Kjøpmannsgården - Myrvang Knapstad gnr 836/8

Myrvang gnr 836/8 ble i 1912 solgt fra Knapstad Vestre til landhandler Sigvart Brække fra Tomter. Her oppførte Brække et nytt forretnings- og beboelseshus ved Christianiachausséen ved Knapstad i daværende Hobøl kommune, nå Indre Østfold kommune.

Kjøpmannsgården Myrvang som Sigvart Brække bygget i 1913. Ukjent fotograf. Fra Finn-Erik Levin sin slektsbok 1997.

Hans Sigvart Edvardsen Brække (1868 -1924) kjøpte eiendommen Myrvang fra Knapstad gård i 1912. Sigvart var født på Brække i Kråkstad som nr. 5 av 8 søsken. Han var sønn av gårdbruker, landhandler, trelasthandler og ordfører, Edvard Hellemundsen (1831-1901) og Anne Oline Syversdatter (1834-1883) som i 1855 kjøpte halvdelen av gården Brekke som fikk bruknr 2. Den andre halvdelen kjøpte hans bror Olaus.

Sigvart ble konfirmert i 1883 og tok etternavn etter familiegården. Både broren Ludvig og Sigvart hadde hver sin fiolin. I 1885 var Sigvart Brække omtalt som medlem av Kråkstadmusikkens strykergruppe sammen med Johs. Lie, Otto Lie og Petter Schou som var en slektning. Broren, Ludvig og Petter Schou deltok siden i Spydebergmusikken som gårdbr. Thorvald Moen ledet.

På fritiden engasjerte Sigvart Brække seg også innen skyttervesenet og deltok i konkuranser i Smaalenenes Skyttersamlag. (1895)

Ved siden av kjøpmannsarbeidet var Sigvardt Brække agent for "Vesta" Norsk Brandforsikringsselskap. Han var agent og formidlet salg og bestillinger for Kambo Kalkfabrikk og Mysen Uldvarefabrikk.

Sigvart Brække giftet seg 5. mai i 1892 med Helene Amalie Antonsdtr. Ruud (1868 - 1921) fra Kråkstad.

Sigvart  hadde fra 1888 etablert seg med landhandel på Tomter. Han bygde opp landhandleri på gården Øien søndre fra 1893 og en kjøpmannsgård Myrvang på Knapstad fra 1913.

Sigvart og Helene sine barn:

1. Anna Brække (1892-1962) Hobøl, hadde Tomter Landhandleri i 1926 - 1930.
   

   Familien Brække 1915. Bak fr.v: Emmy, Sigerid,Julie, Anna, Elise og Astrid. 2. rekke: Martha, Sigvart, Helene og Ruth. Foran fra v: Anton, Synnøve, Arnliot og Edvard. Fra Finn-Erik Levins slektsbok 1997.
2. Julie Brække (1894-1954) Hobøl, Tomter g.m. Oscar Vilhelm Stokstad (1889-1978) i 1917, hadde Tomter Landhandleri 1924-1926, etablerte han bettonggfabrikk i Mysen sammen med sønnen Sigvart.
3. Sigrid Henriette Brække (1896-1966) Hobøl, Tomter g.m. Arthur Hoff (1894-1965), gårdbruker Haugerud i Ås.
4. Elise Brække (1898-1982) Hobøl, Tomter. g.m. Kaare Augustin Levin (1898-1977). Til Ski hvor Elise hadde klesforretning. Sønnen Finn Erik Levin skrev slektsbok om Brækkeslekten ca. 1997.
5. Emmy Alvilde Brække (1900-1978) Hobøl, Tomter g.m. Sverre Knut Fjeldstad (1903-1987), arbeidet i tollvesenet.
6. Astrid Brække (1902 -1968) Hobøl, Tomter g.m. Johan Løwald (1897-1983), byggmester, dagligvareforetning i Drammen.
7. Synøve Brække (1904-1993) Hobøl, Tomter, g.m. Sverre Lisødegård (1901-1955), kjøpmann i Lillehammer
8. Martha Johanne Brække (1906-1987) Hobøl, Tomter, tvilling, forretning på Langhus, stoffer-garn.
9. Ruth Helene Brække (1906-1984) Hobøl, Tomter, tvilling, g.m. Peter Brødholt (1906-1977), kjøpmann Tomter Landhandleri 1930-1971
10. Edvard Brække (1908-1980) Hobøl, Tomter, manufakturforretning i Moss. g.m. Aslaug Larsen (1911-1996)
11. Anton Ruud Brække (1911-1991) Manufakturforretning i Askim g.m Bergliot Stokstad (1912-2000)
12. Arnljot Brække (1914-1993). Hobøl, Tomter. arbeidet på Ski Mek g.m. Agathe Nygaard (1916-1972)

Sigvart Brække Tomter Landhandleri

Brækkes Landhandel i Tomter 1912. Prospektkort Normann. Fra Hobølboka III

Folketellingen 1900 viser at Sigvart og Helene med 5 barn bodde på Tomter, Nedre Guldbringen gnr 7/6. Her hadde de butikk, på bruket dyrket de korn og poteter, hadde kreatur, bikuber, kjøkkenhage, frukthage. Hos familien bodde også Gunhild Hansd. f. 1875 fra Kråkstad som var tjenestepike, og Johan Olsen f. 1885 fra Eidsberg som var handelsbetjent.. Siden fortelles det at de også hadde hest som ble brukt både til transport av varer og personer.

Folketellingen 1910 viser at Sigvart , «landhandelsmand», og Helene «landhandelsmandsfrue», med 10 barn bodde på Tomter Landhandleri gnr 7/6

Sigvart Brække etablerte seg i 1888, tyve år gammel, som landhandler på Tomter i Hobøl. I 1893 at han fikk kjøpt og overført skjøte på Øien søndre, gnr.7/6 av Jens Larsen Mørk for kr 4000. Mørk hadde en oblgasjon på eiendommen fra kjøpsdatoen på kr 3.000. Dette ble innløst 1907. Brække hadde ikke tatt opp tinglyste lån ellers på eiendommen. På skjøtet kalles bruket: "Tomter Landhandleri". Her fikk han i 1901 tillatelse til å bygge delvis på veivesenets grunn på betingelse av å ikke bruke veien til «Losse eller Lasteplass». Dette ble oppstarten til Tomter Landhandleri. Her hadde de uthus med stall , låve og hønsegård etc. I hagen dyrket de frukt, bær og grønnsaker som de høstet og solgte.

Sigvart Brække engasjerte seg sterkt i arbeidet for at Knapstad skulle få et eget stoppested. Han var da med i "jernbanekomiteen" som både la press på kommunstyret og jernbanemyndigheter og som arrangerte pengeinnsamlinger og dugnader slik at Knapstad stoppested til slutt ble en realitet i 1912. Stasjonsbygning med venterom, ekspedisjon/kontor og godshus sto ferdig i 1915.

På Myrvang begynte han å bygge opp en ny kjøpmannsgård samtidig som han drev landhandleriet på Tomter. Det var Anton og Thea Tronstad på Knapstad gård som solgte Myrvang. Skylden på parsellen ble satt til 12 øre. Prestetiende var på 5 øre etter bestemmelser for Knapstad i 1899. Prisen han betalte for eiendommen var kr. 1095,97.

Skylddelingens oppmåling: «Utmålingen tok utgangspunkt i Kristiania Chauseen, går derfra nordover  61 m. langs den nye vei til Knapstad sidespor ved Smaalensbanen, derfra i rett linje 99 m i øst langs med …påle til delet - mot Myrer i Spydeberg, følger så dette dele 74 m i syd og sydvestlig retning til Kristiania Chauseen, følger så denne mot vest 78 m til utgangspunktet.»

Myrvang Landhandleri

I 1913 var en stor kjøpmannsgård på 2 1/2 etasje med full kjeller, et lager og bryggerhusbygning oppført på Myrvang. Samlet forsikringssats fra 1. januar 1914 ble satt til kr 13.100. Bygningen var staslig med to piper, tre spir og utskjæringer på gesimsene. Det var en stor ark bygget over veranda i to etasjer med fasade mot Christianiachausséen. I den fyldige forsikringsprotokollen ført med penn av lensmann Olaf Brøske med datidens språk kan vi lese beskrivelsen av bygget:

«1. Hovedbygning, nyopført af planker, bordkledt ud og indvendig og målet 12,60 m lang, 8,60 m bred og 6 m. høi til taget, tekket med flis og tagsten. Den har 2 murpiber fra grunden og over taget, er 2 etager høi, og indeholder i 1. etg. 1 kjøkken, 2 værelser og gang, samt 1 butikkværelse hvori disk og reoler, og 1 kontorværelse ved siden. I  2. etg er 2 værelser, kjøkken og gang. Paa sydsiden er veranda foran hovedindgangen i 1. og 2 . etage. Elektrisk lys fra Spydeberg elektrisitetsverk er indlagt i alle rum, samt springvandsledning og kloak. Bygningen er solid bygget og af bedre udstyr. Straks over nytaar vil bygningen tages i brug til landhandleriforetning og beboelse.

Bygningen der har 6 sylinderovne og 2 komfyrer taksteres for kr 10.200.

Undermuren af betonstøbning med 1 kjælderrum har beton gulv og vægge ønskedes assureres og taksteres for kr 2.500. Sum hovedbygning Kr 13.000.

2. Lager og bryggerhusbygning, 16,50 m fra hovedbygningen er opført delvis av planker og bindingsverk, 20 m. lang, 7,55 m bred, og 4 m. høi til taget, tekket med flis og teglsten bordkledt og grundet, den har 1 murpibe, og indeholder 1 kjøkken og 1 værelse som er panelet og malet, 1 bryggerhus hvori beton gulv og bagerovn. bryggepande er endnu ikke insat, 1 melkerum med betongulv og 2 cementerende melkekummer, 1 stort lagerrum samt tømret stald med 2 spiltaugrum. 2. etage bestaar af loft og 1 lidet værelse der er panelet og malt. Elektrisk lys er indlagt i alle rum. Bygningen der har 1 komfyr taksteres for kr 4.000 Undermuren og betonstøbning under halve af bygningen og støbte pilarer under resten takstert for 1.000. Sum lager og bryggerhusbygning kr 5.000

3. Lokum (utedo) oppført umiddelbart intil østre ende af nr 2 af bindingsverk, bordkledd med flis og teglsten, 2 m langt og 2 m bred og 2,25 høit. Det taksteres for kr 70

Pillarer av støbt beton ønskedes asureret  takst kr 30. Sum 100.

Total takst for Myrvang  kr 18.100»

Anna Brække skulle stå for foretningen. Fra annonse Smaalenenes Avis

Skjøte på eiendommen fikk Sigvart Brække underskrevet fra Anton Tronstad den 12. februar 1914. Prisen på eiendomsparsellen var kr 1095,97. Det var avtalt vannrett: «Kjøberen har rett til vandsted, ca 50 m. med ledning i Aspelunden lige ved.» Brønnen lå trolig den sørlige delen av hagen, der hvor hvor Belck-Olsen ca 1970 bygde bensinstasjon. (pb 29-139).

Firmakunngjøringen på Myrvang sto i Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 10. januar 1914.

Det var Anna Brække, Tomter, som var den som sto i annonsen hos sorenskriveren den 7 jan. Hun aktet å drive handel i Hobøl, på Myrvang under firmaet «Anna Brække».  Kan dette være et uttrykk for at  Sigvart synes det var nok at han sto registrert med handel ved Tomter Landhandleri? Nå var det den eldste i barneflokken, 22 år gamle Anna Brække som registrerte at hun skulle drive handel på Myvang. Seks år senere var Anna i folketellingen for 1920 opplistet på Myrvang som hjemmeværende datter, ugift  og sysselsetting var husstell. Noe handelsvirksomhet var for henne ikke nevnt. I Ligningen for Hobøl 1918-19 over de som tjente over kr 1000 sto Anna Brække som kjøbm. med en inntekt på kr 1.800. Sigvart Brække sto ikke på denne lista.

Sølvbryllup på Myrvang 1917. Fra annonse i Øvre Smaalenenes Avis

1917 Brannforsikringstaksten forteller at Brække nå behov for å forsikre en skjulbygning han hadde fått oppført. Branntaksten hadde steget litt siden oppstart i 1913. Den nye bygningen på 59,5 m2 fikk følgende omtale:

4) «Skjulbygningen er opført 10,80 m fra hovedbygningen (på baksiden) af bindingsverk, bordkledt og malt, tekket med flis og sten 17 m lang, 3,5 m bred og 2,5 m høi, indeholder 7 rum, 3 vedskjul, vognskjul, kulbod og grisehus. Takst kr 1800. Eigeren hadde 1 brandstige og 1 brandsprøite» Taksten for hele Myrvang ble nå på kr 31.950,-

1917 feiret de Sigvart og Helene sølvbryllup. I annonsen sto det adresse Tomter. Sølvbryllupsfesten ble feiret på Myrvang med besøk fra Kristiania. De hadde hus og butikk både på Tomter og Knapstad. Med den store barneflokken på 9 jenter og 3 gutter vekslet familien mellom disse to boligene og butikkene.

Folketellingen 1920 på Myrvang viser at Sigvart og Helene har 9 hjemmeværende barn. Nr 2 Julie, nr 5 Emmy og nr 11 Anton bodde på Tomter Landhandel. Julie var gift og var registrfert der sammen med sin Oskar Vilhelm  Stokstad. Han var kjøpmann på Tomter landhandleri gnr 7/6. Emmy Alvilde sto oppført der som ugift «butikk-dame» og likeledes var Anton Ruud Brække 9 år gammel på Tomter landhandleri. På Myrvang var også oppført Alf Omustvedt f. 1895 som var skogsformand.

5. mai 1917.Fra Helene og Sigvarts sølvbryllup -Familien Lie fra Kristiania på besøk på Myrvang. Bak fra v: Anton Lie, Anna , Julie, Sigrid, Helene Lie (Iversen), Elise, Emmy, Astrid, Julie (Larsen) og Thorvald Lie. Foto: Utlånt av Ola Brødholt. Ukjent fotograf.

Sigvart Brække brukte hest og kjerre til varetransport. Manglet det enkelte varer på butikken i Tomter så kunne de greit hente disse med hest og kjerre i Knapstad fortalte Synnøve Brække til Kari (Brødholt) Svarstad. Jentene i familien måtte tidlig ta et tak med varetransport og lossing. Med hest og kjerre om sommeren og med hest og slede om vinteren hadde jentene til oppgave å transportere handelsreisende videre til neste kjøpmann på besøksrunden. Innsatsen til barna i butikkene ga sikkert erfaring og lyst til å fortsette med handel, noe nesten alle barna fortsatte med i sitt voksne liv.

Sorg og salg

I 1921 ble familien hardt rammet. Helene Brække døde av hjerneblødning bare 53 år gammel. Yngste barnet i familien Arnljot var da 7 år.

Sigvart Brække måtte ha kjent på utfordringer og at livssituasjonen var krevende for han. 2. mai 1924 solgte han Myrvang, tre år etter hustruens død.

Myrvang med bensinpumpe i forkant. Fra postkort ca 1924-1930. Ukjent fotograf. Hobøl Historielag sin bildesamling.

Seks måneder etter, den 9. november 1924, kun fire år etter at han var blitt enkemann, døde kjøpmann Sigvart Brække på Rikshospitalet i Kristiania (Oslo) 54 år gammel. Han døde av hjertefeil. Arnjlot var da 11 år gammel og barneflokken var uten foreldre. Tomter Landhandleri ble i 1924-1926 drevet av Julie Brække og Oscar Vilhelm Stokstad. Siden fikk Anna Brække butikken Tomter Landhandleri for kr 30 000 og drev denne i fire år. Kjøpmannsdriften ble etterhvert vanskelig for henne og hun gikk konkurs. På den etterfølgende auksjonen ble det slik at Ruth Helene Brække og Peter Brødholt kjøpte Tomter Landhandleri på auksjon for kr. 29.300 og de drev det i 41 år. Fra 1931 het foretningen: A/S Tomter Landhandleri : I styret satt Peter, Ruth og tvillingsøster Martha Brække (formand). Senere benevnes foretningen: Kjøpmann Peter Brødholt.

1924. Sigvart Brække sitt kjøp ble tinglyst først den 6. mai 1924. Dette ble brakt i orden i forbindelse med at han da skulle selge kjøpmannsgården. Dette kan tyde på at Brække hadde klart å bygge opp kjøpmannsgården Myrvang uten lån da hverken eiendommen på Knapstad eller Tomter var brukt som lånegaranti.

Finn-Erik Levin, barnebarn av Sigvart og Helene Brække forteller i sin slektsbok av 1997 om sin morfar:

" Fetter Sigvart fortalte at morfar Sigvart ikke var smålåten. For å bringe Kristiania-slekten (familien Lie m. flere) til familiefester på Nedre Guldbringen fikk han satt opp ekstratog fra Østbanestasjonen til Tomter og tilbake igjen. Nå var det ikke et vanlig tog med trebenker og spyttebakk på gulvet som vi kanskje forbinder med gamle togsett. Vognenehadde seter ,med plysj og måtte være av 1 klasse. - Hvor tjente han pengene sine, spør Sigvart d.y. Morfar skuslet dem ikke bort. Hver av de 12 barna fikk med seg 25.000 kroner av faren, og det var en betydelig pengesum den gangen."

Kjente inntektskilder for kjøpmannen Sigvart Brække var hans to kjøpmannsgårder, gårdsdrift, frukt, bær og grønnsaker fra hagen og agentarbeidet for "Vesta" Norsk Brandforsikringsselskap, Kambo Kalkfabrikk og Mysen Uldvarefabrikk.

Sigvart og Helene Brække fikk et familiegravsted på Tomter kirkegård.

1924 - 1939 Andreas R. Holm (1877- 1957) fra Holm søndre Stegen Spydeberg ble neste eier av Myrvang 2. mai 1924 for kr 40000. «Myrvang landhandleri». Han ble gift i 1920 med Alvilde Mørk (1891-1969) fra Kausebøl. Hans far het Richard Andreassen (1830-1908) fra Mjærum i Hobøl og mor het Anne Marcusdatter (1834-1924) fra Egeland i Spydeberg. Andreas var bror til Lina Marie Andreasdtr som ble gift med Karl William Helgesen fra Dammen vestre.

Andreas og Alvilde sine barn:

1) Eva Andrea Andreasdtr (1921- ), ble gift med Håkon Oraug i 1945 til Oslo

2) Richard Andreassen (1925 -  ), ble gift med Frøydis Hole, til Oslo."

Bensinpumpa ved Myrvang berget med presenninger og trelemmer. Foto Aftenposten.

Andreas overtok farsgården Holm i 1908. Han startet opp kolonial på gården Berg i Solbergfoss i 1916 som var i drift frem til 1919. Dette året kjøpte han Skjønnhaug hotell i Stasjonsgt. i Spydeberg på auksjon og drev dette frem til han solgte eiendommen i 1937. Bygget var reist i 1884 som en skysstasjon og overnattingssted. I Ved kjøpet i 1924 flyttet Andreas Holm til Myrvang på Knapstad med familien  og fortsatte landhandleriet på stedet frem til 1930. Andreas Holm var i 1927 registrert med en Ford varebil B 2277 som var innelukket og kombinert til last og persontransport.

Brannen

Etter seks års forretningsdrift på Myrvang kom det som gjorde ende på kjøpmannsgården Myrvang.

«.. Andreas Holm fikk agentur i 1922 for bensinsalg i Spydeberg. Det var «MIL benzin» som var etablert i 1920 av Norsk Brændselolje A/S i Kristiania. Mil bensin var oppkalt etter de gamle milesteinene langs norske veier. Den første bensinen ble solgt i 1922, da var det ca. 10.000 biler i Norge. Andreas Holm tok med seg bensinagenturet da han kom til Knapstad. Stasjonen bestod av en tank oppå bakken med en pumpe, plassert utenfor og butikken.

Myrvang - Bryggerhusbygningen før 1950. Ukjent fotograf, fra Hobøl Historielag sin bildesamling.

A/S Myrvang Landhandleri tar gjerne imot egg og melk. Annonse i Øvre Smaalenene 1933.

Katastrofen kom 11. juli 1930. Aftenposten fortalte dagen etter:

«Andreas Holms landhandleri ble nedbrent på formiddagen. Brannen startet på et pikerom i 3. etasje. Brannvesenet fra Spydeberg kom, men huset lot seg ikke redde. Hele varebeholdningen ble reddet ut, likeså inventaret i første etasje og delvis fra andre etasje. Det som var kritisk var bensinpumpa som stod ute ved veggen med 500- 600 liter bensin. Den ble også reddet. Den ble dekket til med lemmer og presenninger da en var redd for eksplosjonsfaren. Nabohuset til Bøhle, Gillebo, like på andre siden av veien var i faresonen. Huset var forsikret i Viking og assurert for 60.000 kr. «Hvordan branden er oppstaått vet man ikke». En mulig årsak var smågutters lek med ild som er grunnen til at det hele brant opp. Huset og butikken ble aldri bygd opp igjen. Andreas Holm reiste til Oslo og etablerte seg som kjøpmann her. Han leide ut resterende bygninger på Myrvang.» Ruinene og grunnmurene til Myrvang ble liggende til 1965 og var et yndet sted for barn til klatring og lek.

Fra Hobøl Historielag sin webside skrevet av Asbjørn Hjorthaug. Indre Smaalenenes Avis fortalte om brannen  tre dager etter, mandag 14 juli 1930:

"Brannen hadde begynt ved 12-tiden fredag. I løpet av en times tid var den store 21/2 etasjes trebygningen totalt nedbrent. Spydeberg brannvesen kom raskt tilstede og en mengde folk fra bygda deltok i slukkingsarbeidet. En stor del av innboet, bryggerhuset, lagerhuset og vedhuset ble reddet. Mye av det reddede innbo var ødelagt. Av et antikt møblement, gammelt arvegods fra Kausebøl, fru Holms hjem, ble bare stolene reddet. Lensmann Agnalt i Hobøl fortalte til avisen at det var nå kommet på det rene at ilden skyltes at et par smågutter hadde lekt med fyrstikker. Den ene av guttene var sønnen til kjøpmann Holm og en kamerat av han Begge i 5-6 års alderen. De hadde vært oppe på et kvistværelse i tredje etasje. Her hadde de funnet en fyrstikkeske og tent opp i ovnen som var full av papir. Guttene hadde bare oppholdt seg på værelset en kort tid, men brannen skrev seg fra ovnen i det nevnte kvistværelset".

Myrvang-Bryggerhusbygningen

Bryggerhusbygningen som sto oppført 16.5 meter øst for kjøpmannsgården ble etter brannen en bygning som rommet flere forretningsforsøk.  Denne bygningen hadde i første etasje to dører ut mot veien til Knapstad stasjon. Inngangsdørene hadde hver sin trapp. Døra til venstre gikk inn til en liten leilighet og døra til høyre gikk inn til et bryggerhusrom og et lagerrom, som kunne brukes til flere formål. Midt på husets vestside gikk ei trapp opp til andre etasje til en liten leilighet og et større loftsrom.

Myrvang 1949 bak Knapstad Sag og Høvleri . Foto Widerøe Flyfoto. Hobøl Historielags bildesamling

Knapstad Sykkelverksted, Myrvang. 1939. Annonse i Øvre Smaalenene

Myhrvang Landhandleri - AS Myrvang Landhandleri

I 1930 fikk Alf Helgestad leid lokale av Andreas Holm for å begynne som handelsmann på Myrvang Landhandleri. Han kjøpte forden til Andreas Holm den 4. okt. 1930. Dette var en Han ble gift med Ruth Hansen Hurum den 7. februar dette året. Hun var datter av kjøpmann og hotelleier M. Hansen og frue fra Hurum. Bryllupet ble behørig annonsert som notiser i forskjellige aviser og bryllupsfesten var på Hansens hotell, Sunnvolden. .

Etter bare et års drift stengte Helgestad butikken som gikk dårlig. Han fikk deretter arbeid ved Sundvolden Hotell. I november var han i gang med ny jobb på Sommero, Hansens hotell, og søkte herredstyret i Hole om øl og vinrettigheter.

Alf Helgestad ble den 23. april 1932 nevnt etter konkurslovens regler med kreditorvarsel..Bilen ble solgt til Erling Kolstad i Tomter og registrert som varebil: B 7736.

1932 -1937 Jørgen Jørgensen(1895-1973) - Aksjeselskapet Myrvang Landhandleri var den neste leietaker som prøvde å etablere landhandleri her. Den 30. juni 1932 annonserte Jørgensen: « A/S Myrvang Landhandleri var registrert». Jørgensen annonserte i Øvre Smaalenene om at han hadde overtatt etter hr Alf Helgestad. «—assosiert varelager til rimelige priser. Egg mottas i varebytte og kjøpes i fast regning.» 

Jørgen kom fra Skanderborg i Danmark og var utdannet meierist. På Kvikne meieri i Østerdalen hadde han truffet Malene Skeie(1890-1989) som han ble gift med i Kvikne 1919. Hun var utdannet innen faget og var meierske. Begge hadde de nok håpet på å få benyttet sin meieribakgrunn på Knapstad og få mjølkemottak, men slik gikk det ikke.  Knapstad Melkelag hadde valgt  å samarbeide med Brødrene Tørnby i deres Kjøpmannsgård som lå nærmere jernbanestasjonen. Malene Skeie kom fra Ulvik i Hardanger og hadde gått på Voss Folkehøyskole.

Jørgen og Malenes barn:

1) Nils f. 1919- døde ca. 6 måneder gammel

2) Fredrikke f. 1920

3) Nils Skeie f. 1921

Myrvang sett fra Øst, med bryggerhusbygningen, utedo, stall og uthus. Branntomta og Aspelunden-hagen. ca 1950. Widerøe flyfoto.Hobøl Historielags bildesamling.

4) Britha f. 1925

På den tiden var det vanlig at butikker tok imot egg direkte fra produsenter. Slik var det også på Myrvang. I lokalavisen kunne en lese den 10. juni 1932 at Myhrvang Landhandleri ønsket seg: «Egg mottas i varebytte til høieste dagspris. Myhrvang Landhandleri, Knapstad st.»

Forretningen holdt på i noen få år. Det var tydeligvis en vanskelig tid med å etablere et nytt landhandleri på stedet ved siden av Brødrene Tørnby som hadde holdt på siden 1925. Etter fem  år i 1937 var det slutt for Jørgensen og det var annonsert kreditorvarsel. Den 6 november var det salg av forretningen og opphørsauksjon. Her kunne en lese i lokalavisen hva en kunne kjøpe av inventar og utstyr fra landhandleriet og fra kjøpmannens private hjem. Jørgen og Malene flyttet etter dette fra Knapstad. De bodde flere steder før de kjøpte en liten gård, Stenbekk i Lørenskog. Her ble de boende og livet ut. På kirkegården her ble  begge gravlagt.

1939 Rolf Tørnby (1904-2000) kjøpte opp Myrvang da Andreas Holm la ut Myrvang for salg etter det siste leieforholdet. Brødrene Tørnby hadde siden 1925 drevet butikk ved Solhaug ved Knapstad stasjon. Med oppkjøp av Myrvang ønsket de å beskytte seg mot konkurranse.

Knapstad Sykkelverksted

Myrvang bak saga og eiendommen Gilebo, fargelagt 1949 Widerøe Flyfoto. Hobøl Historielags bildesamling

Istedenfor å få flere konkurrerende landhandlere leide Rolf Tørnby ut Myrvang til familier og verkstedvirksomheter.

1939 -1941 Jørgen Johansen, fra Ton-Nyland, var den som åpnet sykkelverksted på Myrvang. Sykkelreparasjoner skulle kunne utføres rimelig.

1942 Asbjørn Magnussen - var den som tok over dette verkstedet. Han annonserte i avisen: «Knapstad Sykkelverksted - sykkelreparasjoner». Snart ble verkstedet stengt, og han arbeidet siden i Spydeberg.

1951-1952 F. Jensen solgte sykler fra Myrvang.

Knapstad Mekaniske verksted

I enden av sidebygningen nærmest Myrer hadde Olaf Egeberg i årene 1948 - 1958 mekanisk verksted på Myrvang. En tid hadde han dette sammen med Gunnar Helgestad. De sveisa og reparerte på bestilling. Blant annet lagde de bukk og geit for tømmertransport, for Knapstad Sag og Høvleri. Dette var «kjøreunderstell» som ble dratt med beltetraktoren. De lagde transporthenger for bulldoser og sammenleggbare keipstaker for tømmer, kubb og vedlessing. De produserte sykkelstativ, stativer og fatløftere for oljefat. Olaf Egeberg hadde etter avviklingen av verkstedet på Myrvang oppdrag med mekanisk virksomhet og maskiner på flere kanter av landet. På slutten av sin yrkeskarriere hadde han egne gravemaskiner med oppdrag i Osloområdet. Olaf Egeberg var i sin ungdom svært aktiv i Knapstad Idrettslag, spesielt på fotballaget. I fire år var han leder av Knapstad IL sitt styre. På det siste årsmøte mistet han tydeligvis sin fyllepenn. I Øvre Smaalenene kunne en lese etterlysningen: "Osmia fyllepenn tapt lørdag den 8.ds ved Foss skole. Dusør. Olaf Egeberg Knapstad st." - En fyllepenn var en populær konfirmasjonspresang på den tiden, og i dag snart åtti år etter, er samme type fyllepenn til salgs som samlerobjekt til over kr. 400.

Harald Aronsen var feier og hadde en gammel bil som verkstedet kjøpte. På Myrvang mekaniske verksted reparerte de bilen og gjorde den om til en liten lastebil. Bilen ble så fin at Aronsen kjøpte den tilbake og brukte den i mange år. Lastebilen var malt grønn og den var velegnet både for varetransport og frakte feierens utstyr på oppdrag. Bilen kunne være noe tungstartet og måtte startes med sveiv som en stakk inn i motoren foran.Aronsen fikk bygd ei hytte til å ha på lasteplanen slik at den kunne brukes til camping.

Verkstedet var godt å ha for flere på Knapstad når rattkjelken eller sparken trengte litt sveising for å fungere.

Stallen i skjulbygningen var i vinkelen på sidebygningen. Her leide blant andre Aksel Hjerten stall til hesten sin. Hjerten hadde hus i Skoleveien som Selma Syversen siden overtok. Hjerten brukte hesten i sitt arbeid med veivedlikehold. (Barna: Knut, Asbjørn og Berit.)

Knapstad Egglag

Knapstad Eggmottak Myrvang 1955 Annonse i Smaalenenes Avis

På begynnelsen av 1950 kom bestemmelser om at egg som skulle omsettes for salg skulle kontrolleres og gå gjennom faste mottak før videresalg. Østfold Eggsentral ble her aktiv og en samlet inn egg fra små eggmottak over hele fylket. Slik ble det også på Knapstad. Produsentene fikk medlemskap ved å betale 5 kr. Da fikk en rettigheter til eggleveranse, andeler i laget og bonus av lagets fortjeneste. Hver mandag kom eggbilen til Myrvang og tok imot egg fra lokale produsenter via Knapstad Egglag. Arnt Andresen var leder for Knapstad Egglag. Ifølge intervju i Øvre Smaalenene fra 19. mars 1971.

Bryggerhusbygningen med boligutleie til familier

Ved siden av forretningslokale ut mot Stasjonsveien var det utleie både i første og andre etasje. Her bodde det familier helt fram til 1960 under svært enkle kår og med relativt sparsommelige bekvemmeligheter. Det var ikke innlagt vann, men brønn i hagen og utedo på enden av bygget mot Myrer.

Andre etasje hadde et rom og lager.

Etter 1945 bodde familien Eriksen med  Håkon, Bjarne og mor Eriksen her.

I første etasje var det kjøkken, stue og soverom.

1935-1945 var det familien Olaf Andresen med frue fra Tistedalen og barna som bodde her: Lilli g.m. Rønning, Hedvig, Ottar og Kåre.

1953 -1963 Øyvind og Ella Johansen og barna: Kari, Gunnar og Anne Berit. I en tid bodde også mor til Øyvind, Alette Johansen sammen med dem før hun kom på Haslerud pleiehjem. Hun hadde eget rom i 2.etg.

Kari (Johansen) Melleby fortalte fra oppveksten her: «Det var et stort spennende loft i 2.etasje. På Myrvang var det også en flott hage med frukttrær, lysthus og muligheter for fri leik og utfoldelse. Gunnar kom en dag hjem med en huggorm i et glass. Ormen stakk av og rømte under utetrappa til stor oppstandelse fra familien for øvrig, men den ble nok skremt og dukka ikke opp igjen.

Far hadde motorsykkel og i et par dunker på den motorsykkelen frakta han drikkevann fra Spydeberg.»

1953 Lothar Belck-Olsen (1896- 1966) kjøpte Myrvang av Rolf Tørnby. I 1947 hadde Belck-Olsen kjøpt Solhaug og etablert Knapstad Landhandleri i Kjøpmannsgården oppe ved Knapstad stasjon. Hit hadde han flyttet med sin familie og etablert Knapstad Landhandleri.  Samarbeidet med Knapstad Melkelag med melkemottak i kjelleren overtok han og fra Brødrene Tørnby. Lothar hadde vært kontorsjef i kolonial og engrosfirma Juel B. Thommassen i Oslo. Familien hadde hus i Almeveien under Sogn gård. Nå kjøpte Rolf Tørnby huset til Belck-Olsen i Almveveien så her var det et makebytte. Tørnby fant seg en forretningsparter i Oslo og startet opp en engrosforretning der.

1955 Brannforsikringstakst på Myrvang, viser gir detaljinformasjon om bygningen.

1)Våningshus og verksted. Oppført i dels planker og dels bindingsverk på betongmur og pilarer. Utvendig panelt og malt, tekket med sten på flis. 20,4 - 7,4 x 3,7 m. I den ene ende beboelseshus, som innvendig er panelt og malt. tre rum og et rum i 2.etg. En grunnmur pipe, 2 ovner og 1 komfyr. I den andre enden er det et mekanisk verksted i et rum som er panelt innvendig. Innlagt elektrisk lys. Takst etter 159 m2 a kr. 126 kr. 20.000, derav for mur kr. 1.000. Ovner kr 350. Ny verdi kr. 26. 000.

2) Skur. Vinkelrett på Våningshuset og vegg i vegg med dette av bindingsverk på stenrøyser, utvendig bordkledt og malt, tekket med taksten på bord og papp. 17,3x 5,6x 2,5 m. Inneholder 3 rum. Takst etter 69 m2 a kr. 50 kr 3.400 ny verdi kr. 4.500. Takst i alt kr. 23.400.

I 1965 ble alle bygg på Myrvang revet og grunnen til ny virksomhet ble lagt.  Året etter åpnet Lothar Belck-Olsen, på sin 70-års dag en ny og moderne selvbetjeningsbutikk på eiendommen. Knapstad Landhandleri var i ferd med å bli et varesenter. Mer om den nye butikken i egen fortelling.            

Auksjon på Myrvang J. Jørgensen 1937 Annonse i Smaalenenes Avis

Kilder

• Hovedkilde og artikkelforfatter Gunnar A. Hjorthaug Hobøl Historielag.
• Sigvart Brække Myrvang i Historisk befolkningsregister
• Folketelling 1910
• Folketelling 1920
• Folketelling 1900
• Kirkebøker, Digitalarkivet
• Kulturminnesøk: Knapstad Innkjøpslag, Knapstad stasjon
• Mack, Rolf. Slekten fra Hauger i Vestby. 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Kråkstad En bygdebok v/ M. Østlid. II s. 104
• Nasjonalarkivet- Øvre Smaalenene
• Statens vegvesen- info om eierforhold til gamle biler -Trafikant og kjøretøy v/Heidi Nilsen
• Informanter:
  • Kari Johansen Melby
  • Anne Marie Riiser
  • Ola Brødholt
  • Kari (Brødholt) Svarstad
  • Kjell Bergsvenkrud