssaken ble okkupert i 1931 gjennom en privat norsk aksjon, og deretter bekreftet av den norske regjering, ble Ingstad i 1932 utnevnt til sysselmann for det okkuperte landet. Etter at den internasjonale domstolen i Haag i 1933 fastslo at det okkuperte området skulle forbli dansk, ble Ingstad i stedet utnevnt til sysselmann på Svalbard, en posisjon han hadde til 1935 (sommeren 1947 var han for øvrig tilbake på Svalbard på et kort opphold som vikarierende sysselmann).
Ingstad ble internasjonalt kjent for å ha ledet åtte arkeologiske ekspedisjoner i årene 1961–68 til L'Anse aux Meadows på Newfoundland i Candada sammen med kona Anne Stine. De fant blant annet flere torvbygde langhus og typisk norrøne gjenstander, og støttet av C-14 dateringer kunne de dermed påvise en førkolumbisk, norrøn boplass i Nord-Amerika. Oppdagelsene var først omstridt, men fikk senere allmen anerkjennelse. Ingstad dokumenterte selv oppdagelsene med film og foto, i tillegg til flere publikasjoner fra ekteparets side.
Ingstad ble tildelt Gunnerusmedaljen i 1985, og utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1965, fikk kommandørkorset i 1970 og storkorset i 1991.
Ettermæle
I et minneord i Aftenposten 30. mars 2001 av Jan E. Hansen, ble Ingstad beskrevet slik (utdrag):
| Han gjennomlevde hele 1900-tallet. Han ble født før det begynte, og døde etter at det ebbet ut. Han førte sitt eventyrlige målbevisste og vitenskapelige banebrytende liv i et paradoksalt parløp med verdenshistoriens mest omskiftelige epoke: I levende live ble han et monument over en samtid han aldri levde i takt med. Nasjonens helter tilhørte 1800-tallet da Helge Ingstad var gutt. Selv ble han alle gutters helt med "Pelsjegerliv" i 1931. Siden ble han en av få nordmenn av internasjonal betydning, og vant gradvis høyere ry under flere tiårs vedvarende inntog av nye helter i vår mediebevissthet. | ||
I 2001, to måneder før Ingstad døde, ble et minnesmerke over Anne Stine og Helge Ingstad, utført av Nils Aas, avduket av kong Harald utenfor Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Minnesmerket har teksten De oppdaget vikingenes Amerika.
Helge Ingstad er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo sammen med svigersønnen Edwin Alstergren Sandberg (gift med Ingstads datter Benedicte), og tre yngre familiemedlemmer, men ikke kona Anne Stine, som døde noen år før ham.
En av Sjøforsvarets fregatter i Fridtjof Nansen-klassen var navngitt etter Ingstad; F-313 KNM «Helge Ingstad» (i tjeneste fra 2009 til 2018).
Kilder
- Aftenposten 30. mars 2001: minneord over Helge Ingstad av Jan E. Hansen.
- Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
- Helge Ingstad på Digitalt museum.
- Helge Ingstad på KulturNav
- Helge Ingstad – Norsk biografisk leksikon
- Helge Ingstad i folketellingen for Bergen 1910
- Helge Marcus Ingstad i Historisk befolkningsregister.
|
På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene. Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten. |