Johan Rye Holmboe
Johan Henrik Rye Holmboe (født 1863, død 1933) var forretningsmann og politiker i Tromsø. Han var sønn av Conrad Holmboe og Jakobine Henrikke «Rikka» Harris, og ble født i Tromsø i 1863. Holmboe ble student i 1881, og fikk solid handelsutdannelse i Norge, Skottland og USA, der han særlig studerte fiskerispørsmål. Han startet eget firma i Tromsø i 1886, og ble snart en av byens betydeligste produsenter og eksportører.
I 1893 giftet han seg med sin tremenning Adolfa Holmboe, født 1870 i Ålesund. De fikk 6 barn i perioden 1894-1902: Gudrun (1894), Ellen (1896), Conrad (1897), Haakon (1898), Jon (1900) og Leonhard (1902). De bosatte seg i Storgata 95 i Tromsø før familien omkring 1910 flyttet til «Storhaugen» i Clodiusbakken, til den første murvilla utenfor bysentrum. Holmboe døde i Tromsø i 1933, nesten 70 år gammel.
Forretningsmannen
Johan Rye Holmboes styrke som forretningsmann skal ha vært hans evne til å se nye muligheter, både til å skape ny virksomhet i og omkring Tromsø, men også ved å revitalisere og modernisere eldre bedrifter. Noe av det første han gjorde var å kjøpe dampskipet «Helga» og ominnrede den til trandamperi i 1887. Trebåten var bygd i Karlstad i 1875. Sommeren 1900 kolliderte den med godsbåten «Uranus» på Tromsø havn, og Holmboe oppga da de flytende damperiene. I stedet kjøpte han Karl J. Halls tranbrenneri på Storsteinnes i Tromsdalen, anlagt i 1888. Da det brant i 1907 lot JRH det gjenoppbygge i større målestokk som «Tromsø Sildemel- og Tranfabrik» i 1908. Det var den største kraftfôrfabrikken i byens distrikt.
I 1888 startet han «Tromsø Tøndefabrik», som han flyttet til Solligården på fastlandet i 1891. Foruten alle slags tønner leverte fabrikken også blikktønner for tran. 25 mann hadde arbeid her i 1895. I 1890 ble agndamperen «Viking» kjøpt av et aksjeselskap med Holmboe som disponent. Dette var en moderne ståldamper, bygd i Kristiansand samme år. Den ble etter få år solgt til Harstad. Samme år anskaffet et interessentskap med Holmboe i spissen en dampbåt til 60.000 kroner for sildetrafikk og frakting. Han var også formann i Tromsø Fiskeriforening, som i 1890-91 fikk oppført et fryserianlegg på Tollbuneset.
Da kretsforeningen av Redningsselskapet ble konstituert i 1895 satt Johan Rye Holmboe i styret.
I 1899 kjøpte han den eldre trebåten «Fønix», dels til fraktoppdrag til sine egne firmaer, dels til fraktefart langs kysten. Samme året grunnla han aksjeselskapet «Nordlandske Not- og Garnfabrik» i Tromsø. Fabrikken lå nedenfor kontorene i Storgata 95 sammen med uthus og pakkhus. Samtidig foretok han store oppkjøp i Lofoten, han eide fiskebruk på Andenes og hadde stor eksporthandel fra Tromsø med fiskevarer.
I 1902 ble han ekspeditør for V.D.S, og i 1904 var han med på å starte Tromsøsundets sparebank, der han var styreformann i mange år.
Etter en brann i uthus og brygger i 1902 kjøpte han Chr. Dreyers tidligere kontor- og pakkhusbygninger nederst i Bankgata 1. Her hadde han ekspedisjon for V.D.S. fra 1902 til 1924, da flyttet han kontoret til sjøfartsbygningen på Roald Amundsens plass 1.
I 1908 kjøpte han kutteren «Balæna» på 55 n.t. Den bruktes dels til selfangst, dels til småhvalfangst. Også «Fønix» ble av og til brukt i denne trafikken.
I noen år drev han «Tromsdalens teglverk og Kalkfabrik», som da var blitt et aksjeselskap med JRH som disponent.
Han ble styreformann i T.A.D.S. fra 1914, der han etterfulgte Anton Næss.
I 1916 gikk Holmboe med flere sammen om nyanskaffelsen «Fagerli», et moderne motorfartøy, bygd i Narvik, som ble satt inn i kystfarten.
Holmboe var aktivt med i arbeidet for å få jernbane til Troms på 1920-tallet.
Da Holmboe døde i 1933 opphørte firmaets fiskeeksport, mens ekspederingen av V.D.S. og tranbrenneriet ble overtatt av sønnen Conrad Rye Holmboe, og tønnefabrikken av en annen sønn, John Rye Holmboe.
Politikeren
Holmboe var først og fremst lokalpolitiker, han satt i bystyret i Tromsø fra 1889 til 1931, det meste av tiden i formannskapet. Men han var også stortingsmann i årene 1919-27, og satt i regjeringen i to perioder: som sjef for Provianteringsdepartementet i Otto B. Halvorsens første regjering 1920-21 og som handelsminister i Abraham Berges regjering 1923-24. Her representerte han Høyre og Frisinnede Venstre.
Kilder
- Folketellingen 1910 for Tromsø.
- Harstad Tidende 17. juli 1911: «Udstillingen i Harstad».
- Ytreberg, N. A.: Tromsø bys historie. B. 2. 1965.
- Tromsø nærings- og forretningsliv. Oslo, Hanche, 1927.