Henrik Irgens (1899–1938)
Henrik Irgens (født 25. januar 1899 i Kristiania, død 9. juni 1938 samme sted) var apostolisk administrator i Det apostoliske vikariat Oslo.
Han var sønn av utenriksminister Johannes Irgens (1869–1939) og Lilla Minda Marie Gulbranson (1872–1938).
Etter studier i Paris konverterte han til katolisismen i 1918. Han ble diakonvia av biskop Johannes Olav Smit den 27. september 1925, og prestevia 1926. Han ble samme år innskrevet ved Accademia Ecclestiastica, som er den pavelige diplomatskole. Som sønn av en utenriksminister og bror av ambassadør Francis Irgens er ikke dette noe overraskende vei, men allerede året etter tok han karriere en annen vending.
I september 1927 ble Irgens sendt til Bergen som kapellan i St. Paul menighet. Der var han til juni 1929. Han flytta da til Oslo, der han ble vikariatssekretær. Han ble samtidig redaktør i St. Olav, noe han var til sin død. I oktober 1930 døde Olaf Offerdahl, og Irgens overtok som apostolisk administrator. Den katolske kirke i Norge var da organisert som det apostoliske vikariat Norge. Offerdal hadde vært apostolisk vikar, men Irgens fikk den lavere tittelen administrator. I 1931 ble kirken i Norge delt i tre, og Irgens fortsatte som administrator i Oslo. Han skal ha gjort en god jobb, men allikevel ble Jacob Mangers utnevnt til apostolisk vikar i 1932; han ble senere biskop da Oslo katolske bispedømme ble oppretta i 1953. I september 1932 ble Irgens pavelig husprelat, og fikk tittelen monsignore.
Etter en kort tid som vikariatssekretær under Mangers ble Irgens i november 1932 konstituert sokneprest i St. Birgitta menighet i Fredrikstad. Der var han til januar 1934, da han ble provikar under Mangers. I januar 1934 ble han så igjen vikariatssekretær, og i november samme år ble han sokneprest i St. Olav domkirkemenighet i Oslo. Han hadde det kallet til sin død.
Henrik Irgens ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Litteratur
- Henrik Irgens på Den katolske kirkes hjemmeside.
- Bratberg, Terje: Johannes Irgens i Norsk biografisk leksikon.