Karmel 'Totus Tuus'

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Dagens klosterbygninger ble innviet 23. august 1998
Foto: Klosterets nettsider (2005).

Karmel 'Totus Tuus', (Tutus Tuu latin: «Helt din», fullt navn «Totus Tuus» Immaculate Virginis Decoris Carmeli, «'Helt din', du uplettede jomfru, Karmels pryd») er et kvinnekloster for de uskodde karmelittene i Holtvegen 38 i Tromsø. Klosteret ligger innenfor Vår Frue menighet i Tromsø.

Tomten er en trekant på rundt 12 dekar mellom Holtvegen og Åsgårdsvegen. Dagens klosterbygninger ble innviet 23. august 1998.

Klosteret ble opprettet i 1990 i Holmboevegen 8, og ble grunnlagt fra Island hvor det hadde bodd karmelittnonner i Hafnarfjördur siden 1984. Tilstrømmingen av nye kandidater gjorde at det var nødvendig med en ny etablering.

I denne ordenen lever medlemmene i lukkede klostre med inntil 21 beboere, og i Tromsø bor det i dag (2019) 15 søstre, hvorav en norsk. Dette var det første monastisk kloster som ble etablert i Nord-Norge, det vil si et kloster som ikke har utadvent aktivitet.

Karmelittklosteret i Tromsø tilhører Det teresianske Karmel, som ble grunnlagt av Teresa av Jesus i 1562. Som er en orden i den katolske kirke. Deres kall er å være en del av den salige Jomfru Maria av den karmelbergts orden. De ser på sine medlemmer som en familie og de skal vise sin kjærlighet ovenfor Jomfru Maria. [1]

Kirkelivet

Kirkelivet til medlemmene består av en balanse mellom ensomhet og stillhet. De er også svært opptatt av det søsterlige fellesliv i en familie. Det stor forbildet til medlemmene er Jesu liv med disiplene. Det som står i sentrum er kjærlighet til Herren og livsnormen er søsterlig kjærlighet som er forent med sjenerøse evangeliske forsakelse, de har et ordtak: "Alt vi gjør - vår bønn, våre offer og vårt liv - skal tjene kirken". Nonnene lever livet bak et gitter og kan kun gå ut i spesielle tilfeller. Når de skal treffe noen fra utsiden skjer dette med et gitter i mellom.[2] Lidia Jaroslawa er en polsk kvinne fra Krakow som kom til Tromsø for å bli med inn i klosteret, hun mente hun fikk et kall av Gud. Etter fem og et halvt år i klosteret ble hun fullverdig nonne, da fikk hun ordensdrakt og skiftet navn. Klosteret i Tromsø er et kontemplativ.[3] En som vil bli med i klosteret må først la sitt ønske modnes gjennom bønn, dette er ikke noe som skjer raskt, det er en lag prosess. Etter dette kontakter de klosteret, og blir forklart hva som innebærer med å melde seg inn. Noen ganger kontakter de familier, eller ber om anbefaling fra en prest eller lignende. Om kandidaten virker lovende blir de innkalt til et besøk slik at man kan bli bedre kjent. Om møtet er positivt, gjør man i enkelte tilfeller et pre-postulat, som er at personen går inn i klosteret i en kort periode og ser om dette livet er noe for dem. Etter dette kommer postulat stadiet som er at kandidaten kommer inn i klosteret og er der i en periode mellom 6 måneder til ett år, hvor hun selv kan gå og hun kan bli kastet ut. Om kandidaten bli værende kan novisiat perioden starte og kandidaten for tildelt drakten og denne perioden varer i 2 år. Ved novisiat periodens slutt, avsluttes den med midlertidige løfter for et år av gangen, og denne perioden varer i tre år. Etter dette kommer de høytidelige løftene som er et løfte med et livslangt engasjement ovenfor Gud og Kirken.[4]

Karmelittene sitt opphav

Karmel er et fjell i Israel, det ligger sør for Hadia, det er 545 meter høyt, og fjellet består av mye skog, og er grønt året rundt. Karmel betyr "Guds hage". Ordenen startet med eremitter som bodde på Karmel under den første kristne tid. Det er her moderklosteret ligger "Stella Maris". Ordnes tittel er "Jomfru Maria av Karmelberget".[5]

Reformen ble innført av Teresa av Jesus, og den sprede seg som ild i tørt gress. Teresa skulle egentlig grunnlegge et kloster, men så tidlig at hun måtte foreta seg flere grunnleggelser. Hun døde i 1582, og da hadde hun grunnlagt 17 nye karmelittklostre og reformert sitt opprinnelige kloster: inkarnasjonsklosteret. Klostersamfunnet spredde seg videre til Frankrike, Nederland, Belgia og Polen.

Teresa de Cepeda y Ahumada ble født i Avila i Kastilla.[6] Hun kom fra en velstående familie, hun lærte seg å lese og skrive, og fikk tilgang på bøker. Da hun var 20 år bestemte hun seg for å gå i kloster. Hun gikk i mot farens ønsker og ble med i karmelittnonnen i inkarnasjonsklosteret i sin hjemby. Klosteret besto av omkring 200 nonner. Nonnene hadde også anledning til å gå på besøk til sine venner og slektninger. De ba faste bønner, hadde ånde lesninger og ble gitt en del undervisning. Reglene var milde, det var opp til hver enkelt hvor alvorlig de ville ta det religiøse livet. Teresa trivdes godt i klosterlivet. Hun ville leve i selvforsakelse og gi mer tid til bønn. Hun praktiserte indre bønn regelmessig i en periode, hun fikk også åndelige opplevelser av mystisk art. Men på nytt gav hun etter for lysten til å prate med gjester og til å bruke tid utenfor klosteret.[7]

Opprettelsen av klosteret

Teresa fikk mye motstand når hun skulle opprette et nonnekloster helt uten faste renteinntekter. Hun betraktet fattigdom som en ressurs for det åndelige liv, for det betyr avhengighet av Gud og medmennesker. Nonnene skulle bidra etter evne ved å dyrke hagevekster og spinne. Arvet midler skulle de gi fra seg når de kom til klosteret, ingen skulle ha private eiendeler. Måltidene skulle også foregå i fellesskap. En sentral del av klosterlivet er bønn, og det var hovedbegrepet i Teresas verden. Bønn betyr å være sammen med Gud. Møtet med Gud finner sted i menneskets indre. Dette levesettet som Teresa skapte er beskrevet i hennes selvbiografi "Boken om litt liv". Denne boken dekker de femti første årene av Teresas liv.[8]

Byggingen av klosteret var en omfattende prosess. Her skal opptil 21 kvinner sove, spise, arbeide og ha sosialt samkvem med hverandre. De skal ivareta sine religiøse oppgaver med gudstjenester, sermonier og bønn uten opphør. For at et slik samfunn skal fungere er de avhengig av stor jord med trær og blomster og mulighet for mosjon og hagebruk. Det må være fellesrom til forskjellige bruk med kirke eller kapell som det viktigste. Hver nonne må også ha sitt eget rom, hvor kun kunne arbeide og be i ensomhet og stillhet.[9]

Dagliglivet i klosteret

Hva er en vanlig dag skal inneholde bestemmes av hele ordenen, men tidspunktene bestemmes av klosteret selv, og de kan forandres. Hver dag blir det feiret messe, og de syv tidebønnene blir sunget, vanligvis i fellesskapet i koret. I tillegg kommer de andre muntlige bønner, to timers meditasjon eller stille bønn og en times åndelig lesning. Nonnenes hverdag starter når de blir vekket kl. 05.30 og til de går til ro 22.30. Åtte timer av deres hverdag skal brukes til gudstjeneste, bønn og åndelig lesing. Måltidene forgår som regel under høytlesning, maten er også svært enkel. Etter middag og etter kveldsmat er det en time hvor søstrene er sammen og kan prate sammen. Ellers snakker de ikke sammen, om det ikke er svært nødvendig. Nonnene har kjøkken tjeneste en gang i uken, rengjøring utfører alle men på hvert sitt sted, også skifter de sted etter en tid. Nonnene tjener penger ved å lage gjenstander de selger, de broderer og søm av paramenter. I Tromsø maler de også ikoner.[10]

Gudstjeneste

De har åpne gudstjenester på søndager, i høytider og hverdager. De har faste tidspunkter fra februar til oktober, også endres det første tidspunktet med en halv time fra november til januar. Gudstjenesten fra februar til oktober starter slik:

Kl. 06.00 er Angelusbønn

Laudes som er lovsang om morgen

Kl. 07.40 er det meditasjon

Kl. 08.40 er det Tres, som er bønn ved den tredje timen

Kl. 09.00 Den hellige messe

Kl. 12.05 Angelusbønn

Sekst som er bønn ved den sjette timen

  • påkallelse av helgener som blir særlig æret i Karmel
  • samvittighets ransakelse i stillhet

Kl. 14.00 er det bønn ved den niende timen

Kl. 16.35 er det meditasjon

Kl. 17.40 Vesper som er kveldsbønn

Kl. 19.30 Bønn til Jomfru Maria

Kl. 21.00 lesningsgudstjeneste[11]

Kilder


Koordinater: 69.65259° N 18.92050° Ø