Johannes Winding Harbitz

Johannes Winding Harbitz (født 26. desember 1831 i Askvoll, død 5. september 1917 i Aker) var skipsreder og politiker (H). Han var skipskaptein 1859-1869 og drev deretter rederi i Tønsberg, hvor han også var ordfører i flere år. Harbitz var stortingsmann mellom 1880 og 1894, og var med i Emil Stangs andre regjering 1893-1895, først som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, deretter som forsvarsminister og revisjonsminister.

Johannes Winding Harbitz
Foto: Ukjent, hentet fra Johnsen 1952: Tønsbergs historie. 3:1. Tidsrummet 1814 - ca. 1880.

Familie

Johannes Winding Harbitz var sønn av prest og politiker Georg Prahl Harbitz (1802-1889) og Maren Mariken, født Hof (1806-1839), og var gift med Louise Henriette Betty Lunnevig (1838-1912). Han var onkel til jurist og Høyre-politiker Edmund Harbitz (1861-1916).

Liv og virke

Johannes Winding Harbitz var født på Askvoll prestegård, der faren var prest på det tidspunktet. Han tok examen artium i 1850 og styrmannseksamen i 1852, deretter var han sjømann. Mellom 1859 og 1869 var han skipsfører, før han ble skipsreder i Tønsberg. Faren hadde fra 1852 vært sogneprest i nabokommunen Nøtterøy.

I Tønsberg var Harbitz medlem av bystyret mellom 1867 og 1893, og var ordfører 1879-1883, 1885-1887 og 1889-1893. Han hadde også flere andre verv i Tønsberg, blant annet var han medlem av direksjonen i Tønsberg privatbank 1870-1893.

Som stortingspolitiker representerte Harbitz Tønsberg i flere år; 1880-1882 (og det overordentlige Storting i 1882), 1883-1885, 1886-1888, 1889-1891 og 1892-1894 (han møtte til han ble statsråd i 1893). Han var dessuten varamann 1874-1876 og 1877-1879. Harbitz var medlem av konstitusjonskomiteen 1880-1885, valgkomiteen 1889-1893, næringskomite nr. 1 1886-1893, og Lagtinget 1892-11893.

Harbitz var statsråd i Emil Stangs andre regjering mellom 2. mai 1893 og 14. oktober 1895. Han var først i statsrådsavdelingen i Stockholm til juli 1894, deretter forsvarsminister fram til april 1895 og til slutt sjef for revisjonsdepartementet, fram til regjeringen gikk av.

Harbitz hadde fast bosted i Tønsberg til 1897, deretter flyttet han til Slemdal i Aker, hvor han bodde livet ut i villaen Lia.

Johannes Winding Harbitz var kommandør av St. Olavs Orden.

Ettermæle

 
Johannes Winding Harbitz er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog over Johannes Harbitz (usignert) i Aftenpostens aftennummer 5. september 1917, ble han beskrevet slik (utdrag):

I tyveaarsalderen blev han student, men gik straks efter til sjøs, blev styrmand og skipper og slog sig i 1869 ned i Tønsberg som reder. Hans greie, ligefremme væsen og betydelige indsigter skaffede ham snart en fremtrædende plads blant byens borgere. ... Han var den første praktiske sjømand, som har havt plads i kongens raad her hjemme, og han kom til at øve stor indflydelse ved sit praktiske skjøn og sin energi.

Johannes Winding Harbitz er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Statsraad er benyttet på gravminnet.

Harbitz' gate i Tønsberg har navn etter ham.

Kilder