Koppang skole

Koppang skole i Stor-Elvdal ble bygd i 1863 som et resultat av at skoleloven av 1860 påbød alle kommuner å ha faste undervisningssteder i grender med minst 30 barn i skolepliktig alder.

I vestre del av den store tømmerbygningen var det klasserom både oppe og nede. Læreren bodde i den andre enden av bygningen. Den andre bygningen hadde lærerbolig i andre etasje, klasserom, sløydsal og skomakerverksted i første etasje. Skomakerskole og sløyd var det i en uke hver høst. På 30-tallet var det 7 års obligatorisk skolegang, 8.klasse var frivillig. Barna gikk på skolen annenhver dag. Skoleåret begynte seint på høsten, og sluttet tidlig om våren. Kroppsøvingstimene begynte med marsjering og allsang ned til ei lita slette i skogen, der det var gymnastikk.

I 1898 ble skolene delt inn i skolekretser. Koppang skolekrets strakte seg helt fra Ulvmoen Trønnes til Tandfætta på vestsida av Glomma, og fra Gustumoen til Frøsa Vokterbolig på østsida. Barna som bodde på vestsida ble rodd over elva høst og vår, og gikk over isen om vinteren. De som bodde på Frøbergstad hadde lengst skolevei, og måtte gå nesten en mil for å komme til skolen.

Om vinteren gikk de på ski. Det kunne ofte være en hard tur, for det var ikke alltid kjørt noen plog etter at det hadde snødd. Når det var bart gikk de på beina. Sykkel var det ikke mange som hadde råd til.

– (Alf Børresen)

For at de yngste ikke skulle få for lang skolevei, ble det etablert småskoler for de laveste klassetrinnene. I Koppang Skolekrets ble det i 1894 bygd et småskolehus på Ivarsmoen. Det hadde klasseværelse for 20 barn, og «familiebekvæmmeligheter» for læreren. Det var i tillegg småskoleklasser i Bakken småskole, ved Landet og på Fram Trønnes (senere Fram skolekrets).

Kilder og litteratur

• Artikkelen Kulturminneløype på Koppang, Stor-Elvdal, publisert på wikien av Asmund Hegnar.