Laurentiushospitalet
Laurentiushospitalet eller Lavranshospitalet var et hospital i middelalderens Oslo. Dets nøyaktige beliggenhet og opprettelsesår er ikke kjent.
I og med at middelalderbyen ikke var stor er området sykehuset kan ha ligget innenfor nokså begrenset, og man er dermed rimelig sikker på at funnet av 18 skjeletter under St. Halvards gate 26 og 33, hvorav flere viser klare tegn på spedalskhet, indikerer at det må ha ligget nettopp i det området. Det er videre grunn til å anta at Laurentiushospitalet var et leprosarium eller spedalsksykehus. Hospitalet var knyttet til Laurentiuskirken, og var muligens drevet av Fransiskanerordenen.
Første gang hospitalet nevnes er i 1240. Biskopene Håkon (1248–1267) og Andres (1267–1287) ga begge gaver til hospitalet.
Ved reformasjonen ble klosterkommuniteten som drev hospitalet oppløst. For å sikre kontinuitet opprettet kongens stiftelsen Oslo Hospital, som fikk den nedlagte Fransiskanerklosteret, og som fortsatt er i drift som voksenpsykiatrisk klinikk.
Kilder
- Schia, Erik: Oslo innerst i Viken. Utg. Aschehoug. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Laurentiuskirken» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
Eksterne lenker
- Laurentiushospitalet på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no