Knut Haarseth

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Brandvalsaga og bestyrerboligen i 1879.
Foto: Akershusbasen.

Knut Eriksen Haarseth (født 1. juli 1821 i Rendalen[1], død i Brandval 1875) var en fattig lærer, klokker og organist i Brandval i Solør. Haarseth sa opp lærerstillingen i 1853, og begynte å kjøpe opp og spekulere i skog. Det ga han store inntekter. Haarseth var initiativtaker og en av grunnleggerne av Brandvalsaga i Lillestrøm.

Haarseth opprettet et aksjeselskap sammen med andre skogeiere i Brandval. Han fant opp en måte å drive sagbruk ved hjelp av dampmaskin, og da Stortinget vedtok at Kongsvingerbanen skulle bygges, så Haarseth muligheten til å kombinere de store skogressursene i Solør med dampsagbruk og jernbane. Han fant elvebredden på østsida av Nitelva som ideell for sagbruksvirksomhet. Her var det gode muligheter for å få fram tømmeret som ble fløtt på Glomma fra Solør, og som kunne slepes med dampbåter til Lillestrøm fra Fetsund Lenser. Den svakt skrånende elvebredden gjorde det enkelt å få tømmeret opp fra elva og inn på sagbruket, og den flate sletta ved Nitelva passet godt til lagringsplass for trelast. Fra sagbruket ble det anlagt et sidespor til Lillestrøm stasjon, og trelasten ble fraktet relativt billig med jernbanen til utskipningshavna i Christiania. Samtidig med oppføringen av sagbruket, lot gründerne fra Brandval bygge bestyrerbolig og arbeiderbolig.

Den opplandske krisa rammet investorene fra Brandval ved nyttårstid i 1865. Grunnen var trolig et resultat av overinvesteringer. Brandvalsaga gikk konkurs, og den ble kjøpt av trelastfirmaet Hellesen & Co i Drammen. I Lillestrøm ble den kalt Helgesensaga. En ny krise rammet trelastindustrien i 1870-åra, og bruket ble kjøpt av Lillestrøm Dampsag & Høvleri.

Note

Litteratur

  • Halberg, Paul Tage: Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993. Gjøvik 2004.
  • Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm 1978. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Mandt, Gunnar: Brandval-boka. Bind I. Brandval 1953.
  • Nordby, Trond: Hofoss i verda. Oslo 2016.