Karl Martin Norum (1852–1911)
Karl Martin Norum, opprinnelig Magnussen, arkitekt, ble født i Levanger 16. februar 1852 og døde i Trondhjem 9. oktober 1911.
Familie
Karl Martin Norum var sønn av gårdbruker Magnus Christoffersen (født ca. 1820) og Karen Pedersdatter (1814 - 1856). Lite er kjent om oppveksten og utdanningen hans, men han kom trolig fra enkle kår. I følge en nekrolog kom han "som fattig gut til Trondhjem". Han ble gift 18.11.1882 med Anna Othilie Gotaas (23.05.1861 - 30.12.1932), datter av handelsmann Eliseus Gotaas og Karen Krogstad.
Utdanning
Karl Norum fikk teknisk utdanning ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt 1872-75.
Arbeidsliv
Etter studiene arbeidet han som landmåler 1875-80 blant annet ved byggingen av Støren - Rørosbanen. På tross av manglende formell arkitektutdannelse, ble han i 1880 ansatt som tegner hos Johan P. Digre i Trondhjem. Skolering skal han ha fått senere ved å følge Lars Solbergs forelesninger i formlære ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt.
I årene 1884-86 var Karl Norum ansatt som assistent ved stadsingeniørkontoret. Han ble deretter ansatt som sjefsarkitekt i Jacob Digres bygningsfirma. Firmaet drev bl.a. med ferdigproduksjon - muligens på Norums initiativ - av villaer og kirker i tidens nasjonalromantiske stil. Mange av hans tidlige verk er dragestilshus, bl.a. Villa Schüren på Lade i Trondheim og et par villaer i Balestrand, fra omkring 1890.
Karl Norum er kjent som en av de store norske jugendarkitektene. Han var mangesidig og spilte en stor rolle både ved etableringen av Nordenfjeldske Arkitektforening - en forløper til NAL - og i kampen for å få lokalisert en norsk teknisk høyskole til Trondheim.
Norums bredde som arkitekt var stor. Mange av de praktbygninger som preger Trondheim i dag, er holdt i stiler fra historismen, bl.a. Mathesongården og Britannia Hotell. Nordre gate 9 (fra 1903) markerer et skille i produksjonen, med sine runde utstillingsvinduer og ornamentale pussdekor er bygningen blitt betegnet som et "hovedverk i norsk jugendarkitektur".
Jugendbyen Ålesund er også preget av Norum. Han sto for flere av de murgårdene som ble oppført etter brannen i 1904, deriblant "byens smaleste hus" (Kongens gate 10b) og den ruvende Rønnebergbua (Notenesgata 9). I Norums senere produksjon er fasadene ofte i råkopp eller i blandinger av puss og huggen stein - og gjerne med Norums varemerke innfelt: groteske masker med assosiasjoner til norsk middelalder. I Trondheim er denne stilen best representert i hans to siste verk, Tollboden og Hovedpostkontoret.
Norum var samfunnsengasjert, noe som kom til uttrykk på mange vis: som medlem av bystyre og formannskap, som jurymedlem og deltaker i komiteer og som medstifter av Nordenfjeldske Arkitektforening 1902. Han var sang- og teaterinteressert, og 1892 var han blant initiativtakerne til Trondhjems Theaterforening "til fremme af norsk national scenekunst". Av størst betydning for ettertiden var kanskje likevel hans arbeid for lokalisering av "den tekniske høiskole" til Trondheim, bl.a. gjennom flere offensive artikler i Teknisk Ugeblad. Norum var naturligvis ikke alene om å argumentere for dette, men de ideer om desentralisering han forfektet, har vært et grunnleggende trekk ved Norge på 1900-tallet, og Trondheim uten NTH hadde vært en ganske annen by.
På hans grav på Domkirkegården står en portrettbyste reist av Trøndernes Mandssangforening.
Et utvalg av bygninger:
- Villa Schüren (1880), Trondheim
- Villa for Hans Dahl (1891), Balestrand
- Britannia Hotel (1895), Trondheim
- Mathesongården (sammen med I. Alstad 1896-97), Trondheim
- Restaurantbygningen Hjorten (1898, revet 1962), Trondheim
- Frimurerlogen (sammen med J. Christensen og L. Solberg 1899-1902) Trondheim
- Namsos kirke (1899-1903, ødelagt ved bombing 1940)
- Levanger kirke (1900-02)
- Neiden kapell (1902), Sør-Varanger
- Nordre gate 9 (1903), Trondheim
- Kongens gate 10b (1904-05), Ålesund
- Rønnebergbua (1906), Ålesund
- Hovedpostkontoret (1909-11), Trondheim
- Tollboden (1910), Trondheim
Kilder:
- WikiStrinda
- Norsk Biografisk leksikon
- Norsk Kunstnerleksikon