Kongsvinger leirs skysstasjon
Skyssplikten for embetsmenn fra gammelt av omfattet også offiserer, men i anleggsperioden for Kongsvinger festning ble det laget egne skyssordninger til og fra Leiren. Også egne losji- og forpleiningsløsninger som høkervirksomhet og etablering av marketenterier.
Kongsvinger leir hadde skyss-skafferordning på 1700-tallet, samt gjestegård eller vertshus for andre reisende. Folketellingen fra 1801 oppgir at 63 år gamle Haagen Arnesen var friskyss-skaffer i Leiren, og sannsynligvis var dette først og fremst en ordning for festningens offiserer.
Norge fikk en ny skysslov i 1816, og etter dette skulle det være faste skysstasjoner på sentrale steder i de viktigste reiserutene. Det tok flere ti-år før slike stasjoner var på plass, men Leiren fikk fast stasjon like etter at loven trådte i kraft.
Første kjente skysstasjonsholder i Leiren er gjestgiver Hans Olsen Lillehof (1787-1822) fra Elverum. Han var først gift i 1813 med Olea Pedersdatter. De fikk to barn før hun døde i 1819. Han var også gjestgiver i Leiren da han i 1718 i tillegg kjøpte Langeland gård.
Året etter giftet han seg med enke Berthe Eriksdatter fra Kolbjørnsrud i Austmarka, også de fikk to barn. I tillegg var han eier av en eiendom i Jonas Lies gate, men i 1822 solgte han alt og flyttet til Kolbjørnsrud hvor han døde samme år.
Den som overtok skysstasjonsholdet og gjestgiverbevillingen i 1824 var Peter Andersen Soelfeldt (1796-1842). Han var svensk og først gift med Gurine, søster til gjestgiveren Hans Lillehof. De fikk tre barn før Gurine døde i 1825. De første tolv årene holdt han til i Storgata hvor han en tid eide både Schøyengården og Howbrændergården. I 1836 flyttet han virksomheten til Svendsborg som lå øst for Leiren.
Se også artikkelen Vingers skysstasjoner med generelle skyssvilkår og forhold.
Kilder og litteratur
- Artikkelen er skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
- Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)
- Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)
- Lillevold, Eivind: Vinger og Eidskog (fellesbind 1965)
- Lillevold, Eivind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie (flere fra 1972)
- Rastad, Per Erik: Kongsvinger festnings historie (tre bind fra 1982)
- Seglsten, Johan: Byen vår – Gamle Kongsvinger 1855-1963 (2017)