Stortingsvalget 2021
Stortingsvalget 2021 ble gjennomført mandag 13. september 2021. Valget ble avholdt i 19 valgdistrikter fordelt på de 11 nye fylkeskommunene. Valgdistriktene fulgte i all hovedsak den gamle fylkesstrukturen, men det har forekommet noen endringer som følge av regionreformen 2014–2018. Disse kommunene inngikk i valgdistriktet i det nye fylket de tilhørte.
I løpet av kvelden 13. september erkjente statsminister Erna Solberg nederlag, og det var klart at hennes regjering kom til å gå av som følge av valgresultatet. De tre tidligere regjeringspartnerne Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fikk til sammen flertall, uten at det på valgdagen var klart hvordan en regjering vil bli seende ut. Mens et eventuelt regjeringsskifte var et sentralt spørsmål i dette valget, var det også knytta stor spenning til det at hele fire partier lå nær sperregrensa på 4 %. For Venstre og Kristelig Folkeparti var det usikkert om de ville klare å holde seg over grensa, mens det for Rødt og Miljøpartiet De Grønne var usikkert om de for første gang ville komme over. Da valgresultatet var klart viste det seg at Venstre og Rødt kom over grensa, mens KrF og MDG havna rett under. Det var også usikkert om Pasientfokus i Finnmark ville klare å vinne et mandat; det viste seg at de klarte det med god margin. Dermed gikk ett mandat til en blokkuavhengig ensaksliste.
Valgordning
Per januar 2020 er tilstanden den at man etter Grunnloven må ha nitten valgdistrikter, og dermed brukes de tidligere fylkene. Dette gjelder også Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, som ble slått sammen før de andre.
Mandattall regnes ut ved hjelp en en formel som tar hensyn til folketall og areal. Det gjøres ny utregning hvert åttende år, og det skulle uansett gjennomføres en slik utregning i 2020. I og med at enkelte kommuner er sammenslått på tvers av gamle fylkesgrenser må disse plasseres i ett av fylkene; det vil være svært uhensiktsmessig å dele eksisterende kommuner mellom valgdistrikter. Dette påvirker både areal og folketall, og kan gi et visst utslag i mandatfordelinga.
En utredning om ny valgordning med nye distrikter skal være ferdig våren 2020. Da vil det være mulig for Stortinget å vedta den og nødvendige endringer i Grunnloven før valget i 2021, og deretter å gjenta vedtak om grunnlovsendring i stortingsperioden 2021–2025. Ny ordning kan da være på plass til valget i 2025.
Fylkesvalgstyrene utnevnes av de eksisterende fylkene, og en del av dem vil dermed ha ansvar for flere valgdistrikt. Dette vil føre til behov for ekstra opplæring i forkant, for å sikre et riktig valgresultat.
I og med at kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 ble gjennomført med nye fylker og kommuner som valgkretser, er partienes fylkesorganisasjoner i stor grad sammenslått allerede. Hvordan dette skal håndteres i valgkampen vil være opp til de enkelte partiene. Her vil trolig holdningene til de nye fylkene spille en stor rolle; partier som er motstandere av reformen kan se dette som en anledning til å framheve de tidligere fylkenes særart, mens tilhengere av reformen i større grad vil forsøke å drive en felles valgkamp. Det var derfor på forhånd forventet at nettopp fylkes- og kommunesammenslåinger vil bli en viktig sak i dette valget, men fikk ikke den store oppmerksomheten i debatten før valget hvor fokus var mer på klima og sosial fordeling.
Mandatfordeling
Fordeling av fylkesmandatene - 150 av de 169 mandatene på Stortinget - skjer etter en formel som inkluderer folketall og areal. Folketallet endrer seg selvsagt stadig, og dette kan slå ut i endringer i balansen mellom valgkretsene. I dette valget telte det også inn at endringene i fylkestilhørighet slo ut i noen tilfeller.
Oslo og Akershus hadde hatt betydelig vekst i folketallet. For Akershus sin del skyldtes dette blant annet at de tidligere kommunene Hurum, Lunner, Rømskog og Røyken var overført til Akershus valgdistrikt, uten at noen av kommunene i det tidligere fylket var overført til andre distrikter. Møre og Romsdal, Oppland og Buskerud hadde hatt befolkningsnedgang, dels på grunn av overføring av tidligere kommuner til andre valgdistrikter.
Mandatfordelinga ved valget ble da seende slik ut:
| Valgdistrikt | Mandater 2021 | Mandater 2017 | Endring |
|---|---|---|---|
| Østfold | 9 | 9 | 0 |
| Akershus | 19 | 17 | +2 |
| Oslo | 20 | 19 | +1 |
| Hedmark | 7 | 7 | 0 |
| Oppland | 6 | 7 | -1 |
| Buskerud | 8 | 9 | -1 |
| Vestfold | 7 | 7 | 0 |
| Telemark | 6 | 6 | 0 |
| Aust-Agder | 4 | 4 | 0 |
| Vest-Agder | 6 | 6 | 0 |
| Rogaland | 14 | 14 | 0 |
| Hordaland | 16 | 16 | 0 |
| Sogn og Fjordane | 4 | 4 | 0 |
| Møre og Romsdal | 8 | 9 | -1 |
| Sør-Trøndelag | 10 | 10 | 0 |
| Nord-Trøndelag | 5 | 5 | 0 |
| Nordland | 9 | 9 | 0 |
| Troms | 6 | 6 | 0 |
| Finnmark | 5 | 5 | 0 |
Ny fylkestilhørighet
Ny fylkestilhørighet ble fastsatt i forskrifter om sammenslåing av kommunene. Da disse er godkjent av Stortinget ligger de fast, selv om det gjenstår arbeid med å regne ut mandattall. Lista er sortert etter navnene på kommunene som endrer tilhørighet.
- Jevnaker i Oppland er overført til Viken fylke. Grensa er justert slik at den ligger i Buskerud valgdistrikt.
- Halsa i Møre og Romsdal er slått sammen med Hemne og en del av Snillfjord i Sør-Trøndelag til Heim kommune i Trøndelag fylke. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Sør-Trøndelag valgdistrikt.
- Hornindal i Sogn og Fjordane er innlemma i Volda i Møre og Romsdal. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Møre og Romsdal valgdistrikt.
- Hurum i Buskerud er innlemma i Asker i Akershus. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Akershus valgdistrikt.
- Leksvik i Nord-Trøndelag er slått sammen med Rissa i Sør-Trøndelag til Indre Fosen kommune i Trøndelag fylke. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Sør-Trøndelag valgdistrikt.
- Lunner i Oppland er overført til Viken fylke. Grensa justeres slik at den ligger i Akershus valgdistrikt.
- Rindal i Møre og Romsdal er overført til Trøndelag fylke. Grensa justeres slik at den ligger i Sør-Trøndelag valgdistrikt.
- Rømskog i Østfold er innlemma i Aurskog-Høland i Akershus. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Akershus valgdistrikt.
- Røyken i Buskerud er innlemma i Asker i Akershus. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Akershus valgdistrikt.
- Svelvik i Vestfold er innlemma i Drammen. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Buskerud valgdistrikt.
- Tjeldsund i Nordland er slått sammen med Skånland i Troms til nye Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark fylke. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Troms valgdistrikt
Disse endringene medfører endring i både folketall og areal, som er de to faktorene som brukes for å regne ut hvor mange repesentanter hvert valgdistrikt skal ha på Stortinget. Tidligere var antall mandater nedfelt i Grunnloven, men siden 2003 har fordelinga blitt gjort administrativt av Kommunal- og regionaldepartementet. Det gjøres hvert åttende år, og i og med at det er planlagt en ny utregning i forkant av stortingsvalget 2021 blir dette ivaretatt uten at det må gjøres lovendringer.
Smitteverntiltak
Som følge av koronapandemien måtte det gjøres noen spesielle tiltak for å sikre gjennomføring av valget. Selv om vaksineringsprogrammet hadde kommet langt innen 13. september 2021, var det også mye smitte i ukene før valget. Det viktigste tiltaket var å sørge for gode smittevernrutiner i valglokalene, i tråd med det man hadde vært vant til i lengre tid. Dette omfatter blant annet å sørge for at det er mulig å holde avstand, tilgang på håndsprit og i mange valglokaler plexiglass foran valgfunksjonærene.
Av mer spesielle tiltak er det to som er særlig viktige:
- Valgloven ble midlertidig endra, slik at det ble adgang til å telle opp forhåndsstemmer fra midnatt natt til søndag. Normalt er det først ved midnatt natt til mandag at man kan begynne med dette. Årsaken er at det var forventa at antall forhåndsstemmer ville øke, ettersom mange ville velge å stemme før valgdagen for å unngå køer og forsamlinger, eller fordi de frykta å havne i karantene eller isolasjon på valgdagen. Dette stemte, da mer enn 40 % av velgerne stemte på forhånd. Utvidelse av telleperioden for forhåndsstemmer sikrer at det store antallet ikke forsinker valgresultatet. Resultater fra telling av forhåndsstemmer skal holdes strengt hemmelig, med det unntak at pressen kan få tilgang til foreløpige resultater før valglokalet stenger, så lenge de forholder seg til sperrefristen for publisering. Det er ikke tillatt å publisere valgresultater før valglokalene er stengt, ettersom dette kan påvirke valget.
- Personer i karantene eller isolasjon må kunne avgi stemme, og dette er løst blant annet gjennom utvida adgang til å stemme hjemmefra. Det har lenge vært slik at man kan få besøk hjemme av valgfunksjonærer dersom man er ute av stand til å stemme på annen måte, og i 2021 ble denne muligheten også gitt til personer i karantene eller isolasjon. I tillegg har mange kommuner oppretta egne valglokaler med spesialt strenge smitteverntiltak, der personer i karantene eller isolasjon kan avgi stemme.
Lister
Oversikten over listene er satt opp slik at dagens stortingspartier kommer først i alfabetisk rekkefølge, og deretter følger partier som ikke er representert på stortinget i alfabetisk rekkefølge. Det er angitt hvilke valgkretser (se over om kretsene) de stiller med liste i.
| Parti | Øf | Ak | Os | He | Op | Bu | Ve | Te | AA | VA | Ro | Ho | SF | MR | ST | NT | No | Tr | Fi |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Fremskrittspartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Høyre | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Kristelig Folkeparti | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Miljøpartiet De Grønne | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Rødt | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Senterpartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| SV - Sosialistisk Venstreparti | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Venstre | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Alliansen | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Demokratene | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Feministisk initiativ | x | ||||||||||||||||||
| Folkeaksjonen nei til mer bompenger | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | |||||
| Generasjonspartiet | x | x | |||||||||||||||||
| Helsepartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Industri- og Næringspartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Kystpartiet | x | x | |||||||||||||||||
| Liberalistene | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Norges Kommunistiske Parti | x | x | x | x | |||||||||||||||
| Partiet De Kristne | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Partiet Sentrum | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x |
| Pasientfokus | x | ||||||||||||||||||
| Pensjonistpartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | ||
| Piratpartiet | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | x | ||||
| Redd Naturen | x |
Valgdeltakelse
Det var 3 891 736 stemmeberettigede i dette valget. Tallet er noe lavere enn ved kommunestyre- og fylkestingsvalg, ettersom man for å stemme i stortingsvalg må være norsk statsborger. I lokalvalgene holder det å ha en viss botid i Norge.
Det ble avgitt 3 003 290 stemmer, av disse var 1 738 438 forhåndsstemmer, hvilket betyr at 57,88 % av stemmene ble avlagt før valgdagen og dette er en uvanlig høy andel. Dette gir en valgdeltakelse på 77,2 %, noe som er 1,0 prosentpoeng lavere enn ved stortingsvalget i 2017.
3 764 stemmer ble forkasta, rundt 1 415 færre enn i 2017. Av de forkastede stemmene var 2 802 forhåndstemmer. De fleste av disse mangler stempel, har hatt en ekstra stemmeseddel som omslag eller vært avgitt av personer som ikke sto i manntallet. Dette kan ha sammenheng med at utenlandske statsborgere kan ha stemmerett ved lokalvalg, men ikke ved stortingsvalg.
19 103 stemte blankt og resten gikk til de forskjellige listene.
Resultat
Valget førte til at rød-grønn blokk styrka seg på bekostning av den borgerlige blokka. Arbeiderpartiet hadde noe nedgang, men dette ble langt på vei oppveid av veksten til SP og SV. Senterpartiet ble stående som valgets vinner, med en økning på hele 9 mandater. Rødt gjorde også et historisk godt valg, og gikk fra 1 til 8 mandater. Høyre hadde en nedgang på hele 9 mandater, FrP mista 6 mandater og KrF mista 5 mandater. Venstre ble stående som ved forrige valg. Summen av dette var en tydelig rød-grønn valgseier.
Når det gjelder partiene som ikke hadde representanter på Stortinget fra før, var det kun Pasientfokus som klarte å kapre et mandat. Demokratene hadde det sterkeste resultatet i andre-gruppa, med en økning på 1 prosentpoeng til 1,1 %, men var allikevel et godt stykke unna å få et mandat. Årsaken til at Pasientfokus klarte å få et mandat med bare 0,2 % av stemmene er at disse stemmene var samla i ett valgdistrikt. Siden Finnmark var det minst folkerike valgdistriktet, havner de lavt i det nasjonale resultatet, men lista fikk 12,7 % av stemmene i det ene distriktet de stilte opp i. Demokratene stilte på sin side opp i alle distrikter, og fikk dermed et høyere resultat nasjonalt uten at de nådde fram til noe mandat i et enkelt valgdistrikt. I og med at de er langt under sperregrensa kunne de heller ikke få noe utjevningsmandat.
På grunn av uhyre små marginer i Nordland, hvor det tre dager etter valget sto om 91 stemmer, måtte hele denne valgkretsen fintelles to ganger, tilsammen 120 000 stemmer i 41 kommuner. Endringer i et distrikt medfører at alle utjevningsmandatene må fordeles på nytt og det ble ikke endelig klart hvilke personer som ble valgt inn før fredag 17. september.
I tabellen er det oppgitt endring fra stortingsvalget 2017 i prosentpoeng, og endring i antall mandater fra siste periode. Rekkefølgen i tabellen er satt opp ut fra antall stemmer, høyest til lavest, men kan også sorteres alfabetisk eller etter de andre kolonnene. Generasjonspartiet er ført opp to ganger; dette skyldes at de ikke er registrert som nasjonalt parti, og dermed telles som to separate lister.
| Parti | Stemmer | % | Endring pp. | Mandat | Endring mandat |
|---|---|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 783 394 | 26,3 | -1,1 | 48 | -1 |
| Høyre | 607 316 | 20,4 | -4,7 | 36 | -9 |
| Senterpartiet | 402 961 | 13,5 | +3,2 | 28 | +9 |
| Fremskrittspartiet | 346 474 | 11,6 | -3,6 | 21 | -6 |
| Sosialistisk Venstreparti | 228 063 | 7,6 | +1,5 | 13 | +2 |
| Rødt | 140 931 | 4,7 | +2,3 | 8 | +7 |
| Venstre | 137 433 | 4,6 | +0,2 | 8 | 0 |
| Miljøpartiet De Grønne | 117 647 | 3,9 | +0,7 | 3 | +2 |
| Kristelig Folkeparti | 113 344 | 3,8 | -0,4 | 3 | -5 |
| Demokratene i Norge | 34 068 | 1,1 | +1,0 | 0 | 0 |
| Pensjonistpartiet | 19 006 | 0,6 | +0,2 | 0 | 0 |
| Partiet De Kristne | 10 448 | 0,4 | +0,1 | 0 | 0 |
| Industri- og Næringspartiet | 10 031 | 0,3 | +0,3 | 0 | 0 |
| Partiet Sentrum | 7 836 | 0,3 | +0,3 | 0 | 0 |
| Helsepartiet | 6 490 | 0,2 | -0,1 | 0 | 0 |
| Pasientfokus | 4 950 | 0,2 | +0,2 | 1 | +1 |
| Liberalistene | 4 520 | 0,2 | 0,0 | 0 | 0 |
| Folkeaksjonen nei til mer bompenger | 3 435 | 0,1 | +0,1 | 0 | 0 |
| Alliansen - Alternativ for Norge | 2 489 | 0,1 | +0,1 | 0 | 0 |
| Piratpartiet | 2 308 | 0,1 | 0,0 | 0 | 0 |
| Norges Kommunistiske Parti | 301 | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
| Feministisk initiativ | 275 | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
| Kystpartiet | 171 | 0,0 | -0,1 | 0 | 0 |
| Generasjonspartiet (Akershus) | 112 | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
| Redd Naturen | 97 | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
| Generasjonspartiet (Hordaland) | 87 | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
Partier som får flere enn 5000 stemmer i et stortingsvalg er automatisk kvalifisert for å delta i alle valgkretser i neste valg. Ser vi på lista sortert etter stemmetall var det 15 partier som nådde dette målet. I tillegg til partiene som er representert på Stortinget var det 6 partier i andre-gruppa som fikk flere enn 5000 stemmer. Partiene som havna under denne grensa må samle inn 500 underskrifter i hver valgkrets de vil stille i i forkant av neste stortingsvalg dersom de ønsker å være med da.
Kilder og litteratur
- Lister og kandidater 2021, Valgdirektoratet, 8. juni 2021
- Valgdistriktene i Forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften), Lovdata.
- Resultatet hos Valgdirektoratet
- Flere tusen stemmesedler havnet i søpla, NRK, 19. september 2021
| Forgjenger: Stortingsvalget 2017 |
Stortingsvalg (2021–)
|
Etterfølger: Stortingsvalget 2025 |