Leksikon:Lagrette
Lagrette (norrønt logrétta f.) var i middelalderen ifølge Ebbe Hertzberg (NglL V. s. 423) rettskyndige utvalg (oftest bestående av 36 menn) som drøftet og avfattet dommen før den ble forelagt det samlede lagtinget til formelt vedtak. Mot dette har Jens Arup Seip (Lagmann og lagting) hevdet at lagrette opprinnelig skal ha betegnet det stedet hvor lagrettemennene var forsamlet. Ordet kom derfor etter hvert også til å betegne selve forsamlingen av lagrettemenn på lagtinget, dvs. samtlige nemndemenn som hadde avlagt dommereden til lagmannen. Til forskjell fra Hertzberg mener med andre ord Seip at de 6, 12, 24 eller 36-mannsnemnder som ble nedsatt i de enkelte sakene, som drøftet og avfattet domsavgjørelsen, og som ble kalt dómr, ikke var identiske med lagrette. Derimot argumenterer han altså for at «alle lagrettemenn» eller lagrette må betraktes som synonymer i middelalderen.
Hvordan bruken av begrepet lagrette opprinnelig kan ha vært er dermed noe uklart. Men utover i senmiddelalderen ble det i alle fall stadig mer vanlig at også utvalgene av domsmenn på lagtinget ble kalt lagrette, sannsynligvis fordi dómen alltid var sammensatt av lagrettemenn. Og denne bruken av ordet ble vanlig i løpet av 1500-tallet, noe også Seip har påpekt. Ordet lagrette fikk dermed en dobbelt betydning, dels ble det fortsatt brukt om alle lagrettemenn som var forsamlet på lagtinget, og dels om domsnemndene på 6, 12 (sjeldnere 24, 36) lagrettemenn på lagtinget. J. A. Seip kaller dem henholdsvis «den store» og «den lille» lagrett.
Ute i bygdene ble det i løpet av senmiddelalderen stadig mer vanlig at utvalg av lagrettemenn foresto det lokale rettslivet, både på ting og på andre rettsmøter. I og med at utvalget av lagrettemenn ved domstolsreformene i 1590-årene fikk status av dommerkollegium på bygdetinget, ble også denne kalt lagretten i analogi med det tilsvarende utvalget på lagtinget. Det ble også vanlig å betegne lignende utvalg av lagrettemenn på regionale ting (fylkesting og fjerdingsting), og ved lagmannsrettene, som i 1607 ble omdøpt til lagting (s.d.), for lagretten. Til og med på enkelte herredager omtales utvalg av lagrettemenn som lagretten. Se ellers bygdeting. S.I.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |