Jørleif Uthaug
Jørleif Uthaug (født 3. august 1911 i Brekstad i Ørland, død 25. august 1990 i Oslo) var billedkunstner med et bredt og variert virke innen en rekke teknikker og sjangere, særlig kjent for sine relieffer og materialbilder fra 1950- og 1960-tallet, sveisede jernskulpturer fra 1960-tallet og for sine store nonfigurative stålskulpturer fra 1970-tallet.
Familie
Jørleif Uthaug var sønn av meierist og handelsmann Daniel Meier Uthaug (1886–1977) og Anne Johanne Grande (1890–1962). Han var først gift med Ingeborg Aaberg, ekteskapet oppløst i 1950, deretter med frilansjournalist Guri Eve Christopherson (1923–2010), kalt Eve Chris. Han var far til blant andre forfatter, oversetter og litteraturkritiker Geir Uthaug (f. 1950).
Liv og virke
Jørleif Uthaug ble født på Ørlandet, hvor familien bodde fram til 1915, da de flyttet til Trondheim. Her etablerte faren seg som handelsmann. Familien bodde fram til 1925 i en leilighet i smuget Credotveita 2, deretter i Holtermanns veg 35 på Tempe. Uthaug var visergutt i farens forretning etter folkeskolen, og var en tid også sjømann.
Som ung voksen lærte Uthaug tegning ved Trondhjem tekniske fagskole i 1932 og ved professor Harald K. Stabells tegneskole 1934–1935, dessuten design ved Trondhjem tekniske mellomskole i 1936 og maleri hos Roar Matheson Bye.
I 1936 flyttet Uthaug til Oslo, hvor han livet ut bodde og arbeidet, med unntak av enkelte kortere utenlandsopphold. I Oslo startet Uthaug med å arbeide med reklametegning, vindusutstillinger og varemesser. Han ønsket imidlertid å bli maler, og studerte ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Det “illegale” kunstakademi under Per Krohg og Axel Revold 1941–1943, deretter ved Statens kunstakademi under Jean Heiberg 1945–1947. Uthaug debuterte som maler i 1948 i Trondhjems kunstforening og hadde sin første separatutstilling i 1949 i Galleri Per i Oslo.
Utover i 1950-årene fikk Uthaug en rekke utsmykningsoppdrag, blant disse kan nevnes:
- Veggmaleri til Redernes hus i Oslo (1950).
- Glassmosaikken Dagen og natt ved Hotell Stefan i Oslo (1952) - det nåværende Thon Hotel Rosenkrantz.
- Det figurative maleriet Ungdom og fugler ved Ris skole i Oslo (1953).
- Veggmaleri på Kon-Tiki Museet (1957), også kalt Kon-Tiki-kartet, varig overdekket i forbindelse med oppussing av museet 2012/2013.
- Mosaikkrelieffet To mennesker ved Noresund skole og samfunnshus (1959).
Uthaug gikk etter hvert over til metallskulpturer. Han tok kurs i metallurgi og sveising ved Statens teknologiske institutt 1960–1961 og i metallteknikk ved Norges sveiseskole i 1972.
Blant Uthaugs hovedverk regnes:
- Den store relieffmontasjen Mennesker på en strand (1960/1961), kjent som Tromsøveggen, som nå henger i Troms' fylkestingssal.
- Stålskulpturen Ekspansjon (1977) ved Mandal rådhus.
- Stålskulpturen Amfitrite, bølgen og havfuglene (1985) ved Strandpromenaden i Porsgrunn.
Av andre større verker av Uthaug kan nevnes:
- Justitia, en seks meter høy gavlfigur i hamret kobber, Drammen tinghus (1963).
- Skulptural Front, en sju meter høy frittstående uteskulptur i corteen-stål utenfor Godlia skole i Oslo (1970).
- Hellebard (1983), stålskulptur ved daværende Sogn videregående skole i Oslo.
Uthaug utførte også utsmykninger i skip, blant annet på ”Vistafjord” fra Amerikalinjen (1974).
Uthaug ble tildelt Gullblyanten for tegning og design i 1963 og vant en rekke konkurranser, som Oslo kommunes konkurranse om skoleutsmykninger i 1969. Etter hans død, i 1993, kjøpte British Museum i London inn fem litografier av Uthaug, blant annet Fiskerflåten (1951).
Fra begynnelsen av 1950-tallet, og livet ut, bodde Jørleif Uthaug i Meltzers gate 9 i Oslo.
Ettermæle
I en nekrolog over Uthaug i Aftenposten 29. august 1990 skrev Carl Fredrik Engelstad blant annet:
| Med Jørleif Uthaug er en av de mest vitale og særpregede personligheter i efterkrigstidens norske kunstnerliv gått bort. …Han begynte som maler, og fortsatte også å male og tegne, men sin vesentligste innsats kom han til å gjøre innenfor skulpturen. Han ble raskt fascinert av de formgivende muligheter i materialer som stål, glass, messing, kobber, aluminium, og ryddet seg en sentral plass innen den moderne abstrakte skulptur, selv om de figurative elementer fortsatt fikk virke levende inn i hans kunst. Med sin sans for det monumentale ble han trukket til de store dekorative arbeider. | ||
Geir Uthaug utga en biografi om faren i 2011, og beskrev ham slik i forordet (utdrag):
| Er det én ting som skiller Jørleif Uthaug fra de fleste av hans generasjon er det hans brede erfaring fra så mange sider av den bildende kunst. De billedkunstnere som står frem i etterkrigstiden er enten rene billedhuggere eller rene malere, men Jørleif var begge deler. ... Han skapte sin kunst ved en utrettelig seig innsats, mot mange odds. | ||
I august 2012 åpnet Uthaug kunstsenter i Gjødingvegen 65 i Hurdal, en eiendom som tilhørte Jørleif Uthaug og som fortsatt eies og bebos av familien.
Jørleif Uthaug er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Billedkunstneren er benyttet på gravminnet.
Galleri
Jørleif Uthaug er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Uthaugs initialer nederst på skulpturen Hellebard i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Stålskulpturen Skulptural Front ved Godlia skole (1970).Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og referanser
- Aftenposten 29. august 1990: nekrolog over Jørleif Uthaug av Carl Fredrik Engelstad.
- Svein Aamold om Jørleif Uthaug i Norsk biografisk leksikon
- Om Uthaug i Norsk kunstnerleksikon, bind 4, 1986.
- Geir Uthaug: På vei mot form. Jørleif Uthaug – et portrett. Koloritt 2011.
- Uthaug.net, nettside om Uthaugs kunst
- Jørleif Uthaug i Historisk befolkningsregister