Horg (kultsted)

Et horg er et kultsted for utøvelse av ritualer i den førkristne norrøne religionen, og er spesielt knytta til offerhandlinger. Horget kan enten være en form for bygning, eller et spesielt sted i naturen som var egna for religiøse handlinger. I hovedsak mener man at ved horg utførte man ritualet utendørs, mens man ved hov utførte dem innendørs. I sagalitteraturen er også større bygninger omtalt som horg enkelte steder, så det ser ut til at betegnelsene gikk noe om hverandre. Ordet hǫrgr betyr 'steinsetting', 'haug' eller 'røys', og dette kan tyde på at det opprinnelig var betegnelsen på et enkelt kultsted, som så kan ha blitt større og allikevel fortsatt ha blitt omtalt som horg. Det kan også være andre nyanser som er ukjent for oss; sagaenes poetiske språk er ikke alltid presis nok til at det er mulig å være sikker.

Tolkninger

I diktet Hyndluljod sies det at Ottar bygde et horg av steiner, hvilket stemmer godt med betydningen 'steinsetting', Steinene glinset rødt av blod fra fe som ble ofra. I Håvamål nevnes det at æsene (gudene) bygde hov og horg, og i Gylvaginning skrev Snorre Sturlason at æsene bygde gudinnenes bolig, Vengolv, og at dette var et horg. Som vi ser brukes ordet horg her om alt fra en steinsetting til en gudebolig. Filologen Finnur Jónsson mente at Snorres bruk av ordet pekte mot at horg ble brukt om hellige steder for gudinner, men religionshistorikeren Gro Steinsland påpekte at det finnes stedsnavn som Odinshorg og Torshorg i Sverige, hvlket tyder på at det ikke er guddommens kjønn som utgjør forskjellen.

Den danske arkeologen Olaf Olsen tolka det slik at horget opprinnelig var et utendørs kultsted, og at man i enkelte tilfeller har satt opp en bygning der. Dette er noe som er kjent fra andre religioner, også fra kristendommen. Når et kultsted i naturen, for eksempel en kilde som blir ansett som hellig blir svært populært, er det naturlig at utvides eller oppgraderes. I Norden, med vårt kalde klima, kunne dette være avgjørende for om stedet kunne brukes hele året eller ikke. Det kan også være økonomiske forklaringer, ved at et samfunn med lite ressurser først må nøye seg med et horg, og så senere oppfører en bygning samme sted. Dersom navnet har rukket å feste seg, kan denne komme til å bli omtalt med det gamle navnet horg.

Arkeologi

Det er svært vanskelig å påvise et horg i betydningen kultsted i naturen. Man har spor etter bygninger som kan ha vært hov, og vi har en rekke stedsnavn som peker mot at et hov har stått på stedet. Men steinsettinger, hauger og røyser er det vanskeligere å definere dersom man ikke også finner kultgjenstander på stedet.

Et eksempel på noe som godt kan være et horg er veet på Ranheim i Trøndelag, som ble gravd ut i 2010. Her fant man en tilnærma rund og nokså flat steinsetting på omkring 15 meter i diameter, med flate heller på toppen. I midten var det ei trekasse der det lå kokestein, og mellom disse fant man rester etter tenner og kranier fra mennesker. Det var rester av en bygning rett ved, som man har tolka som et hov som hadde blitt reist over horget. Lave steingjerder markerte trolig en vei fra et lavereliggende områder nær sjøen til horget og hovet, muligens en prosesjonsvei. Det ser ut til at steinsettinga ble dekt til med jord med vilje, muligens for å beskytte det hellige stedet da de som bodde der av en eller annen grunn måtte forlate området.

Litteratur og kilder

• Horg (kult) på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Horg - i norrøn religion i Store norske leksikon.