Jonas Gahr Støres regjering

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Jonas Gahr Støres regjering tiltrådte den 14. oktober 2021 som en mindretallsregjerings med statsråder fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Den overtok etter Erna Solbergs regjering, som hadde sittet siden 2013, etter at stortingsvalget 2021 ga et rød-grønt flertall.

Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet ble statsminister. De andre 18 statsrådpostene er fordelt med 10 fra AP og 8 fra SP. Ved tiltredelsen var 10 av 19 statsråder kvinner, og dette er første gang en norsk regjering har hatt kvinneflertall. Antall departementer ble kutta med ett i forhold til avtroppende regjering, da posisjonen som distrikts- og digitaliseringsminister ble fjerna.

Grunnlag

Valgresultatet i 2021 ble slik at 100 av de 169 mandatene på Stortinget gikk til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. De borgerlige partiene fikk til sammen 68 mandater, mens det siste mandatet er en blokkuavhengig representant.

Sonderinger mellom AP, SP og SV ble starta op på Hurdalsjøen hotell den 23. september 2021. De tre partiene hadde tidligere sittet i regjering sammen, men det var ikke gitt at det kom til å bli en trepartiregjering også denne gang. Mens AP og SV hadde signalisert at det var det de ønska, mente SP at en topartiregjering med AP og SP ville være beste alternativ. Styrkeforholdet mellom de tre partiene etter valget, målt i mandater, var 48 for AP, 28 for SP og 13 for SV. Etter seks dagers sonderinger ble det klart at med dette styrkeforholdet klarte ikke SV å få nok gjennomslag for sin politikk. Områder som skattepolitikk, oljepolitikk, klima og miljøvern og velferd ble trukket fram som saker der man ikke kom til enighet.

Etter at SV trakk seg fra sonderingene annonserte partilederne Støre og Trygve Slagsvold Vedum at de skulle innlede forhandlinger om regjeringsplattform. Støre pekte på SV som en naturlig samarbeidspartner på Stortinget, mens SP har signalisert at partiet er mer villig til å søke støtte også på borgerlig side fra sak til sak. Forhandlingene var ferdige den 8. oktober 2021, og Hurdalsplattformen ble lagt fram 13. oktober 2021. Regjerings tiltrådte neste dag, etter at avtroppende regjering hadde lagt fram sitt forslag til statsbudsjett. Formelt søkte Erna Solbergs regjering avskjed den 12. oktober, og satt som forretningsministerium fram til tiltredelen klokka 12 den 14. oktober.

Endringer i regjeringa

De første endringene ble gjort i mars 2022. Hadia Tajik valgte da å trekke seg etter uklarheter omkring beskatning av pendlerbolig. Marte Mjøs Persen ble da ny arbeids- og sosialminister, mens Terje Lien Aasland kom inn som nytt medlem av regjeringa og overtok etter Persen som olje- og energiminister. Endringene førte ikke til noen departementsendringer, og man opprettholdt balansen mellom de to partiene. Det første imidlertid til at det var 10 menn og 9 kvinner i regjeringa, og dermed ikke lenger overvekt av kvinner.

I april 2022 ble det brått annonser at forsvarsminister Odd Roger Enoksen gikk av som forsvarsminister. Dette skjedde etter at to saker om seksuell trakassering/utilbørlig atferd hadde kommet fram i pressen. Kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram ble ny forsvarsminister, mens Sigbjørn Gjelsvik kom inn fra Stortinget som ny kommunal- og distriktsminister. Også denne gang ble balansen mellom partiene opprettholdt, og det påvirka heller ikke kjønnsbalansen.

I juni 2023 ble det oppmerksomhet rundt habiltetsspørsmål. Først kom det fram at Tonje Brenna hadde gjort uheldige vurderinger i forbindelse med utnevnelse til et styreverv.[1] Bare dager senere kom meldingen om at Anette Trettebergstuen gikk av som kultur- og likestillingsminister etter en liknende sak,[2] der det var tydeligere enn i Brennas sak at habilitetsregler var brutt.

Statsråder

Litteratur og kilder

  1. Tonje Brenna ga styreverv til god venn, NRK 2023-06-20, lest 2023-06-23.
  2. Trettebergstuen går av som kultur- og likestillingsminister, pressemelding fra KUD 2023-06-23, lest samme dag.