Karen Hammond (1731–1807)

Karen Hammmond visste å ta hånd om økonomien. Her er hennes kunngjøring etter hennes andre manns bortgang i 1779, der hun sikrer seg at alt går riktig for seg med arven. Fra Tronhiems allene kongelige privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger, 17. september 1779.

Karen Hammond (født 18. august 1731 i Trondheim, død 2. mai 1807 samme sted) var gift hele fire ganger og bygde seg opp en stor formue som hun etterlot seg til sin fjerde ektemann, Christopher Pavels. Hun drev en tid forretningsvirksomhet under eget navn, mens hun hadde enkestatus mellom 1772 og 1777.

Hun var datter av skipsfører og senere kjøpmann Alexander Hammond (1700–1749) og Birgitte Margrete Mosling (1710–1788). På farssida tilhørte hun slekta Hammond; hun var sønnesønns datter av den svært velstående trelasthandleren og kjøpmannen Thomas Hammond.

I 1751 ble hun gift før første gang med Andreas Christian Friedlieb (1723–1772), som var negotiant (handelsmann) og rådmann i Trondheim. I dette ekteskapet fikk hun sitt eneste barn, sønnen Alexander Hammond Friedlieb. Han døde barnløs før sin mor. I 1774 ble sønnen gift med Anna Catharina Tønder, som var enke etter Henrik Lysholm og mor til Johan Møllmann Lysholm, og som var seksten år eldre enn ham.

Hun ble altså enke i 1772, og hun videreførte da forretningene sammen med sønnen. Da sønnen gifta seg i 1774 fikk hun eneansvar for forretningene, ettersom han starta opp på egen hånd annensteds. Hun eide blant annet parter i Selbu kobberverk.

I 1777 ble hun gift for andre gang med Hans Henrik Carisius (1720–1779), som var justisråd av rang og rådmann og tollforvalter i Trondheim av yrke. Mens det første ekteskapet varte i 21 år, gikk det bare to år før Carisius avgikk ved døden. Da hun gifta seg overlot hun handelsvirksomheten til sønnen og en handelsfullmektig.

Det tredje ekteskapet ble inngått i 1783 med kavalerimajor Christian Fredrik Meyer (1738–1797). Han døde i januar 1797.

Den 7. desember 1797 ble hun så gift for fjerde og siste gang med major Christopher Pavels (1737–1811). Hun var 66 år gammel da ekteskapet ble inngått, mens mannen var 60. Han fikk året etter oberstløytnants karakter, hvilket vil si at han formelt hadde rangen oberstløytnant, uten å ha en oberstløytnants kommando. Da han noe senere fikk avskjed fikk han obersts karakter, og pensjon deretter. Det er med den rangen vi finner ham i folketellinga 1801. Karen Hammond og Christopher Pawels bodde da i Kjøpmannsgata. Det var fjorten personer i husstanden. Foruten ekteparet var det hele åtte tjenestefolk, samt fire personer som er oppført om «beslægtet». En av dem var skipper Andreas Christian Friedlieb Hammond, en slektning av henne som må være oppkalt etter hennes første mann.

Karen Hammond døde før sin fjerde mann, og ettersom hun ikke hadde livsarvinger tilfalt hennes formue Pavels. Da han døde fire år senere, gikk mer enn 100 000 riksdaler i arv til hans søster og til hans nevøer og nieser. Selv om han ikke var en fattig mann, kan ikke noen stor del av dette ha kommet fra hans pensjon – det meste må være arven etter Karen. Det hører med til historien at kort tid før skiftet etter Pavels ble avslutta kom pengereduksjonen i 1813, som førte til at nesten hele arven forsvant.

Litteratur og kilder

• Karen Hammond i Historisk befolkningsregister.
• Bull, Ida: «Enkers levebrød i et førindustrielt bysamfunn» i Historisk tidsskrift 3/1986. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Munthe, Hartvig: Aabel, Leigh og Pavels : slægtshistoriske optegnelser. Utg. Dybwad. Christiania. 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sand, Fredrik: «Strinda. Gaardsnavne og gaardenes eiere» i Trondhjems Adresseavis 1921-02-05. Digital versjon på Nettbiblioteket.