Humlehagen Nedre (Øvre Eiker, 180/29)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Nedre Humlehagen er en eiendom under gården Sønju i Bingen i Øvre Eiker kommune. Den var trolig en del av den eiendommen som i 1788 ble utskilt fra gårdsbruket Vestre Håre og kalles for Humlehagen. Denne andelen fikk seinere matrikkelløpenummer 600. I den nye matrikkelen fra 1886 ble dette bruksnummer 29.

1788-1827: Christopher og Halvor Olssønner

Det er uklart om Humlelagen var bebodd som husmannsplass før den ble utskilt fra gården, eller om den ble ryddet i 1788. Vestre Håre, med landskyld 2½ lispund, ble i 1788 delt mellom brødrene Søren og Jens Christopherssønner. Samtidig ble den underliggende plassen Humlehagen utskilt og solgt til Christopher og Halvor Olsønner for 99 riksdaler.[1]

Det er uklart hvor Christopher og Halvor kom fra. På slutten av 1700-tallet bodde begge på Sønju, og det er rimelig å anta at de har bodd i Humlehagen. De var gift med henholdsvis Kirsti Christophersdatter og Johanne Christophersdatter - muligens søstre av Søren og Jens Christopherssønner[2] - men vielsene er ikke registrert i kirkebøkene på Eiker.

Christopher Olsen og Kirsti Christophersdatters hadde tre barn som ble født på Sønju:

  • Ole Christophersen, født 1792[3]
  • Ole Christophersen, født 1793[4]
  • Christopher Christophersen, født 1797[5]

I kildene fra Eiker er det ikke funnet spor av familien etter dette, så de har trolig flyttet dra bygda.

Halvor Olsen (ca.1755-1827) og Johanne Christophersdatter (ca.1760-1825) bodde på Vestby da de fikk første barn i 1783, men alle barna som ble døpt på 1790-tallet er oppført med Sønju som bosted. Familien er likevel ikke registrert på Eiker i folketellingen i 1801. Imidlertid døde både Johanne og Halvor på Sønju.[6] I kirkebøkene fra Eiker er de registrert med følgende barn:

  • Anne Halvorsdatter, født 1783 på Vestby[7]
  • Anders Halvorsen, født 1790 på Sønju[8]
  • Sønnov Halvorsdatter, født 1792 på Sønju[9]
  • Rønnov Halvorsdatter, født 1794 på Sønju[10]
  • Christopher Halvorsen, født 1797 på Sønju[11]
  • Aase Halvorsdatter, født 1798 på Sønju[12]. Hun døde 1 år gammel.[13]



1827-1855: Anders Halvorsen og Mari Halvorsdatter

Trolig var det den eldste sønnen, Anders, som overtok Nedre Humlehagen etter foreldrenes død, før i 1828 pantsatte han eiendommen. Det var imidlertid først i 1836 at han fikk skjøte fra medarvingene på «den nedre Deel af jordstykket Humlehagen, af skyld 21 Skyldshilling for 100 Spd, dat.28d Juni 1836, thl s.Dag.»[14]

Anders Halvorsen (1790-1843) ble gift med Mari Aslaksdatter (ca.1787-1852) i 1811.[15] De fikk flere barn:

  • Anne Andersdatter, født 1811[16] - gift med Peder Paulsen Colbjørnsrud
  • Anders Andersen, født 1815[17]
  • Johanne Kirstine Andersdatter, født 1821[18] - gift med Christen Nilsen Hofseie fra Sigdal
  • Maren Hellene Andersdatter, født 1824[19], konfirmert 1839 - gift med Gullik Kittelsen Sønju
  • Halvor Andersen, født 1827[20], konfirmert 1842 - gift med Helle Randine Andersdatter fra Modum
  • Christian Andersen, født 1830[21]

Ved skiftet etter Anders Halvorsen i 1843 ble Mari Aslaksdatter sittende som enke på plassen. Etter hennes død solgte arvingene plassen til Rasmus Iversen.

1855-1896: Rasmus Iversen og Ingeborg Larsdatter

Rasmus Iversen (1819-1895) var sønn av Iver Olsen og Gjertrud Andersdatter på Hesjebråtan. Rundt midten av 1840-tallet ble han gift med Ingeborg Maria Larsdatter (ca.1826-1908) fra Skoger, og de hadde bodd ulike steder og fått flere barn da de flyttet til Humlehagen i 1855:

  • Jørgine Rasmusdatter, født 1846 på Modum, konfirmert på 1861[22]
  • Iver Rasmussen, født 1848 på Sønju,[23] konfirmert på Eiker 1863[24]
  • Lars Rasmussen, født 1851 på Futerud[25], konfirmert 1865
  • Andrine Rasmusdatter, født 1854 på Sønju[26], konfirmert 1868
  • Anders Rasmussen, født 1857[27]
  • Olaus Rasmussen, født 1860[28], død 3 år gammel[29]. 1863 (3 år)
  • Olavus Rasmussen, født 1864[30], død 5 år gammel[31]
  • Torger Rasmussen, født 1867[32]
  • Olaus Rasmussen, født 1871

Ved folketellingen i 1865 bodde familien i Humlehagen, med unntak av de to eldste, som alt var konfirmert og hadde flyttet ut. Dessuten hadde de en ung gutt på 11 år som Stener Kristoffersen boende hos seg på fattigvesenets regning. På plassen hadde de to sauer, og de dyrket ¼ tønne bygg, ½ tønne havre og 2 tønner poteter.

I 1865 er det også oppført en husmannsplass med navnet «Homlehagen Eje» under løpenummer 600. Her bodde en husmannsfamilie på fem personer, samt en losjerende dagarbeider:

  • Ole Andersen, 51 år, født i Modum, Husfader, gift, Husmand med Jord
  • Anne Kristensdatter, 41 år, født i Eker, hans Kone*
  • Ole Olsen, 8 år, født i Eker
  • Anders Olsen, 3 år, født i Eker
  • Karl Olsen, 1 år, født i Eker
  • Anders Kristoffersen, 22 år, født i Eker, Logerende, ugift, Dagarbejder

Avlingen som oppgis på plassen er den samme som hos selveieren - altså ¼ tønne bygg, ½ tønne havre og 2 tønner poteter - men husmannen hadde ingen husdyr.

I 1869 solgte Rasmus og Mari Humlehagen til den eldste sønnen, Iver Rasmussen (f.1848), men forbeholdt seg husvære på plassen for resten av levetiden. Alt i 1875 kjøpte de imidlertid eiendommen tilbake igjen til Iver Rasmussen. I folketellingen samme år var det fortsatt foreldrene som bodde i Humlehagenm, sammen med de to yngste sønnene, en datterdatter og en losjerende enke:

  • Rasmus Iversen, f.1819 Eker, Bakke - gbr./selveier
  • Ingebor Marie Larsd., f.1825 Skauger - kone
  • Torger Rasmussen, f.1867 Eker, Bakke - sønn
  • Olaus Rasmussen, f. 1871 Eker, Bakke - sønn
  • Emilie Josephine Emilsd., f.1872 Eker, Bakke - datterdatter
  • Anne Nilsd., f.1802 Hedemarken, Næs - enke, for betaling af hendes børn

I 1891 var det bare Rasmus og Ingeborg Marie som bodde i Humlehagen. Fire år seinere døde Rasmus. Etter mannens død solgte Ingeborg Marie plassen til datteren og svigersønnen, men hun sikret seg føderåd til en årlig verdi av 60 kroner.[33] Antakelig ble hun boende i Humlehagen til hun døde i 1908. (Ved folketellingen i 1900 var hun på besøk hos datteren Jørgine, som bodde i Kristiania.[[34])

1896-1909: Anders E. Lie og Andrine Rasmusdatter

Det var datteren Andrine og hennes ektemann, Anders E. Lie (f.1838), som overtok Nedre Humlehagen i 1896 for en kjøpesum på 380 kroner. De bosatte seg der med barna:[35]

  • Nils Jacob Lie, født 1880 - emigrerte til Canada i 1902
  • Erik Lie, født 1882, emigrerte til USA
  • Rasmus Lie, født 1882, bosatt på Kongsberg
  • Anne Marie Lie, født 1885
  • Johan A. Lie. født 1888 - gift med Ragna Kinnes - bosatt på Hesjebråtan.

Anders døde kort etter, men Andrine ble boende på plassen der hun hadde vokst opp. I 1900 bodde hun der sammen med tre av sønnene - Nils Jacob, Rasmus og Johan. De to eldste var da skogs- og elvearbeidere.

I 1909 ble Nedre Humlehagen solgt på tvangsausjon. Andrine og de to yngste sønnene, Rasmus og Johan, bosatte seg da på Kinnes.[36] Andrine levde helt fram til 1937.[37]

1909-1917: Vilhelm og Ingeborg Stensgard

Ved tvangsauksjonen i november 1909 var det Vilhelm Larsen Stensgard (f.1874) som ble eier av Nedre Humlehagen for en kjøpesum på 2000 kroner.[38] Han kom opprinnelig fra Gol, men reiste som ung til Drammen, der han ved folketellingen i 1900 var murerhåndlanger.[39]Seinere kom han til Bingen, der han livnærte seg som snekker.

Han var gift med Ingeborg Olsdatter fra Flesberg. Fra 1907 til 1909 bodde de i Nævra i Sigdal, men i 1909 flyttet de igjen over kommunegrensa og kjøpte Nedre Humlehagen. Ved folketellingen i 1910 var Vilhelm oppført under Ødegården, der han var tjenestegutt. Ingeborg var imidlertid oppført under Nedre Humlehagen sammen med tre mindreårige barn:

  • Ingeborg Stensgard, født 1870 i Flesberg - husmoder, gift, gardmandskone
  • Torvald Hæsla, født 1899 i Gol
  • Nils Hæsla, født 1900 i Øvre Eiker
  • Borghild Hæsla, født 1902 i Øvre Eiker

Barnas barna foreldre var Ole og Bergit Hesla, som begge var født i Gol, men som hadde vært forpaktere av Ulleland[40] Muligens var dette slektninger av Vilhelm Stensgard, og det kan være årsaken til at noen av barna ble oppfostret hos Vilhelm og Ingeborg etter at moren deres døde i 1903.[41]

Vilhelm Stensgard meldte utflytting til Modum i 1913,[42], men alt året etter flyttet han tilbake til Humlehagen igjen.[43] I 1917 solgte han imidlertid Nedre Humlehagen.

1917-1924: Kittil Gundersen

Kjøper var Kittil Gundersen Dokka, som hadde flyttet til Bingen fra Flesberg i 1911 sammen med kona Berit. Han var eier av Nedre Humlehagen i sju år, før han solgte plassen til Olaf O. Sønju for kr. 5.500 kr,- i mai 1924.

1924-1981: Olaf O. Sønju og Anna f. Thorud

Olaf O. Sønju (1894-1969) var født og oppvokst i Bingen og var sønn av Ole G. Sønju og Ingeborg f. Baklid på Mastebråtan. I 1919 giftet han seg med Anna Thorud (1899-1981) fra Modum (f. 1899, d. 1981). De fikk barna Gudrun, Ivar, Hedvig og Arvid.

I Humlehagen satset Olaf på fruktdyrking, og han plantet cirka 40 frukttrær her. Han var linjearbeider på jernbanen. Han representerte Øvre Eiker Arbeiderparti i herredsstyret og skolestyret i flere perioder, og han var skjønns- og domsmann til 1940.[44] I 1951 kjøpte han eiendommen Gundersløkka, som seinere har vært en del av bruket.

Etter 1981

Etter at Olaf døde i 1969, var Anna eier fram til sin død i 1981. Deretter overtok sønnen Ivar Sønju (f.1922) som eier. Han ble gift i 1951 med Aslaug Kollerud (f.1927) fra Simostranda, og de har barna Bjørn (f.1953) og Håvard (f.1957). De bosatte seg i Skotselv, og Nedre Humlehagen har siden vært leid ut.

Referanser

  1. Panteregister III-1, fol.66b
  2. Trolig ble disse født i den perioden da kirkebøkene på Eiker mangler. Det er derfor vanskelig å dokumentere slektskapet.
  3. Kirkebok for Eiker, dåp 25/3-1792
  4. Kirkebok for Eiker, dåp 3/11-1793
  5. Kirkebok for Eiker, dåp 17/9-1797
  6. Kirkebok for Eiker, begravelser 13/3-1825 og 29/4-1827
  7. Kirkebok for Eiker, dåp 2/4-1783
  8. Kirkebok for Eiker, dåp 31/1-1790
  9. Kirkebok for Eiker, dåp 25/3-1792
  10. Kirkebok for Eiker, dåp 11/5-1794
  11. Kirkebok for Eiker, dåp 24/9-1797
  12. Kirkebok for Eiker, dåp 18/11-1798
  13. Kirkebok for Eiker, begravelse 29/12-1799
  14. Panteregister III-1, fol.72b
  15. Kirkebok for Eiker, vielse 17/7-1811
  16. Kirkebok for Eiker, dåp 25/8-1811
  17. Kirkebok for Eiker, dåp 25/6-1815
  18. Kirkebok for Eiker, dåp 7/10-1821
  19. Kirkebok for Eiker, dåp 16/5-1824
  20. Kirkebok for Eiker, dåp 6/5-1827
  21. Kirkebok for Eiker, dåp 20/6-1830
  22. Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 14/4-1861
  23. Kirkebok for Eiker, dåp 21/1-1849
  24. Kirkebok for Eiker, konfirmasjon 19/4-1863
  25. Kirkebok for Eiker, dåp 26/10-1851
  26. Kirkebok for Eiker, dåp 5/6-1854
  27. Kirkebok for Eiker, dåp 1/3-1857
  28. Kirkebok for Eiker, dåp 1/4-1860
  29. Lensmannens dødsfallsmeldinger
  30. Kirkebok for Eiker, dåp 24/3-1864
  31. Lensmannens dødsfallsmeldinger
  32. Kirkebok for Eiker, dåp 9/6-1867
  33. Panteregister V-12, s.89 - skjøte tinglyst 01.12.1896
  34. https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/leilighet/lf01037045027691 Folketellingen 1900: Kristiania kjøbstad - Krum Gade 10, forhus 1.etasje]
  35. Ifølge notater fra Tom Anders Ingebo
  36. Folketellingen 1910; Øvre Eiker - krets 17, liste 7
  37. Lensmannens dødsfallsmeldinger
  38. Panteregister V-12, s.89: Auktionsskjøde iht tvangsauktion 11 novbr 1909 til Wilhelm Stensgaard paa d.e for 2000 kr, dat 18 tingl 29 novbr 1909
  39. Folketellingen 1900: Drammen kjøpstad - Mellemgaden, gård nr.134
  40. Folketellingen 1910: Øvre Eiker - krets 13, liste 44
  41. Lensmannens døsfallsmeldinger
  42. Flytteprotokoll for Bakke i Eiker 1907-1919
  43. Nævra, s.52
  44. Norske Gardsbruk

Kilder



Eiker Leksikons logo.jpeg Humlehagen Nedre (Øvre Eiker, 180/29) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!