Lars Slagsvold
Lars Magnussen Slagsvold (født 24. april 1887 i Romedal i dagens Stange kommune, død 2. september 1959 i Oslo) var veterinær. Mellom 1936 og 1945 var han den første professor i indremedisin og bestyrer av de medisinske klinikker ved Norges veterinærhøgskole, deretter var han direktør for det sivile veterinærvesen og sjef for Veterinærdirektoratet under Landbruksdepartementet fram til 1957. Han bidro sterkt til bekjempelsen av smittsomme og parasittære sykdommer i den norske husdyrbestanden, og til at tuberkulose og brucellose hos storfe i praksis ble utryddet i Norge i 1930-årene.
Familie
Lars Slagsvold var sønn av gårdbruker Magnus Slagsvold (1854-1921) og Inger Krogstie (1855-1924), og ble gift i 1924 med Polly Paulsen (1888-1966).
Liv og virke
Lars Slagsvold vokste opp på familiegården Slagsvoll i Romedal i dagens Stange kommune. I 1909 tok han eksamen ved Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København. Senere i karrieren foretok han en rekke studiereiser til utlandet.
Etter endt utdannelse i København var Slagsvold assistentveterinær på den Bornholm en kort periode, før han var amtsdyrlege i Trysil og Engerdal 1909-1917. I 1917 ble han knyttet til Veterinærinstituttet i Oslo som vitenskapelig assistent, fra 1919 som avdelingssjef. Mellom 1921 og 1923 var han stadsdyrlege på Gjøvik, men returnerte i 1924 til sin stilling ved Veterinærinstituttet.
De første bygningene ved Norges veterinærhøgskole i Oslo sto ferdig i 1929, og ble da tatt i bruk som Statens veterinærklinikk med Slagsvold som bestyrer. I 1936 overtok han professoratet i indremedisin ved Veterinærhøgskolen, i tillegg til at han fortsatte som bestyrer av de medisinske klinikkene, som da ble del av høgskolen. Slagsvold satt i stillingen til 1945, da han ble utnevnt til direktør for det sivile veterinærvesen og sjef for Veterinærdirektoratet under Landbruksdepartementet, en posisjon han hadde fram til 1957.
I Slagsvolds tid som veterinærdirektør ble store deler av den veterinære lovgivning forandret og modernisert, blant annet ble stillinger som fylkesveterinærer ble opprettet, distriktsveterinærordningen ble utbygd, og loven om kjøttkontroll ble utvidet.
Gjennom sitt virke bidro Slagsvold sterkt til bekjempelsen av smittsomme og parasittære sykdommer i den norske husdyrbestanden, og til at tuberkulose og brucellose hos storfe i praksis ble utryddet i Norge i 1930-årene. Han var æresmedlem i Den Norske Veterinærforening, og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1951.
Enkelte bosteder
Ved folketellingen for 1900 er Lars Slagsvold oppført på gården Slagsvoll. Ved folketellingen for Trysil herred i 1910 er han oppført som Dyrlæge i Trysil på Hammeren. I adresseboka for Oslo er Slagsvold oppført som dyrlege og avdelingssjef ved Veterinærinstituttet på adressen Ullevålsveien 68, som også var instituttets adresse. I adresseboka samme sted for 1939 er han oppført som dyrlege, professor og bestyrer med adresse Pavels' gate 7. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1955, da som veterinærdirektør.
Ettermæle
I en nekrolog over Lars Slagsvold i Aftenposten 3. september 1959 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):
| Han var født og oppvokst på farsgården Slagsvold i Romedal, og bredbygdmiljøet preget ham for hele livet. Han kom ikke til å virke i hjembygden, hans evner og virketrang førte ham videre - hele landet ble hans virkefelt. Men kjærligheten til jorden og husdyrbruket og hjembygden fulgte ham i all hans ferd - ja, var hans stolthet og adelsmerke. ... Professor Slagsvold førte en stram politikk og en konsekvent linje. I sin utrettelige kamp mot husdyrsykdommer kunne han ikke godt unngå å benytte seg av mer eller mindre populære restriksjoner og bestemmelser. Men det er ingen tvil om at hans politikk sparte og sparer bøndene og landet for millioner av kroner i året. | ||
Lars Slagsvold er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Adressebok for Oslo 1927
- Adressebok for Oslo 1939
- Adressebok for Oslo 1955
- Aftenposten 3. september 1959: nekrolog over Lars Slagsvold (usignert).
- Weiert Vellom om Lars Slagsvold i Norsk biografisk leksikon
- Folketellingen for Romedal herred 1900
- Folketellingen for Trysil herred 1910. NB: Fødeåret er her feilaktig oppgitt til 1886.
- Lars Slagsvold i Historisk befolkningsregister