Vingers skysstasjoner
Vinger prestegjeld i gamle Hedmark fylke var egen kommune inntil sammenslåingen med Brandval og Kongsvinger i 1963. Fra langt tilbake hadde Traastad og Nor viktige roller i skyssholdet, blant annet ved båtskyss over Glomma ved Traastad sund, også omtalt som Vinger sund. Traastad/Nor var også skyss-skaffersted. På 1800-tallet fikk Vinger skysstasjon i Leiren og Svendborg, samt i Austmarka.
Da Kongsvinger by ble utskilt i 1855 overtok byen områdets viktigste skysstasjon. Denne hadde tilhold ulike steder i byen og omtales i tre artikler: Kongsvingers skysstasjon på Kirketorget, Kongsvingers skysstasjon i Kirkegata og Kongsvingers skysstasjon på flyttefot.
Hovedvegen (mellomriksvegen) mellom Kristiania til Eda i Sverige gikk gjennom Vinger hovedsogn med det viktige Traastad sund og med sideveg til Solør og Østerdalen. Foruten stasjonen i Leiren hadde Vinger ingen faste skysstasjoner verken i vest, nord eller sørøst. Interessant å nevne er at inntil 1857 gikk hovedvegen (kongevegen) fra Traastad sund langs Vingersjøens vestside forbi Lier gård og Flyginn – til Åbogen og videre sørover.
Skyssordningen
Skyssplikt
Bøndene i Norge hadde skyssplikt for kongen, adelen og embetsmenn fra middelalderen. Også biskoper hadde rett til fri skyss under visitasreiser. Fra 1600-tallet protesterte bøndene etter at oppgavene hadde økt som følge av at stadig flere embetsmenn og tjenestemenn gjorde krav på fri skyss. For å underlette noe ble det langs hovedrutene utpekt skyss- og gjestegårder, samt en skysskar som skaffet tilveie hester etter behov. Etter hvert ble det ytt noe betaling med penger som kom inn fra egen skyss-skatt, men friskyssordningen var krevende for bøndene.
Skysstasjoner
Ved egen skysslov fra 1816 ble plikten til gratisskyss opphevet og det ble organisert et eget skyssvesen med betalingstakster for de tjenestene som ble utført. Lokale myndigheter organiserte dette, satte ut skysstasjoner på anbud med noe offentlig støtte og stilte krav til hestehold.
Faste skysstasjoner skulle ha et bestemt antall hester klare til enhver tid, mens tilsigelses-stasjoner der behovet var mindre, skulle klargjøre hesteskyssen innen et par timer.
Avstanden mellom stasjonene var bestemt ut fra hestenes behov for hvile, og det var også fastsatt strenge regler med hensyn til vekt og fart for å ivareta dyrevelferden.
Også kost og losji
Skysstasjonene skulle først og fremst sørge for transporten, men der det var behov eller ønske fra de reisende, kunne skyssholdet kombineres med gjesteservering og overnattingstilbud. Myndighetene bestemte hvor stasjonene skulle være, men stasjonene fikk gjerne navn etter gården hvor stasjonsholderen holdt til, og endret navn når en ny overtok.
Skysstilbudet var ment for «obligatoriske tjenestereiser», og var ikke tiltenkt eller planlagt for den stadig økende pågangen av utenlandske turister fra andre halvdel av 1800-tallet.
Det offentlige avviklet støtten til skysstasjonene etter hvert som tog, biler og busser overtok, i vårt distrikt rundt 1920, men skyssloven ble først opphevet i 1951.
Skyssbetaling
Betalingen var avhengig av både avstand og antall personer, men også hvor mange hester og hvor stor vogn som skulle benyttes. Skyssloven fra 1816 hadde følgende satser:
For Reisendes Befordring betales hver Hest pr. Miil med 36 Skilling Species, men for en Hest, som forspændes en Reisekjærre eller Bredslæde som kan benyttes af 2 Personer, og hvormed virkeligen tvende voxne Reisende fremføres, betales halvanden Skyds.
I tillegg betales pr. Miil:
- For en Stolkjærre med Sele . . . . . . . . . . . 4 Sk.
- For en Arbeidskjerre med Reb og Sele. . . 3 Sk.
- For en Ridesadel med Bidsel . . . . . . . . . . 2 Sk.
- For en Kløvsadel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 Sk.
Kilder og litteratur
- Artikkelen er skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
- Brynn, Olaf: Kongsvinger: en historisk oversikt (1929)
- Vigeland, Nils: Kongsvinger 1854 – 1954 (1954)
- Lillevold, Eivind: Vinger og Eidskog (fellesbind 1965)
- Lillevold, Eivind: Vinger bygdebok: gards- og slektshistorie (flere fra 1972)
- Rastad, Per Erik: Kongsvinger festnings historie (tre bind fra 1982)
- Seglsten, Johan: Byen vår – Gamle Kongsvinger 1855-1963 (2017)