Jacob Hvinden Haug
Jacob Hvinden Haug (født 14. januar 1880 i Kristiania, død 2. juni 1961) var offiser med en variert karriere, blant annet som generalinspektør for Hærens artilleri og kommandant på Akershus festning. I 1940 ledet Jacob Hvinden Haug som generalmajor og sjef for 2. divisjon operasjonene på begge sider av Mjøsa, og i samarbeid med britiske tropper kampene gjennom Gudbrandsdalen og retretten gjennom Romsdal.
Familie
Jacob Hvinden Haug var sønn av grosserer Ole Haug (1845-1905) og Anne Marie Jacobsdatter født Hvinden (1852-1939), og ble gift i 1906 med Mathi (Mathilde) Hagen (1883-1962), datter av våpenfabrikant Lars Hansen Hagen (1824-1899) og 2. hustru Annette Sophie Sjøstrøm født Olsen (1844-1918). Etternavnet skrives også Hvinden-Haug, med bindestrek, i noe litteratur.
Liv og virke
Jacob Hvinden Haug tok examen artium i 1897 og ble offiser i 1900. Han tok eksamen ved Den militære høyskolen i 1903 og generalstabseksamen i 1913. Han testet sine evner som forretningsmann etter første verdenskrig i familiebedriften til sin svigerfar, børsemaker Lars Hansen Hagens firma L.H. Hagen & Co, som også var Oslos ledende sportsforretning, men han fant seg ikke til rette i sivil og vendte tilbake til Forsvaret.
Haug ble premierløytnant i feltartilleriet i 1900, kaptein i 1911, major og avdelingssjef i Generalstaben i 1927 og oberst og regimentssjef i 1931. Han ble generalinspektør for Hærens artilleri i 1935 og generalmajor, sjef for 2. divisjon og kommandant på Akershus festning i 1936.
Under krigen i 1940 ledet Jacob Hvinden Haug operasjonene på begge sider av Mjøsa, og i samarbeid med britiske tropper kampene gjennom Gudbrandsdalen og retretten gjennom Romsdal. Dette ble hans siste oppgave som offiser. Sønnen Jacob (født 1909) falt for øvrig som soldat ved Mylla i Lunner 16. april 1940.
Haug var dessuten adjutant hos kong Haakon VII 1923-1926. Han var også høy frimurer, og styrende mester i Den norske Frimurerorden fra 1945 til 1957.
Haug var mottaker av St. Olavsmedaljen med ekegren for sin innsats under krigen.
Bosteder
Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Jacob Hvinden Haug oppført som Premierløitnant sammen med foreldrene på adressen Cort Adelers gate 16. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført som Premierløitnant i feltartilleriet sammen med kona Mathi og sønnene Lars og Jacob, på adressen Drammensveien 45.
I adresseboka for Kristiania for 1918 er Haug oppført som kaptein på adressen Kristinelundveien 2. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1934. I adresseboka for 1939 er han oppført med Kommandantboligen på Akershus festning som bopel. I adresseboka for 1946 er Haug oppført som forhenværende generalmajor i Thomas Heftyes gate 31, og den samme adressen hadde han i adresseboka for 1960/61.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 3. juni 1961 (usignert) ble Jacob Hvinden Haug beskrevet slik (utdrag):
Allerede tidlig pekte han seg ut som en offiser som burde nå langt frem på grunn av sin pliktfølelse, sin intelligens og arbeidsevne. Og hans siste oppgave som aktiv offiser ble å føre sin divisjon til kamp for fedrelandets frihet. Hans ledelse under felttoget viste til fulle at det årelange og målbevisste arbeide i fredens dager for å dyktiggjøre seg for krigens gjerning ikke hadde vært forgjeves. Da operasjonene var slutt, var hans offisereres og avdelingers tillit til sjefen urokket... Overalt hvor general Hvinden Haug tjenestegjorde som offiser skaffet han seg ikke alene respekt, men også hengivenhet hos alle dem han kom i kontakt med. | ||
Jacob Hvinden Haug er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Generalmajor er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Adressebok for Kristiania 1918
- Adressebok for Oslo 1934
- Adressebok for Oslo 1939
- Adressebok for Oslo 1946
- Adressebok for Oslo 1960/61
- Aftenposten 3. juni 1961: to nekrologer over Jacob Hvinden Haug, en usignert og en av Carl Kaas.
- Aftenposten 5. juni 1961: dødsannonse for Jacob Hviden Haug.
- Hvem er Hvem 1947 om Jacob Hvinden Haug
- SNL om Jacob Hvinden Haug
- Folketellingen for Kristiania 1900
- Folketellingen for Kristiania 1910
- Jacob Hvinden Haug i Historisk befolkningsregister
- Jon Sv. Dahl: «Hagens Bøssemakerverksted 140 år 1851 - 1991 • Bøssemaker i Christiania Lars Hansen Hagen», s. 73.
- Alf R. Jacobsen: «Kongens nei 10. april 1940» (2016), 28.