Herman Colbjørnsen (1727–1794)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Herman Colbjørnsen (1727-1794)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Herman Colbjørnsen eide Mariboegården i Prinsens gate i Oslo. Bygget er nå revet.
Foto: Vilhelm Scheel (omkr. 1895).

Herman Colbjørnsen (født 1727 i Odalen, død 27. november 1794) var lagmann i Christiania fra 1774 til 1794.

Embetskarriere

Colbjørnsen ble utnevnt til lagmann 11. november 1774.[1]

Han ble student i 1747 og studerte historie, filosofi og matematikk i utlandet. Han avla juridisk embetseksamen 8. mars 1759. Colbjørnsen hadde deretter nye studieopphold i utlandet, bl.a. i Strasbourg. Han vendte tilbake til København i 1762 og fikk 16. august 1763 ekspektanse på Hedemarken sorenskriveri. Han var sorenskriver i Aker fra 11. august 1765 til 1773. Han ble auscultant assessor i Overhoffretten fra den 5. juni 1767 og virkelig assessor fra 2. mai 1768. Den 25. februar 1773 ble han assessor i Høyesterett. Han ble utnevnt til lagmann året etter.

Fra 1777 til 1794 var han borgerrepresentant i Generalinnkvarteringskommisjonen.

I 1784 var han kst. stiftamtmann i Christiania.

Colbjørnsen hadde tittel av virkelig justisråd fra 21. oktober 1774, etatsråd fra 1. mars 1779, og var fra 21. november 1788 virkelig etatsråd og fra 18. juni 1790 konferensråd.

Familie

Herman Colbjørsen ble døpt 27. august 1727 i Odalen[2] og døde 27. november 1794. Faren, Ole Colbjørnsen (d. 1754), var en slektning av sokneprest Colbjørn Torsteinsen (far til Hans, Christian og Edvard Colbjørnsen). Moren het Birte Olsdatter og var fra gården Opset.

Colbjørnsen ble 12. oktober 1773 gift i Christiania med Emerentze, f. Carlsen, f. 17. august 1738, d. 8. mai 1802, datter av den rike kjøpmann i Drøbak, Christen Carlsen og hans første hustru Helene Tobiesen. Hun var enke etter auksjonsdirektør Peter Henrik Barckley (d. 1770). Det var ingen barn i ekteskapet mellom Colbjørnsen og Emerentze Carlsen.[3]

Foreninger m.v.

Colbjørnsen var medlem av en rekke kommisjoner. Han bidro til opprettelse av legater til Den matematiske skole og Katedralskolen i Kristiania, til bygdemagasiner i Solør og Trysil og til fattigkassene i Kristiania, Bærum og Trysil.

Fra 5. oktober 1772 var han medlem av Det norske Videnskabers Selskab.

Bosted

Herman Colbjørnsen eide huset med senere adresse Prinsens gate 20 (Mariboegården). Bygget er revet og tomten inngår nå i Telegrafgården.

Referanser

  1. 10. november hos Arild Falk-Jensen og H. Hjort-Nielsen: Candidati og examinati juris 1736-1936, Candidati politices 1852-1936, Candidati actuarii 1922-1936, København 1954-1958.
  2. 20. august hos Arild Falk-Jensen og H. Hjort-Nielsen: Candidati og examinati juris 1736-1936, Candidati politices 1852-1936, Candidati actuarii 1922-1936, København 1954-1958.
  3. Langes embetskalender, i Riksarkivet. S. H. Finne-Grønn: «Colbjørnsen, Herman», i Norsk Biografisk Leksikon, bd. III, Oslo 1926, s. 74ff.


Fiat-justitia medium.jpg Herman Colbjørnsen (1727–1794) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.