Karar Mustafa Qasim (1992–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
" Karar Mustafa Qasim 19 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
Vestby kommunes 22. juli-minnesmerke i Minneparken i Vestby sentrum.
Foto: Chris Nyborg (2019)
Detalj fra 22. juli-minnesmerket "Lysningen" ute på Utøya: Karar Mustafa Qasim, 19 år.
Foto: Eva Rogneflåten (2023)
22.juli-senterets bursdagsblomst til Karar Mustafa Qasim 22 februar 2023.
Foto: Skjermdump 22. juli-senterets Facebookside

Karar Mustafa Qasim født 22. februar 1992 Irak, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune. 18-åringen fra Vestby var en av de 69 som ble skutt på AUF sin sommerleir i terrorangrepet 22. juli 2011. Det verste terrorangrepet i Norges historie siden andre verdenskrig ble planlagt og utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Qasim dro til sommerleiren sammen med venner fra AUF, og som ivrig og dyktig fotballspiller skulle han være med å bringe pokalen fra AUF-leirens fotballturnering hjem til Akershus. Slik gikk det ikke og han ble drept ved Bolsjevika på Utøya.

Qasim var opprinnelig fra det krigsherjede Irak og kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker i en alder av 16 år, bare litt over to år før han døde. Han var sterkt preget av konfliktene der og kom for å få fred og mulighet til å skape seg en god og stabil framtid. Han kom til Hobøl asylmottak og ble bosatt i Vestby kommune. Han hadde gått i introduksjonsklasse på Kirkeparken videregående skole. Som skoleflink og ivrig elev lærte han seg fort norsk og skifta til Vestby videregående skole for å komme nærmere nærmiljøet sitt. Han hadde ekstrajobb på ordfører John Arthur Ødbehr (H) sin bensinstasjon.

Minneord

Under rettsaken mot terroristen leste bistandsadvokaten opp et minneord på vegne av familien:

«Karar fra Vestby ble bare 19 år gammel. Han var aktivt med på å forme sin egen fremtid. Han kom til Norge for å få en bedre fremtid. Han var en positiv, glad og skoleflink gutt. Han var en ener på fotballbanen på Utøya. Familie og venner savner ham.»

[1]

Glem skoen. Husk lillebror

Under rettssaken i Oslo tingrett kasta storebror Hayder Mustafa en sko mot terroristen.[2]]

— Jeg tok av meg skoen, reiste meg opp, skrek mot drapsmannen, fikk øyekontakt med ham og kastet skoen.

— Dra til helvete drapsmann! Din djevel!

skal han ha ropt.

Han så rett inn i øynene mine. Jeg skjønte at han hadde forstått beskjeden min.

[3]]

Å kaste en sko regnes gjerne som å vise den største forakt. Opptrinnet første til at storebroren ble geleida ut av rettssalen og fikk legesjekk. Tross den uventa handlingen i en ellers rolig og verdig atmosfære, så skapte hendelsen reaksjoner ved at folk klappa. Det var som om en verkebyll sprakk. [4]

Minnestund

Qasim ble gravlagt i Irak, og der ble holdt flere minnetunder i Norge. Mandag 1. august 2011 be det holdt en seremoni i moskeen i Åkebergveien i Oslo, der kulturminister Anniken Huitfeldt representerte regjeringa.

Onsdag 3. august 2011 ble det holdt minnestund på Vestby videregående skole. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken Stortingsrepresentanter for Akershus Arbeiderparti, Sverre Myrli og Gorm Kjernli, leder i Vestby Arbeiderparti Anita Wulvig og rektor var også til stede.

Minnesteder

Etter terrorangrepene ble det reist likearta minnesmerker over hele landet i ofrenes hjemkommuner. Vestby kommunes 22. juli-minnesmerke ble første reist ved Vestby videregående skole, og deretter flytta til Minneparken i Vestby sentrum. Avduka søndag 22. juli 2012.

det nasjonale minnestedetUtøyakaia (avduka 2022) har hvert dødsoffer fått sin egen bronsesøyle, der navn og alder er inngravert. Det er meningen at folk skal ta på det, slik at navnene kommer til å skinne mer og mer jo lenger tid det går.

Der finnes også flere minnesmerker som skal hedre samtlige 22.juli-ofre; Et midlertidig nasjonalt minnesmerkeJohan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019) og Lysningen ute på Utøya.

22. juli-senterets bursdagsmarkering

På bursdagen til hvert terroroffer setter 22. juli-senterets ansatte en blomst i resepsjonen, tar bilde av den og legger ut en minnetekst på sin Facebook-side. Her ved bursdagsblomsten satt i resepsjonen 22. februar 2023.

Minneteksten i 2023 lyder:

Glem ikke 🤍

I resepsjonen i 22. juli-senteret finner du 77 ganger i året en liten blomst. Én blomst for hver av de drepte i Regjeringskvartalet og på Utøya. Én blomst for hver bursdag som kommer og går - uten at noen av dem blir eldre.

I dag skulle Karar fylt år.

Vi håper alle som besøker oss - skoleelever og andre - fortsetter å huske hva de menneskelige kostnadene av konspirasjonsteorier, vold og terror er. De er mange, de som savner noen hver eneste dag på grunn av 22. juli.

Med tiden som går er det ekstra viktig å minne hverandre på. For alt som skulle vært. For alt de kunne blitt.

[5]

Utøyas bursdagsmarkeing

På bursdagene til dødsofrene setter Utøyas ansatte en rød rose i navnet til vedkommende i minnesmerket "Lysningen". [6]

Minnebok på Utøya

AUF har laga en «minnebok» på Utøya, der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære.

Qasim sin minneboktekst lyder:

Karar fra Vestby ble bare 19 år gammel. Han kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker fra Irak og hadde bodd i Norge litt over to år før han dro til Utøya for første gang.

I nesten to år gikk han på Kirkebakken videregående skole. Karar var aktivt med på å forme sin egen fremtid, han var sosial, flink til å ta kontakt, flink på skolen og en positiv gutt alle hadde et godt ord om. Han kom til Norge for å få en bedre fremtid.

Venner i AUF forteller at han hele tiden ga uttrykk for hvor flott han syntes det var å være på Utøya. Karar var en ener på fotballbanen og skulle bringe fotballpokalen hjem t Akershus.

Karar etterlater seg mamma og pappa og lillebror Haydar.

Referanser

  1. Urstad, Trine: Gråt for Karar Mustafa Qasim i Oslo tingrett. moss-avis.no, 10.05.2012. Besøkt 22.08.2023.
  2. [Holthe, Øivind: Tanker fra sal 250. Fædrelandsvennen, 2012, s. 42-45. ISBN 9788299921008. Digital versjonNettbiblioteket..
  3. [Kvilesjø, Svend Ole: «Jeg måtte gi drapsmannen en beskjed fra alle han har ødelagt livet for». Aftenposten.no, 11.05.2012.
  4. Skjeseth, Alf: Verkebyllen sprakk. Klassekampen, lørdag 12. mai 2012, s. 12. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. 22. juli-senterets bursdagsblomst til Karar Mustafa Qasim 22.02.2023.
  6. Vi minnes 22.juli-ofrene - året rundt. Besøkt 17.04.2023.

Kilder og litteratur

  • al-Kubaisi, Walid: Blekk og blod : ei familiekrønike frå Midtausten og Noreg. Dreyers forlag, 2016. ISBN 9788282651783. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  • Slik minnes vi våre kjære. Familier, pårørende, venner og kolleger om ofrene fra 22. juli. VG, torsdag 22. juli 2021, s. 12-29. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Solvoll, Einar: Tragedien som samlet Norge : 22.07.2011: da terroren rammet Oslo og AUFs sommerleir på Utøya : dokumentar. Historie & kultur, 2011. ISBN 9788292870563. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Urstad, Trine: – Kirkeparken-elev dypt savnet. Karar Mustafa Qasim ble drept på Utøya. Moss Avis, torsdag 4. august 2011, s. 4-5. Digital versjonNettbiblioteket.