Leiv Vidar (1919–1996)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skjermdump fra NRK-dokumentaren "Leiv Vidar – Glemt motstandsmann" fra 2020.
Leiv Vidar fikk tilsendt Deltagermedaljen i posten i 1980. Skjermdump fra NRK-dokumentaren "Leiv Vidar – Glemt motstandsmann" fra 2020.

Leiv Vidar (født 19. mars 1919 i Fluberg, død 16. april 1996) var pølsemaker og bedriftsleder, kjent som grunnlegger av selskapet Leiv Vidar AS.

Vidar vokste opp på Ask på Ringerike. Han begynte i slakter- og pølsemakerlære i 1937, men utdannelsen ble avbrutt av andre verdenskrig.

Familie

Hans foreldre var Bjarne Vidar (1889–1957) og Bergljot Vidar f. Meidell (f. 1890).

Leiv Vidar giftet seg 28. august 1948 med Ragnhild Frøhaug på Frøhaug gård. [1] De fikk de tre barna Arne, Marit og Anne.

Glemt motstandsmann

Leiv Vidar meldte seg tidlig til tjeneste for å bekjempe nazistene. Men motstandsgruppen hans ble oppdaget og rullet opp, så han måtte flykte til Sverige i 1941. Vidar forsøkte å ta seg til Storbritannia via den norske Kvarstadbåten «Gudvang» for å slutte seg til norske styrker der.

Av de ti båtene som la ut fra Göteborg ble ganske fort fem torpedert. «Gudvang» greide å komme ut i Nordsjøen, men ut fra tåken kom to tyske skip overraskende opp på siden og åpnet artilleri-ild. Det ble fulltreffer på akterdekket og maskinstopp. Mannskapet hadde ordre om å sprenge båten selv, og det var sprengladninger i lasterommet. Etter å ha tent på, hoppet mannskapet over bord og Leiv Vidar tok på svensk redningsvest og håpet at han ville bli plukket opp av engelskmenn. Men det viste seg at tyskerne hadde fullstendige lister over mannskapet, antakelig mottatt av spioner i Göteborg, så de lette opp de aller fleste og tok dem om bord og fraktet dem til tysk fangenskap. [2]

Vidar satt først i Marlag und Milag Nord, før han senere i krigen ble Nacht und Nebel-fange og satt i Sonnenburg og Sachsenhausen der han fikk fangenummer 116776. Mot slutten av krigen ble han reddet via De hvite bussene.

Suksessfull pølsemaker

Etter krigen tok Leiv Vidar mesterbrev i slakter- og pølsemakerfag, og i 1950 overtok han en kjøtt- og delikatesseforretning på Hønefoss. Selskapet som bar hans navn utvidet stadig, og fikk nye lokaler i Torvgata på Nordsiden i 1964. Senere flyttet produksjonen til et nytt anlegg utenfor byen, mens lokalene i sentrum ble brukt til utsalg. Leiv Vidar drev selskapet fram til han måtte trekke seg tilbake på grunn av sykdom i 1975, og overlot kjøttvareselskapet til sønnen Arne Vidar.

Priser og utmerkelser

Det skulle ta mange år før krigsseilere generelt fikk sin anerkjennelse for sin krigsinnsats. Først 12. november 1980 fikk Leiv Vidar tilsendt sin Deltagermedalje for krigsseilere i posten. Teksten på følgebrevet lyder:

DELTAGERMEDALJE TIL KRIGSSEILERE

Regjeringen har besluttet å utdele Deltagermedaljen

til sjøfolk som under krigen 1940-45 har seilt i

minimum 4 måneder i Handelsflåten under NORTRASHIP.


I følge opplysninger gitt av Direktoratet for sjømenn

tilfredsstiller De kravene til denne utmerkelse.


Forsvarsdepartementet har derfor gleden av å meddele

Dem at Deltagermedaljen er tildelt Dem for Deres

Innsats under annen verdenskrig.


Medaljen og Diplom følger vedlagt.


Vennlig hilsen

Kr Heidenstrøm

Ekspedisjonssjef

12 nov. 1980

Referanser

  1. ↑ *Bryllupsannonse. Ragnhild Frøhaug og pølsemaker Leiv Vidar. Aftenposten, onsdag 25. august 1948, s. 6. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ * Leiv Vidar hjemme igjen etter 3 års tysk fangenskap. Ringerikes Blad, onsdag 6. juni 1945, forsiden og s. 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Leiv Vidar – glemt motstandsmann. NRK-dokumentar, premiere 18.03.2020.

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leiv_Vidar_(1919–1996)&oldid=1923014»