Johan Cordt Harmens Storjohann

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Johan Storjohann (1832–1914)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Cordt Harmens Storjohann fotografert i 1909.
Foto: L. Szacinski (firmaet)

Johan Cordt Harmens Storjohann (født 15. august 1832 i Bergen, død 23. april 1914 i Kristiania) var prest, skolemann og teologisk forfatter, grunnlegger av Sjømannsmisjonen, i samtiden også kjent som vekkelsesforkynner, bibelforsker og debattant.

Familie

Johan Cordt Harmens Storjohann var sønn av kjøpmann Ferdinand Storjohann (1797–1887) og Marie Elisabeth Harmens (1802–43), og ble gift i 1862 i Bergen med sedelighetsforkjemper Nanna Holmboe (1838–1898). Han var far til forfatter og organisasjonskvinne Marie Michelet (1866–1951), forfatter og kvinnesakskvinne Kaja Storjohann Isaachsen (1873–1954), morbror til sykepleier og sykepleielærer Marie Joys (1872–1944), svigerfar til teolog Simon Michelet (1863–1942), svigersønn av skolemann og politiker Hans Holmboe (1798–1868) og svoger til lege og lepraforsker Jens Andreas Holmboe (1827–1876). Faren var innvandret fra Altona ved Hamburg.

Liv og virke

Johan Cordt Harmens Storjohann vokste opp i Bergen, der familien drev manufakturforretning. Han tok examen artium i 1853, og studerte deretter teologi ved universitetet i Christiania. Der ble han særlig påvirket av professorene C. P. Caspari og Gisle Johnson. Før han ble cand. theol. i 1860, hadde han også et lengre studieopphold i Erlangen i Tyskland. I 1861 tok han praktisk-teologisk eksamen, og deretter arbeidet han et par år som bestyrer for en privat gutteskole i Bergen.

1863-1864 var Storjohann på studiereise til Skottland, før han 1865-1867 var sogneprest ved Mariakirken i Bergen, som tradisjonelt var de tyske kjøpmennenes kirke. Inspirert av oppholdet i Skottland, der det befant seg mange norske sjøfolk, sammenkalte han til et møte i Bergen 31. august 1864, hvor Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sømænd i fremmende Havne (senere kalt Den norske Sjømannsmisjon) ble stiftet. Etterpå reiste Storjohann rundt i landet og stiftet 27 lokale støtteforeninger.

Våren 1868 arbeidet Storjohann som prest under sesongfisket i Nord-Norge (den “indre sjømannsmisjon”), og senere samme år ble han den første sjømannspresten i London. Han var i London til 1872, da han returnerte til Norge. Etter hjemkomsten talte Storjohann for indremisjonen rundt om i landet, og fra 1874 arbeidet han som sekretær i Christiania Indremission. Han drev i denne perioden også en betydelig forkynnervirksomhet. Han fikk reist bedehuset Effata på Sagene i 1876, og i 1879 opprettet han en kristen latinskole, Hauges Minde, i forsamlingshuset av samme navn på Grünerløkka (Olaf Ryes plass 2), som han hadde vært med på å etablere i 1875. Noen år senere ble virksomheten utvidet med en presteskole (Lutherseminariet). Her fikk unge menn en kort teologisk utdannelse før de ble sendt ut som prester til norske emigrantkolonier i USA og Australia.

Storjohann sluttet i Christiania Indremission 1880, men fortsatte som lærer ved latinskolen og presteseminaret i noen år. Han var på studiereise til USA 1881–1882, og ble deretter konstituert som prest ved Strafanstalten for Kvinder (Tukthuset) i Kristiania. Etter en strid i 1887 med en lærer og klokker ved anstalten, ble Storjihann i 1890 permittert. Permisjonstiden benyttet han til reiser rundt om i verden. Også som pensjonist foretok han lengre utenlandsreiser.

Storjohann ble utnevnt til sogneprest i Ås i 1894, hvor han virket fram til 1899. Sine siste år tilbrakte han i Hauges Minde i Kristiania.

Som teologisk forfatter gjorde Storjohann seg bemerket for skarpe angrep på samtidens historisk-kritiske bibelforskning. Han utgav en rekke skrifter, samt en rekke oversettelser av såkalte oppbyggelige skrifter. I 1871 ble han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1871 for sin innsats for sjømannsmisjonen

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for 1865 er Johan Cordt Harmens Storjohann oppført som prest i Bergen sammen med kona Nanna, men ingen nøyaktig adresse er oppgitt. Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er han oppført som Præst ved Kra. Tugthus, med bostedsadresse Olaf Ryes plass 2, identisk med Hauges Minde. Her hadde han sin egen leilighet. Også ved folketellingen for 1910 er han oppført her, da som tittelen Pensionist Pastor. Det var også her han døde.

Ettermæle

Johan Cordt Harmens Storjohann er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

I boken Døde som lever. Minnekranser i anledning av pastor Storjohanns hundreårsdag av Sv. Schartum (1932), ble Johan Cordt Harmens Storjohann omtalt slik (utdrag):

Storjohann var fremfor alt en ideenes mann, men samtidig eiet han i sin impulsive natur en rikdom på initiativ og en fylde av begeistring og hellig glød. Han var hvad vi kaller en ildsjel. Hans styrke lå just i det skarpe syn for det springende punkt i en ide, for deretter uten nølen å slå til lyd for dens realisasjon. Han var således ikke alene - som det er sagt - "trommeslageren", som vakte bevegelse i leiren, men en som snarrådig stod ferdig til å anvise vei med utkast og gode vink.

I sin artikkel om Johan Storjohann i Norsk biografisk leksikon, beskriver Gunnar Christie Wasberg ham slik (utdrag):

Som menneske var han steil og streng, men også praktisk og effektiv i alt han foretok seg.

Johan Cordt Harmens Storjohann er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med kona Nanna, datteren Marie og hennes mann. Gravminnet er prydet med et bronserelieff av de to sistnevnte. For Storjohanns del er tittelen Sogneprest benyttet på gravminnet, sammen med et kors og et anker. Gravminnet er påført teksten Reist i takknemlighet, sammen med følgende organisasjonsnavn: Den norske sjømannsmisjon, Norges kristelige studenterbevegelse og Norges husmorforbund.

En bronsebyste av Storjohann av kunstneren Ambrosia Tønnesen ble avduket i fødebyen Bergen i 1926. Den sto opprinnelig ved Herman Foss gate 5, men ble i 1979 flyttet til Nykirkeallmenningen.

Kilder

Eksterne lenker