Sjøredning i Klepp kommune
Klepp kommune har i underkant av 2 mil i kystlinje. Revtangen og Jærens rev ligger omtrent midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert.
| Til deg du havsens marm om strand med galdresong, | ||
| Det finnest en langt mer enn tusen år gammel sti i Norge, den som hustruer, barn og kjærester har tråkket dit opp hvor utsynet over havet er videst. Derfra speidet de etter dem som dro ut på de store, blå vidder, ofte forgjeves. - Alt for mange vendte aldri tilbake. Havet hadde tatt dem. Alltid har det salte hav tatt sin skatt, stundom var den så tung at den var knapt til å bære. Tusener og tusener ganger har det skjedd, sørpå, vestpå, nordpå. (Leif B.Lillegaard: «Orkan over Jærens rev») | ||
I Snorres Harald Hårfagre saga kan en lese om Gudrød Ljome som en vinter var i gjestebud hos sin fosterfar Tjodolv i Kvine. Han hadde ei skute med fullt mannskap og ville seile nordover til Rogaland. Det satte inn med storm, og Tjodolv kvad:
| Far ikke snekkers flatvoll herfra før den bedres; | ||
Gudrød drog likevel, hva så enn Tjodolv sa; men da de kom ut for Jæren, gikk skipet under, og de druknet alle sammen.
Dette er bare ett forlis på Jæren kjent fra riktig gammel tid. Folk som har vokst opp på kysten, har fra de eldre generasjonene hørt mye om storm og skipsforlis. Det var ikke uvanlig at det vintertid kunne komme ikke bare ett skip rekende inn på strendene. I 1859 ble det bygget og satt i drift et fyr på Feisteinen, som hører Klepp kommune til. Før det var det stusselig med støtte til navigasjonen å finne på Jærkysten. Etterhvert kom det både tåkelurer og sjømerker.
Amtmann Bendix de Fine (1745) nemner Jærens rev " -- er ellers saa bekiendt der ud af, at der gaaer sielden eet eller toe Aar forbi at ioe derpaa strander Skiber."
Se også
Kilder
- Hødnebø og Magerøy Snorres kongesagaer 1 s. 72.
- Klepp Historielag Årshefte 2001.