Kjeldearkiv:Vannkjøp

Vannkjøp

Denne uken presenterer jeg noen små artikler som alle på sin måte karakteriserer problemer i området for 50 - 100 år siden. Tydelig at vann og kloakk var i fokus. Utrolig at vi hadde problemer med vannbæring etter krigen.

Litt om vann og kloakk

Fra Akers-Posten 11. mars 1921:

Nei naa gaar det sandelig over alle grænser – baade folks taalmodighet og den kloak der røber sin tilstedeværelse ved Nordstrand middelskole og som frit og uhindret slynger godtfolk sin stank i næsen paa sin fart nedover forbi villaer og veier indtil den vælter sit indhold i Bundefjorden paa grændsen mellem Nordstrand og Ljan. Fra at være en uskyldig liten bæk har den i de sidste aar paa grund av den voksende bebyggelse æset sig op til en anselig kloak der bokstavelig talt forpester en tilværelsen. Og den indskrænker sig ikke til sit oprindelige løp – gaar man nogen skridt paa veien sydover fra Nordstrand jernbanestation under jernbanelegemet vasser og aander man paa milde vinterdage i kloak. Rent uutholdelig blir stanken naar man nærmer sig dens oprindelige leie – og landeveien mot Ljan skal der undertiden adskillig selvovervindelse og friske lunger til for at klare. Der er luften mættet av kloakens overflod paa en flere hundrede meter lang strækning. Der er skedd henvendelse til sundhetsvæsenet for aar tilbake uten at rette vedkommende (som antagelig ikke bor paa eller ved aa-stedet) har fundet det nødvendig at gi noget svar. Akers formandskap har vaaren 1918 ikke fundet at kunne fremme saken uten, at der blev ydet større bidrag ad privat vei til ondets bekæmpelse. Skulde ikke nu tiden være inde til at aapne felttog mot utysket og faa det i anstændige kloakrør? Hva mener Nordstrands Vel?

Gassmaske

Direktør Frølich i Akers ingeniørvæsen uttaler til Akersposten 1. juli 1921:
”Jeg vil uttale en beklagelse over, at Aker ikke utnytter bækker, saa de falder smukt ind i naturen, i stedet for at gjøre dem til stinkende kloaker.” Nå først i år 2009 begynner det vel å hjelpe med å få bekkene frem som rene bekker.

Vannbæringa på Nordstrandshøgda

Nordstrands Blad fra 11. mai 1946:

Herr redaktør! For om lag 30 år siden begynte utparselleringen av tomter ved vei 1639 ved Lambertsæter. Det er nå bygd en rekke hus her, men vann, vei, lys og kloakk eksisterer ennå bare på papiret. Derimot har avgifter for lengst funnet veien hit. Etter min mening burde vi hatt skattelettelser så lenge som alle fordeler mangler. Husmødrene ved denne bortglemte veien har i årevis slitt med vannbæring så en behøver ikke å dra langt ut av byen for å se slikt. Vår tålmodighet er satt mer enn på prøve. Flere tomteeiere er villig til å avse penger for å få tingene i orden. Kan da ikke dette spørsmål bli løst snart til alles beste? Brønnvann som vi nå er henvist til å bruke, er sunnhetsfarlig, og utslagsvannet flyter rundt omkring på tomtene. Dette må da være like sunnhetsfarlig som det er med rottene, kanskje verre. Fluer og basiller florerer i sommervarmen. I vinter har vi vært henvist til å stå på ski, enten vi skulle hente avis, post eller fisk. Postkassene våre er oppsatt på et tre borte på Lambertsæterveien, slik som en ser det langt oppover på landet. Det er ikke alltid en husmor står ferdig til å spenne på seg skiene, så fiskemannen som jeg kjøper fisk av, måtte jeg skuffe flere ganger på grunn av den igjensnødde stien. Denne bortglemte såkalte vei grenser til Ekebergbanens eiendom. I Lambertsæterskogen der det før er opparbeidet vei, legges nå en ny vei av Aker kommune. Når kommer turen til vei 1639? Hvor lenge skal vi fortsette å være stedbarn her i sognet? Har vi da ikke krav på vei? Håper vi også snart må få en plass i sola. Husmor.

Ljansboerne kjøpte vann på Nordstrand

Nordstrands Blad fra 3. februar 1945:

Den 1. februar hadde kontorsjef Stig Harris, Ljan, vært ansatt i firmaet M. & H. Ingier A/S i 25 år. Etter å ha avsluttet Oslo Handelsgymnasium, hadde han en kortere praksis i bank og forsikringsselskap og begynte så 1. februar 1920 på Ljan. Kontorsjef Harris hører, tross sin unge alder, til de aller eldste Ljansboere, idet han sammen med sine foreldre flyttet til Hoffgaardbyen allerede i 1902. - Jeg er selv lovlig unnskyldt for å huske nevneverdig fra den aller første tiden, forteller han, for jeg var ikke store karen, men jeg har latt meg fortelle at det som i dag kalles Hoffgaardbyen den gangen nærmest var for en ødemark å regne. Bebyggelsen bestod av fire hus hvor familiene Gladvoll, Lundgren, Hoffgaard og Harris bodde. Gladvollvegen var anlagt, men noe som het vegbelysning fantes ikke. Hoffgaard og Harris bekostet imidlertid oppsetning av lamper selv og Ljans Vel overtok driften. Vann fantes ikke på Ljan den gangen og det som trengtes måtte vi kjøpe på Nordstrand. Det var tungvinte greier, men på Ljan vilde vi bo. I 1903 ble den kommunale vannledningen lagt, men forutsetningen var at beboerne måtte garantere forrentningen av den.
- Hvordan fant så Ljan etter hvert sin form?
- Det som først og fremst særpreger Ljan er vel de relativt store tomtene. Det er god avstand mellom husene her ute, sammenliknet med de fleste av Akers villastrøk for øvrig. De fleste tomtene er solgt fra Ljansgodset og selgeren bestemte tomtestørrelsen. Dermed var jo utviklingen gitt.
- Hvorledes var skoleforholdene på Ljan i Deres barndom?
- Vi hadde Ljan skole, og fru Karen Hillestads skole. Fru Hillestads skole var i virksomhet fra 1898 til 1912. Skolen ble drevet i hennes heim. Skolen hadde ikke eksamensrett, så elevene måtte gå opp som privatister ved andre skoler. På sitt høyeste hadde skolen ca. 60 elever, et høyt tall den gangen og et vitnesbyrd om at skolen var meget populær her ute. Selv gikk jeg imidlertid på Breiens og Thorsens skole på Nordstrand og hadde således lang skoleveg i all slags vær.
- Noen spesielle minner fra guttedagene?
- Bare glade og hyggelige minner. Hoffgaardbyen var en fredet plett og vi guttene fartet vidt omkring. Herlig å bo på denne siden av fjorden med sjøen og utsikten og ikke å forglemme med solnedganger en ikke ser maken til noe sted i verden.

Brønner på Bekkelaget

Fra Bekkelagets bok ved 60 års jubileet:

Vannforsyningen på (Nedre) Bekkelaget foregikk på 1890-årene fra tre brønner. Den ene lå ved Ljabrochausseen (Mosseveien) nedenfor Thilesens skole (der bomstasjonen ligger), den andre ved den gamle Løvliveien, et stykke inn fra Kneppeveien, og den tredje ved hjørnet av Ormsundveien og Løvliveien. En gammel kone, enkefru Johansen, ernærte seg ved å bære vann rundt i husene. Men foruten disse tre brønnene var det en årssikker brønn med godt drikkevann i Ekebergåsen, et stykke ovenfor ”Vanningsstenen”, like ved Bugges eiendom. Her hentet de omkringboende vann, når deres egne brønner slo klikk i tørre somrer. ”Ceres” (dampbåten) hadde også stadig vannspann med seg fra byen. Trelastgrosserer Breien hadde et flott landsted på Ormøya. Han hadde også kusk og 2 hester. Rett som det var måtte kusken spenne hestene foran hver sin vannkjerre, den ene hesten ble bundet efter den første kjerren, og så gikk turen inn til vannposten ved Oslo hospital, hvor kjerrene ble fylt. Så tilbake til Ormøya. Kullebund (skysskar som kjørte meget fra Bekkelaget stasjon, han bodde der Holtet videregående skole er nå) forteller også at han ofte hadde med vannspann sammen med melkespannene.

Min bestefar som bygget og bodde i Kongsveien 73 hadde to brønner i hagen. Da en fikk innlagt vann ble brønnene fylt igjen. Den ene med gamle bøker og brønnen ble da kalt ”kunnskapens brønn” eller visdommens brønn.

Mangel på vann og kloakk karakteriserer situasjonen i de fleste fattige land. Vi hadde problemer med dette for 100 år siden, men kan det tenkes at verdens fattige land kan få en tilsvarende utvikling på 100 år som det vi har hatt?

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.5: Aktuell historie V : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2012. 114 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-051-9. S. 73: Vannkjøp.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 469 den 15.01.2009. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.