Hjelp:Tabeller (bruke)

Fra lokalhistoriewiki.no DEV
Hopp til navigering Hopp til søk
Eksempel på hvordan tabeller kan brukes for å skaffe oversikt over husnummer, bygninger og kort eiendomshistorikk. Her er eksempelet Storgata i Oslo.

Tabeller er en oversikt over hvordan man bruker og leser tabeller på Lokalhistoriewiki.

Vi har også en veiledning om hvordan man lager tabeller.

Å lese tabeller

For mange tabeller på wikien trengs det ikke noen generell veiledning; hvis det er spesielle ting i tabellen man må vite om må det forklares sammen med tabellen. Men vi har mange sorterbare tabeller, og der er det greit å få en veiledning.

For å sortere en tabell, klikk i en av rutene i overskriftsraden. Tabellen sorterer seg da etter den kolonna - f.eks. sted eller årstall. Trykk en gang til på samme sted for å få omvendt rekkefølge (Å-A, sist–først)

Det er også mulig å sortere på flere kolonner samtidig, for eksempel å sortere på sted, og så få oppføringene kronologisk innafor hvert sted. La oss si art vi har en tabell med de tre kolonnene År, Sted og Hendelse. For å sortere etter flere kriterier samtidig, holder du nede shift-tasten, og trykker i overskriftsraden. Rekkefølgen har betydning her: Trykker du først År og så Sted, vil du få en kronologisk liste der stedene kommer opp alfabetisk. Trykker du først Sted og så År vil du få en geografisk sortert liste der hendelsene står kronologisk under hvert sted.

Å bruke tabeller

Med bruk av tabeller tenker vi først og fremst på dette fra et skribentsynspunkt: Hva kan du som skribent på Lokalhistoriewiki bruke tabeller til.

Tabeller er praktisk for å framstille strukturert informasjon. Vi kan ta fram noen hovedtyper tabeller, med lenke til artikler hvor du finner eksempler på dem.

  • I artikkelen Storgata (Oslo) finner du en tabell over eiendommer langs gata. Den er ikke sorterbar, for det er såpass mye fritekst at det ikke fungerer. Her brukes tabellen for å samle basisdata, fritekstinformasjon og bilde på en ryddig måte. Dersom dette settes opp kun som fritekst, vil det være vanskelig å få bildene til å henge sammen med teksten, fordi forskjellig skjermtyper og -størrelser gir ulike resultat.
    Eksempel på tabell som viser deltakerne i Operasjon Martin (Red). Tabellen gjør det enkelt å sette inn bilder og kort informasjon om personene. Lenkene viser til utdypende artikler om de enkelte personene.
  • I artikkelen Operasjon Martin (Red) er det en tabell over deltakerne i militæroperasjonen. Den er i utgangspunktet sortert på etternavn, men kan sorteres på andre kriterier, for eksempel deltakernes fødselsår. Her brukes tabellen ikke bare for å få informasjonen til å henge sammen, den gjør det også lettere å hente ut sortert informasjon. Hadde deltakerlista stått bare som fritekst ville det ikke vært mulig å se på dem i andre rekkefølger.

Jo mer strukturert informasjonen er, jo enklere vil det være å bruke tabeller for å presentere den. Og når det gjelder sorterbare tabeller, er det spesielt viktig at man standardiserer informasjonen mest mulig. For eksempel bør man ikke skrive 'gard' i et felt og 'gård' i et annet, for da vil ikke de bli sortert sammen.

Å hente ut informasjon

Tabellene i wikien er laget slik at det er mulig å hente ut informasjonen til bruk i andre applikasjoner på en enkel måte. Et vanlig eksempel er at man ønsker å jobbe med statistiske data, og vil ha dem inn i et regneark, f.eks. i Excel. Da er det bare å åpne et tomt regneark, markere de delene av tabellen man vi ha i wikien, kopiere (CTRL-C eller høyreklikk og kopier), og så lime inn i regnearket (CTRL-V eller høyreklikk og lim inn). Dermed kan man bruke regnearkets muligheter for mer avansert analyse av data. Eventuelle lenker i tabellen blir tatt med over, så man har fortsatt en direkte forbindelse til stoffet på wikien.

Ved å bruke regneark kan man også få ut grafer og diagram, og disse kan lagres og lastes opp som bilder i wikien. Et eksempel på dette finnes i artikkelen om folketellinger. Her er det en tabell som viser folketallet. Ved å kopiere dette over til et regneark, og fjerne de to linjene som ikke har folketall (1870 og 1885) er det enkelt å bruke malene i regnearket for å lage et diagram. Dette er lagra og lasta opp på wikien, slik at man får ei grafisk framstilling av befolkningsveksten. På denne måten slipper man å taste inn informasjonen på nytt – man sparer tid, og ikke minst blir det mindre risiko for feil.