Hillel David Lie
Hillel David Lie (født 10. oktober 1906 i Kristiania, død 3. september 1943 på Trandumskogen) var kelner i Oslo. I desember 1942 forsøkte han å rømme til Sverige, men ble arrestert. Fordi hans far var jøde bestemte de tyske okkupasjonsmyndighetene raskt at de skulle bruke ham for å statuere et eksempel, og han ble derfor henretta på Trandumskogen.
Han var sønn av bokbindersvenn Carlo Wictor Lie (1871–1935) og Beathe Marie Lie f. Jensen (f. 1864). I 1910 finner vi familien bosatt i Deichmans gate 10. Det var da fire barn i huset; Hillel David var yngst, og hadde tre eldre søstre.[1]
Den 27. april 1935 ble han gift med Ingrid Michaelsen,[2]. I lysinga for ekteskapet er hun oppført som «tilskjærerske».[3] De fikk sønnen Terje omkring 1938.
Han gikk hotellfagskole, og jobba som kelner i Oslo. Han var medlem av Oslo kelnerforening, avdeling 10 av Norsk hotell- og restaurantarbeiderforbund.
Farens navn var opprinnelig Feinsilber, og han var jøde. Dermed ble Hillel David Lie klassifisert som «halvjøde» av nazistene. I og med at han ikke var «heljøde», og at han var gift med ei ikke-jødisk kvinne, kunne han ha overlevd krigen. Andre med liknende situasjon, og til og med «heljøder» som var gift med ikke-jødiske kvinner, unngikk å bli deportert til konsentrasjonsleir og overlevde krigen. Men dette kunne man ikke være sikker på, og familien valgte derfor å forsøke å flykte til Sverige i begynnelsen av desember 1942. På Mysen stasjon foretok politiet en kontroll, og da de påtraff Hillel David Lie uten grenseboerbevis ble han arrestert. Hans kone og sønn hadde gjemt seg på toalettet, og merkelig nok ble de ikke oppdaga. De kom seg dermed unna, og kryssa grensa til fots den 13. desember 1942.
Lie ble først sendt til fengselssykehuset i Åkebergveien i Oslo. Det er ikke kjent hvorfor dette skjedde, men muligens hadde arrestasjonen vært brutal. Der var han en kort tid, inntil han den 18. desember ble overført til Grini med fangenummer 5768. Han ble ført inn i registrene som Hillel David Lie Feinsilber. Gestapo hadde fatta interesse for saken, og sørga for å bruke det jødiskklingende navnet. Per Foss fortalte i sin bok om Grini at Lie ble mishandla på leirsjef Julius Denzers kontor.
Den 13. mai 1943 ble han framstilt for SS- und Polizeigericht Nord, der han i sak 104/43N ble dømt til døden for fluktforsøk. Dommen ble straks referert i avisene, men det skulle ta tid før henrettelsen ble utført. Dette var uvanlig, normalt kom kunngjøringene i forbindelse med henrettelsen. Alt tyder på at det var hans jødiske opphav som var årsaken til dette.
Den 3. september 1943 ble han kjørt til retterstedet på Trandum sammen med tre andre dødsdømte: Jean Richard Monclair (forstyrring av samfunnsordenen), Marius Nikolai Karlsen (kapring av postbåt og tyveri av tysk feltpost) og Karsten Løvstad (drapet på grensepolitikonstabel Arne Hvam). De fire ble henretta ved skyting, og lagt i det som senere ble registrert som grav nr. 2 på Trandumskogen.
Referanser
- ↑ Hillel?? Lie i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ «Navn : Ekteskap» i Dagbladet 1935-04-25. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ «Navn: Lysinger» i Dagbladet 1935-04-09. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kilder
- Hillel Lie i Historisk befolkningsregister.
- Bruland, Bjarte: Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse. Utg. Dreyer. Oslo. 2017. ISBN 978828265142.
- Dødsannonse over Hillel David Lie, Aftenposten 1944-01-07. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dødsannonse over Hillel David Lie, Arbeiderbladet 1945-07-18. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Medby, Johan: Norsk hotell- og restaurant-arbeider-forbund : 1931-1951. Oslo. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nøkleby, Berit: Skutt blir den- : tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945. Utg. Gyldendal. Oslo. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1950, bd. 3 Digital versjon på Nettbiblioteket.