Krigsminnesmerker i Gjøvik
Krigsminnesmerker i Gjøvik. I Gjøvik kommune finnes ei rekke minnesmerker om andre verdenskrig. Minnesmerkene kan deles inn i statuer, bautaer, plaketter, gravminner og veinavn. De mest kjente er en bauta på Lindbakken i Hunndalen og en statue i Minneparken i Gjøvik sentrum.
Lindbakken
Et av de mest iøynefallende krigsminnesmerkene er støtten på Lindbakken i Hunndalen. Støtten er 4,7 meter høy, iberegnet sokkel, ble utført i granitt av Gjøvik Stenindustri og avduket 27. oktober 1946. Støtten er dekorert med norske flagg i farger og refererer ellers til en bestemt hendelse under kampene 21. april 1940.
Det var da kamper i Vardal. Etter disse ble 130-140 militære og sivile fanger tatt av tyskerne og eskortert i retning Gjøvik. Blant disse var også sivilkledde soldater, noe tyskerne tidligere hadde understreket at de ville forfølge hensynsløst («skutt blir den…»). På vei mot Gjøvik ble seks av disse henrettet på stedet som «represalie etter at norske sivile angivelig skulle ha skutt på tyskerne og drept en soldat». Inskripsjonen på statuen lyder: Her på dette sted ble disse 6 gode nordmenn skutt av tyskerne 21. april 1940 UTEN RETT ELLER DOM!». Støtten nevner deretter navnet på de seks, som var fra forskjellige steder på Østlandet (ingen fra Gjøvik eller Oppland). Diktet «Døden kan flamme» av Nordahl Grieg er også sitert.
I boka Gjøvik 1940–1945 finnes følgende sitat fra Reidar Mollgard, som var en av fangene i transporten:
| Vi ble alle ved Lindbakken i Hunndalen visitert etter militæreffekter, og hos noen ble slike effekter funnet. Disse ble […] bedt om å trekke ut av geleddet med disse ord: 'De som har vært med i dette slag (ved Mustad) og kledd seg sivilt, skal trekke over her'. […] de seks ble – mens våpnene ble gjort i stand og befalingsmennene trakk pistoler – jaget bort til vegskråningen og deretter skutt. […] Etter dette ble det opplyst, at slik vilde det gå med 10 og 10 norske sivile for hver tysk soldat som ble skutt av norske sivilister. | ||
Minneparken
7. juni 1947 ble krigsminnesmerket i Gjøvik sentrum avduket av daværende biskop Kristian Schjelderup. Nic. Schiøll har laget monumentet i granitt, som består av en statue av to mannspersoner samt en minnetavle. Under overskriften «De ga sitt liv for fedrelandet» er her listet opp 20 personer, 19 menn og 1 kvinne som mistet livet under andre verdenskrig. Den ene kvinnen er Ruth Jaffe; familien Jaffe på fem personer mistet livet i Auschwitz i 1942. På minnesmerket står det at «Gjøviks borgere reiste minnet»; Gjøvik Bys Vel og Gjøvik kommune var også delaktige i at den ble satt opp.
Minneparken som omkranser krigsminnesmerket, er utformet av hagearkitekt Karen Reistad. Minneparken har seinere fått nok et minnesmerke, nemlig 22. juli-monumentet av Nico Widerberg.
Andre monumenter
Arnold og Robert Jaffe var elever ved Gjøvik høyere skole, og har derfor også fått en minneplakett her (i dag: Gjøvik videregående skole). Det samme gjelder Rolf Arebø og Kjell Skogly, to elever som ble drept i Tapptjerndalen i juni 1944.
Willy Lund og Ragnvald Nilsen ble drept på Bjørnhaugen i Snertingdal i mars 1944. På Bjørnhaugen ble det avduket et eget monument 30. august 1981, en naturstein med en bronse-inskripsjon om Lund og Nilsen.
Willy Lund var ansatt ved O. Mustad & Søn, og har derfor også fått et minnesmerke der. Dette ble avduket 8. mai 1946 til taler og korpsmusikk. På natursteinen med minneplate i bronse, som er plassert ved vakthuset på Mustad, er også Ole Lønstad minnet. Han falt som sivil under kampene i Vardal 21. april 1940. Han er ikke nevnt på krigsminnesmerket i Gjøvik sentrum.
To andre fra Vardal som falt i kamper i april 1940, Halvard Bækkemellem og Karl Overn, har fått et minnesmerke ved Vardal kirke. Vardal Bygdeungdomslag tok initiativet til dette, og en korsliknende granittstøtte av Ståle Kyllingstad ble avduket 23. juni 1946. Foruten navnet på de falne bærer støtten inskripsjonen «Falt i kampen for Norges frihet 1940».
Flere vanlige gravmonumenter har dessuten ekstra inskripsjoner som tjener til å minne om okkupasjonen. I boka Gjøvik 1940–1945 nevnes Harald Knutsen (døde i Hamar fengsel) og Kristian Andresen (skutt på Trandum) som eksempler på dette. Også flere andre, som Karl Overn som er begravet på Hunn kirkegård, har en slik inskripsjon på sin gravstein.
På Gjøvik kirkegård finnes et monument med stjerne, hammer og sigd. Dette er til minne om to russiske soldater som ble skutt ved Kolberg i Vardal i september 1944. Steinen har både norsk og russisk tekst. I tillegg finnes en «Commonwealth War Grave» ved Biri kirke. Fem allierte soldater som kjempet og falt her den 22. april 1940 har fått sin grav. I tillegg til selve gravstedene har disse fem samt en nordmann som falt samme dag, fått «et par enkle minnesteiner» på stedet.
I området nord for Hunn kirkegård finnes flere vegnavn som minner om andre verdenskrig. Haakon VII's veg og Kronprins Olavs veg er blant dem, sammen med andre navn fra kongefamilien. Parallelt til Kronprins Olavs veg går Nordahl Griegs veg, mens Jøssingvegen krysser begge disse. Andre veger i området er General Ruges veg og Paal Bergs veg, oppkalt etter henholdsvis kommanderende general og hjemmefrontlederen.
Enda lenger øst, forbi Gjøvik videregående skole, går Austeens veg. Arne Austeen er den siste som er nevnt på krigsminnesmerket i Minneparken. Han døde i nærheten av Kiel i Tyskland så seint som 4. mai 1945, under et flyangrep. Han hadde forlatt Norge allerede i 1941 for å slutte seg til flystyrkene.
Kontroversielle minnesmerker
Et steinmonument som under krigen ble reist til minne om falne tyskere i 1940, ble seinere fjernet.
Litteratur
- «Biri kirke», en side under Norske kirkebygg – Krigsminnesmerker på Origo.
- Blichfeldt, Leif (1992). Gjøvik 1940–1945. Krig – okkupasjon – frigjøring. Eget forlag.
- Nøkleby, Berit (1996). Skutt blir den. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–1945, s. 35–37
- Norland, Lissie; Aas, Reidar; Simenstad, Helge; Ese, Dag (1995). Skulpturer og minnesmerker i Gjøvik. Gjøvik kommune.
- Dette heftet er hovedkilde for artikkelen, men omhandler ikke minnesmerker som står innendørs eller på kirkegårder.