Kjeldearkiv:Nordstrands Pensjons- og Husmorskole

I ”Oslo Illustrerte” for mai 1932 finner jeg en artikkel med overskriften ”Et ønskested for unge piker”. Skolen, som var internatskole, holdt til i et stort schweitserstil-hus i Ljabrochausseen 220 (ved veistubben som heter ”Langs Linjen”) som nå er revet. Trengte de ”fine” unge damer en skole for å kunne fungere som husmødre?

Et ønskested for unge piker

Når våre unge døtre er konfirmert og ferdige med skolen, kan det være vanskelig nok å vite hva de nu bør slå inn på. Ofte vet de ikke engang selv hva de har lyst til å bli og hva de passer til. Mange griper til den utvei å reise til Paris eller London for å komme litt ut og lære sprog m.m. Men at resultatet av disse reisene ikke alltid står i forhold til utgiftene – det er en kjent sak. De unge pikene er nemlig ofte uutviklede og har ikke det tilstrekkelige utdannelsesgrunnlag som kreves for at de kan høste den fulle nytte av et slikt ophold – særlig hvis de skal ha husposter.

Matstell, sprog, musikk og annet

Derfor vil det være utmerket godt for dem om de kan få en utviklingstid under sunde og trivelige forhold med anledning til både lærdom, sport og hyggelig samvær med andre unge piker. En slik har de anledning til å få på Nordstrands Pensjons- og Husmorskole med utdannelse i alt hus- og matststell, sprog, musikk m.m., fag som man alltid får bruk for.

Elevene har det aldeles enestående ved denne skolen. Den ligger ualminderlig vakkert i granskog med en praktfull utsikt over fjorden og dens øer; man ser like til Askeråsen. Der er ski- og akebakker og en stor skogtomt hvor man kan sitte og sole sig på en varm sommerdag. Og badestranden som hører til skolen – den er noe av det herligste man kan tenke sig, og livet her er så muntert som ved noe badested. Et bedre sommerophold kan man ikke få enn det som kombineres med et kursus på husmorskolen.

Det store huset er luksuriøst og vakkert utstyrt med malerier, blomster, bøker og komfortable møbler i de rummelige stuene og den veldige salen som er noe av det største vi har sett av det slaget. Det har ikke så lite å si at man kommer i så vakre omgivelse når man for første gang skal bort fra hjemmet.

Skolens eierinne, fru Ranka Hanssen, er dansk, men gift med en nordmann og har bodd her i Norge i mange år. Hun og hennes mann kjøpte oprinnelig huset til bolig for sig selv og utstyrte det derefter.

”Hvorledes fant De på å begynne denne skolen?” spør jeg fru Hanssen. Årene er gått så å si sporløst over hennes høie elegante skikkelse.

Lyst til å ta fatt

”Min mann var så meget på forretningsreiser , og jeg fikk lyst til å ta fatt på noe. Helst på noe som var litt samfundsgagnlig. Det å lære landets unge døtre å stelle hus i vakre og hjemlige omgivelser, det forekom mig å være en god idè. Så bygget vi huset nede ved stranden til bolig for oss selv og lot alt inventar bli igjen her til skolen slik som det stod. Og jeg tror nok å kunne si at når de unge pikene har lært å stelle hus her, så kan de stelle hvor som helst.”
”Hvor mange elever har De hatt i disse årene?”
”Over 1000. Fra alle kanter av landet og fra utlandet. Ja helt fra Island, fra Kapstaden, Russland og Alaska har jeg hatt elever”
”Har De hatt glede av arbeidet?”
”Ja, det er sikkert. Men da jeg begynte så var det ingen som kunde begripe at jeg vilde streve med noe slikt. Jeg syntes imidlertid at det var morsomt å sette i gang noe som der ikke var make til her i landet. For som De ser, virker skolen mer som et stort privat hjem enn som en skole. Vi forsøker å behandle hver elev så forståelsesfullt og individuelt som mulig – vi går ikke bare efter reglement.”
”De har også tilsyn med de unge pikene utenfor den reglementerte arbeidstid?”
”Selvfølgelig. Derfor heter det også Pensjons- og Husmorskole. Foruten de to halvårskurser har vi et på 10 måneder for ganske unge piker. Og et på 3 måneder for damer som er forlovet.”

Penger er middel, ikke målet

”Kan det lønne sig å drive så flott med de prisene De holder? Skolen har jo aldri hatt bidrag fra noen kant?”
”Nei, det har den ikke. Noen økonomisk vinning for mig har den aldri vært, men det er heller ikke meningen. Jeg holder på at pengene skal være midlet, men ikke målet.”
”Er det ikke så at skolen har gitt flere stipendier til elever til videre utdannelse?”
”Det er nok mulig, men det er ikke noe å snakke om.”
”Hva synes De om nutidens unge piker?”
”Enkelte av dem er meget moderne, men det store antall har ikke forandret sig videre i disse 18 årene. Og de unge pikene er nu helt igjennem dyktigere og mer skikket til å stå på egne ben enn de var før i tiden.”
”Dere har vel ofte besøk av forhenværende elever?”
”Ja og mange av dem sier at tiden her på skolen er den beste de har hatt i sitt liv. Og foreldrenes begeistrede og takknemlige brev skaffer mig megen glede. Tredjeparten av elevene kommer gjennem anbefaling fra tidligere elever og deres foreldre.”

Jeg blir vist rundt i hele huset av frk. Runrohr Lindstrøm som underviser i de teoretiske hovedfagene og håndarbeide. Lærerinnen i praktiske fag – frk. Reidun Eriksen – er ikke til stede for øyeblikket.

Kjøkkenundervisningen er innrettet efter det såkalte familiesystem. Da fru Hanssen ikke vil at elevenes tid skal optas med unødig skuring, er der to hushjelper til dette arbeide.

”I aften er det ukentlige stoppe- og lappeaften nede i fru Hanssens villa,” forteller frk. Lindstrøm, ”da er alle elevene invitert dit ned, og de tar da med sig alle sine fillete strømper til stopping. Der trakteres med is laget av elevene efter tur. På den måten får de alle sammen lære å lage is.

Danseaften - selskapsaften

En gang om måneden får de lov til å invitere bekjente til danseaften. Og en gang inviteres 6 av dem til selskapsmiddag nede hos fru Hanssen. De dekker da med hennes fineste sølv og servise og pynter til fest. Når de så har laget maten, går de op på skolen, klær sig til fest og kommer tilbake. For resten av aftenen er de gjester mens andre elever varter op. På den måten lærer de alt som hører til arrangement av et selskap.”

Det er folksomt i det store huset, hele atmosfæren ånder av ungdom, liv og munterhet. Friske, strålende ungpikeansikter ser man overalt. Og de billedene fra værelsene og livet på skolen som vi bringer i dette nummer, kan bedre enn noen penn gi et inntrykk av interiørene og det daglige liv inne og ute.

Gunnar Pedersens etterord

Denne artikkelen er altså skrevet for 75 år siden. Det var en vanvittig forskjel på tilværelsen for fattige og rike piker på denne tiden. Det andre som slår meg er at foreldres ambisjoner var av en helt annen verden sammenlignet med situasjonen i dag.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.6: Aktuell historie VI : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2013. 204 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-076-2. S. 55: Nordstrands Pensjons- og Husmorskole.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 411 den 15.03.2007. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.