Kveise (gård i Bærum)
| Kveise | |
|---|---|
| |
Foto: Fjellanger Widerøe/Bærum bibliotek (1969).
| |
| Rydda: | Yngre jernalder |
| Sted: | Skui |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Bærum |
| Gnr.: | 65 |
| Areal: | 140 dekar dyrket jord 175 dekar skog |
| Ant. bruksnr.: | 47 bruksnr. |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Gamle Jarenvei 105 |
| Postnummer: | 1340 Skui |
Kveise er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 65. Gården ligger i vestre Bærum. Gårdsområdet danner en langstrakt stripe fra Isielva i øst, opp lia og over sletta ved Isivannet og videre opp i marka over Svartoråsen, Kveisebråten og opp i Ramsåsen i vest. Gårdstunet lå tidligere på en forhøyning 200 m vest for dagens gårdstun. Derav navnet; det oldnorske kveisa betyr «byll», altså en forhøyning.
Kveise var en halvgård, senere kvartgård som hadde blitt skilt ut og ryddet i yngre jernalder mellom Skui og Horni. Gården ble antakelig avfolket ved Svartedauden, men var i bruk i 1560. I 1661 var det to brukere på her, men ellers har gården vært drevet udelt. Kveise lå under Nesøygodset og senere under Bærums Verk. Gården ble selveiende i 1726. Fra 1674 hadde Kveise gård tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselva. Kveisebråtan ved Persbråtan var en gammel husmannsplass under Kveise.
Kveise setret på Ringivollen i Ramsåsallmenningen på 1700-tallet og senere på Ståvisetra.
I 1828 hadde Kveise gård 220 mål innmark, med en besetning på 3 hester, 12 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 25 favner ved. Bonden Arne Hågensen Kveise dyrket opp ytterligere 130 mål jord mellom 1847 og 1883.
Kveise har vært mye på handel. I 1939 var gården på 355 dekar, hvorav 155 dekar var jordbruksareal og 270 dekar barskog. Bonden Ole Aulie hadde 2 hester, 8 kalver, 6 unge og 1 eldre okse, 1 kvige, 12 kyr, 2 sauer, 2 fetesvin og 27 høns. Det ble dyrket 11 dekar bygg, 32 dekar havre, 6 dekar poteter og 6 dekar fôrbete. I frukthagen var det 142 frukttrær og 30 bærbusker. Den delen av gårdsområdet som ligger ned mot Ringeriksveien, er utparsellert til boliger fra 1950-tallet av. I dag drives kornproduksjon.
Eiendommer utskilt fra Kveise
Bærums Meieri og Handelsforening ble bygd i 1886 på en tomt (gnr. 65/2) skilt ut fra Kveise på Skui, med adresse Ringeriksveien 202. Virksomheten avviklet i desember 2006 og eiendommen ble solgt året etter til Al-Noor Islamic Centre.
Kveiseenga (gnr. 65/3) var en halvannen dekar stor tomt nedenfor Ringeriksveien skilt ut fra Kveise i 1891 og solgt til Hans Johansen. På Kveiseenga lå det et garveri.
Tunheim (gnr. 65/5) var et gardsbruk skilt ut fra Kveise i 1899, kjøpt 1919 av Bærum kommune til bruk som lærerbolig for Skui skole. Bruket ble utparsellert til boligfelt i 1950-åra, og navnet er bevart i vegnavnet Tunheimbakken.
Hyttetomta Slitut (gnr. 65/6) sør i Svartoråsen ble utskilt i 1915 og solgt til Alexis Lundh og Chr. A. Stang, men har siden 1918 igjen fulgt garden.
Garden hadde en skogteig i Ramsåsen kalt Ramsåsstykket (gnr. 65/7) som lå inn mot grensa til Buskerud. Den ble fradelt og solgt fra garden i 1917.
Den vestlige delen av Kveise med Kveisemarka og skog innunder Ramsåsen, inkludert den gamle husmannsplassen Kveisebråtan (gnr. 65/8) ble fradelt i 1921 som del av et gardsbruk på 100 dekar innmark og 150 dekar utmark. Eiendommen var holdt tilbake av Paul Svendsen ved salget av Kveise, og ble skjøtet året etter til Bent Sand. I 1939 ble stedet solgt til Ludvig Persbråten.
Kilder
- Gårdens hjemmesider
- Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon, side 296/297, Forlaget for by og bygdehistorie, ISBN 82-91649-10-3
- Pantebøker, digitalarkivet.
- Kveisebråten i folketellingen 1865
|
Kveise (gård i Bærum) er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |