Johannes Buø (1996–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
" Johannes Buø 14 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
" Johannes Buø 14 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
22. juliminnesmerket på Svalbard står utenfor Longyearbyen kirke.
Foto: Mari Olsen (2018)
22. juli-minneserket i Mandal er reist ved Risøbank i Furulunden, like ved badestranda Sjøsanden.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Plakett ved 22. juli-minnesmerket i Mandal.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Johannes Buø, 14 årr.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)

Johannes Buø født 5. november 1996, døde 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune. Han var en av AUF-erne fra Mandal/Longyearbyen som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Han var i skogen øst for Skolestua på Utøya.

Johannes Buø kom opprinnelig fra Mandal, men var bosatt på Svalbard. Han meldte seg inn i AUF i 2011, og var på Utøya for første gang. Han var i flere år aktiv i det internasjonale ungdomsnettverket CISV og hadde reist verden rundt og fått mange venner. Johannes huskes som en inkluderende gutt med godt humør og med en smittende og lun humor.

Minnestund og bisettelse

Siden Johannes Buø hørte til både på Svalbard og i Mandal, så ble det i tillegg til bisettelsen i Mandal fredag 5. august, holdt en minnestund i Longyearbyen kirke torsdag 28. juli 2011.

Minneord

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet. Johannes Buø til minne

Johannes Buø var en av de flotte ungdommene vi mistet på Utøya. Han ble bare 14 år gammel. Han ble revet bort, som så mange andre denne grufulle dagen, midt i sine spennende og givende ungdomsår. Vi fylles av sorg og tomhet over å ha mistet Johannes. Den bunnløse sorg og fortvilelse hans nærmeste familie opplever nå, deles av oss alle.

Johannes kom fra Mandal i Vest-Agder, men flyttet for tre år siden med familien sin til Longyearbyen på Svalbard. Her ble han styremedlem i Svalbard AUF, som han meldte seg inn i for et halvt år siden. Med sin bakgrunn representerte Johannes på et vis hele Norge, fra lengst i sør til lengst i nord.

Johannes var interessert i hunder, jakt, og i å kjøre snøskuter. Han trente også judo i kampsportgruppa til Svalbard Turn og var med i CISV (Children’s International Summer Villages). Han tok aktiv del i ungdomsmiljøet i Longyearbyen, og blir husket for sitt gode humør og for humoren sin. Johannes likte at folkene rundt ham var glade. Hvis han kunne få folk til å smile gjennom ablegøyer eller morsomme kommentarer var han fornøyd.

Johannes Buø var sammen med mange av sine kamerater fra Troms og Svalbard på Utøya denne skjebnesvangre ettermiddagen. Ungdomsdelegatene hadde reist på sommerleir fordi de ville forandre verden til et bedre sted. Førti flotte ungdommer fra Troms og Svalbard som trodde på demokrati, på debatt, på samfunnsengasjement. De representerer våre viktigste idealer.

Nå er Johannes og tre andre AUF-ere fra Troms borte for alltid. Så unge, men likevel har de på hver sin måte rukket å sette sitt tydelige preg på sine omgivelser. Nå blir det vår oppgave å bære fakkelen videre.

Vi kan hedre hans minne ved å la oss inspirere av det mennesket han var. Akkurat som Johannes brukte sin vilje og sitt overskudd til å bidra til nærmiljøet, skal vi bruke minnene om ham til å skape et rausere og varmere samfunn. Vi skal hylle verdiene han stod for, og kjempe videre for det han trodde på. For Johannes. For oss alle.

Vi lyser fred over Johannes Buø sitt minne.

Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna

Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet.[1]

Minneord til Johannes Buø. Fra venninne og klassekamerat Aina Malerud

Minneord til Johannes Buø. Denne teksten leste Aina Malerud i Longyearbyen kirke torsdag 28. juli 2011 til minne om sin venn og klassekamerat Johannes Buø. Johannes Buø var et fantastisk menneske som man ble glad i etter bare noen minutter. Han var også et ganske bra menneske og ville alltid det beste for alle andre. Han tok seg alltid tiden til å trøste og snakke med andre når han så at noen var galt, og det var han utrolig flink til.

Han hadde en fantastisk humor og kunne få folk til å flire bare ved å si et enkelt ord. Det var alltid noe artig å finne på når Johannes var i nærheten, han fikk selv de kjedeligste ting til å være morsomme. Han hadde en fin evne til å kunne være litt barnslig men samtidig veldig voksen.

Johannes var en person du kunne stole på og han sa aldri nei til å slå av en prat, uansett hva og uansett hvor mye klokken var, og jeg vet selv at det var utrolig godt å kunne snakke med han om alt.

Det er så mange morsomme og koselige minne vi alle har med Johannes og de kommer vi aldri til å glemme.

Johannes kommer ikke tilbake til oss, men han kommer til å leve videre i hjertene våre. Så tusen takk Johannes for at vi fikk lov til å bli kjent med deg![2]

Minnesteder

Etter terrorangrepene ble det reist likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner. Svalbards 22. juli-minnesmerke er reist ved Longyearbyen kirke i Longyearbyen, og ble avduka lørdag 20. oktober 2012.

På bursdagen til hvert terroroffer setter 22. juli-senterets ansatte setter en blomst i resepsjonen, tar bilde av den og legger ut en minnetekst på sin Facebook-side.

Utøya har hvert dødsoffer fått sin egen bronsesøyle, der navnet og alder er inngravert. Det er meningen at folk skal ta på det, slik at navnene kommer til å skinne mer og mer jo lenger tid det går. På bursdagene til dødsofrene setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen".

Minnebok på Utøya

AUF har laga en «minnebok» på Utøya, der familie og venner av terrorofrene ha

Buø sin minneboktekst lyder:

Johannes var opprinnelig fra Mandal, og bodde de tre siste årene i Longyearbyen, hvor hunder, jakt og snøskuter var naturlige interesser. Han var aktiv i Svalbard AUF, judo og Svalbard Turn og CISV – Children’s International Summer Villages, en religiøs og politisk uavhengig barne- og ungdomsorganisasjon som arbeider for fred ved å skape større forståelse mellom mennesker fra ulike kulturer og nasjoner. Johannes dro på sin første CISV-leir som 11-åring, fire uker i Brasil, og i jula 2009 til Tyskland. Slik fikk han mange venner i Norge og hele verden som han holdt kontakt med.

Sans for god humor og samvær med gode og nye venner var livet for fjortenåringen Johannes. Erfaringer fra utenlandsreiser, både med familien og gjennom CISV, vekket interessen for andre kulturer og samfunnaktuelle spørsmål. CISV-verdiene tok han med seg til AUF og Utøya. At Johannes, som hadde reist verden rundt på egen hånd, ikke skulle komme levende hjem fra ungdomsleir på ei lita øy i Norge, virker meningsløst for Johannes’ foreldre og lillebror. Johannes etterlot seg mamma, pappa og lillebror Elias.

Referanser

  1. Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  2. Malerud, Aina: Minneord til Johannes Buø. Opprinnelig lest opp i Svalbardposten, fredag 5. august 2011, s. 7. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur