Ise stasjon
.jpg)
Ise stasjon på Østfoldbanens østre linje ligger ved riksvei 111 i Sarpsborg kommune. Den har adresse Sikkelandsveien 1. Trebygningen er tegnet av Balthazar Lange, og av typen «normal for mellomstasjon tredje klasse» i sveitserstil. Den benyttes nå (2016) som bolig. Da stasjonen offisielt ble åpnet 24. november 1882 het den Varteig stasjon, og hadde allerede vært benyttet i forbindelse med Dyrskuet ved Mysen stasjon 1. september samme år. Stasjonsbestyreren var da G. Monsen. 1. februar 1886 skiftet den navn til sitt nåværende, Ise stasjon. Like ved stasjonen ligger/lå Ise mølle, Ise meieri, Haga Hoell og Slakter Titterud. I årene 1885–1913 og 1940–1989 huset stasjonen Ise postkontor. Ved opprettelsen lå den faktisk i gamle Skjeberg kommune, og ikke i Varteig som navnet får en til å anta.
Jernbane gjennom Varteig?
Varteig Historielag skriver at det var stor motstand mot jernbaneutbyggingen da planene kom tidlig i 1870-årene. Opprinnelig ga politikerne tilsagn på 2000 spesidaler i bevilgning, men dette ble trukket fordi bygda var overlesset med gjeld. I en notis på side 2 i Aftenposten 2. desember 1873 står følgende: «Tune Kommune har til Smaalensbanen tegnet Aktier for 5000 Spd. for begge Linjer samtidig eller vestre Linje alene. Varteig Kommune har, ifølge "Sarpen", Intet tegnet.». Et annet poeng var at traseen opprinnelig var lagt vest i Varteig, og da planene ble forandret mente politikerne at jernbanen ville få lite å si. Smaalensbanen fikk derimot noe private midler fra Varteig, 17 av innbyggerne tegnet aksjer.
Det var jevnlig meldinger i pressen om hvordan arbeidet på Smaalensbanen og dens stasjoner skred frem, og Aftenposten meldte 18. februar 1881:
- «Om Arbeidets Stilling ved Smaalensbanens østre Linie 31te Decbr. f.A. [...] Samtlige Stations= og Godshuse ere under Opførelse; Kraakstad, Tomter, Sydeberg, Askim, Rakkestad og Varteig Stationer ere optømrede og for en Del tættede; Stationstomterne ere paa det nærmeste færdigplanerede.»
I årenes løp har flere forandringer skjedd, i 1912 ble det vedtatt at en sporutvidelse skulle finne sted. Dette ble ikke fullført før i 1920–21 da spor 2 og 3 ble forlenget, og spor 3 fikk en ny lasterampe. I 1956 forårsaket elektrifiseringen en omlegging av sporene, og i august 1996 ble veksel 3 fjernet. Først 23. desember 1960 fikk stasjonen et komplett sikringsanlegg og automatisk veibomanlegg.
Nye tider og bruksendring
1. januar 1989 ble stasjonen et «Ubetjent tidligere ekspedisjonssted», og fra 15. juni 2003 «ubetjent ved ordinær toggang. Betjenes ved behov.». Ti år senere, 24. juni, ble stasjonen midlertidig nedlagt mens forberedende arbeid for innføring av det nye felleseuropeiske signalsystemet ERTMS (signal- og trafikkstyringssystem) pågikk, og i desember samme år kunne avisene rapportere at Ise stasjon ble landets første stasjon med ERTMS. Etter at det gamle systemet 11. desember ble slått av av Sarpsborg-gutten Oliver Bredholdt og jernbanedirektør Elisabeth Enger, ble den første testkjøringen i Norge foretatt på strekningen Ise – Rakkestad – Ise. Lokfører Idar Vedul førte toget som gikk fra Ise stasjon til Rakkestad og tilbake til Ise.
Det er nå (2016) ingen ordinær trafikk på Østre linje mellom stasjonene Sarpsborg og Rakkestad.
Stasjonsmestre
26. mars 1940 kunne en lese på side 3 i Sarpsborg Arbeiderblad at stasjonsmester Bjørgerud[sic!], som fratrådte stillingen for å overta Hundorp stasjon, fikk vakre gaver fra både trafikanter og jernbanepersonell. Stasjonsmesterne og deres husstander ble ved folketellingene regnet til Skjeberg herred, da stasjonen faktisk lå innenfor herredsgrensene og hadde gårdsnummer 58/14.
- fra 24. november 1882: G. Monsen, tidligere pakkhusformann
- fra 1. januar 1885: Johan Fredrik Hansson (f. 1850 i Kristiania), i NSBs tjeneste fra 6. desember 1878
- fra 31. oktober 1893: Lauritz Pedersen (f. 1859 i Vestfossen, Eker), i NSBs tjeneste fra 19. oktober 1877
- fra 13. januar 1898: Johan Fredriksen (f. 1842 i Ullensaker), i NSBs tjeneste fra 16. august 1871 (på kartotekkortet er skrevet 1971)
- fra 23. august 1900: Harald Andersen (f. 1863 i Vestre Aker)
- fra 24. september 1913: Aksel Fredrik Berg (f. 1867 i Sør-Odal), i NSBs tjeneste fra 1. mars 1891
- fra 16. oktober 1919: Hjalmar Pettersen (f. 1876 på Ljan i Østre Aker), i NSBs tjeneste fra 1. oktober 1893
- fra 9. januar 1923: Peder Martinsen Hernæs (f. 1877 i Sør-Odal), i NSBs tjeneste fra 17. april 1900
- fra 10. januar 1934: August Bjølgerud (f. 1886 på Hamar), i NSBs tjeneste fra 1. juli 1907
- fra 5. juni 1940: Gustav Hansen (f. 1890 i Hommelvik), i NSBs tjeneste fra 27. oktober 1910
- fra 30. juni 1947: Anton M.T. Haugland (f. 1891 i Fjaler i Sunnfjord), i NSBs tjeneste fra 10. april 1913
- fra 4. januar 1951: Oskar Rudolf Larsen (f. 1899 på Mysen), i NSBs tjeneste fra 3. april 1916
- fra 1956: Asbjørn Hansen (f. 1901 i Christiania)
- fra 28. september 1956: Harald Asper (f. 1904 i Christiania), i NSBs tjeneste fra 3. juli 1917
- fra 1957: Harald M. Hansen (f. 1903 på Mysen), i NSBs tjeneste fra 1. oktober 1920
- fra 1. februar 1962: Lars Eggen (f. 1917 på Tolga). Sluttet 30. august 1966
- fra 1. november 1966: Hans Kristian Næss (f. 1921 i Glemmen), i NSBs tjeneste fra 27. februar 1939
Kilder
- Johan Fredrik Hansson i folketelling 1891 for Ise Jernbanek[sic!] i Skjeberg herred fra Digitalarkivet
- Harald Andersen i folketelling 1900 for Ise Jernbanest. i Skjeberg herred fra Digitalarkivet
- Harald Andersen i folketelling 1910 for Ise Jernbanestation i Skjeberg herred fra Digitalarkivet
- Aftenposten: «Smaalensbanen», s. 2 2. desember 1873
- Aftenposten: «Smaalensbanen», s. 2 18. februar 1881
- Dagbladet: «Smaalensbanen», s. 2 24. november 1882
- E-post fra biblioteket ved Norsk Jernbanemuseum datert 3. mai 2016 11:12 med informasjon om stasjonsmestre og nedlegging
- Rom eiendom: «Ise stasjon»
- SA.no: «Jernbanerevolusjon på Ise», Terje Andresen, 12. desember 2013
- Sarpsborg Arbeiderblad: «I dag», s. 3 26. mars 1940
- Stasjonsdatabasen (STDB): «Ise»
- Varteig Historielag: «Ise stasjon som postkort»