Badstumann. Offentlige badstuer i byene ble fra senmiddelalderen drevet av en badstumann, og arbeidet var organisert som håndverksfag. Badstumenn hadde svenner, og arbeidet i badstuen ble kombinert med rett til å skjenke øl og til å barbere og forbinde sår (NKB V, 1690 nr. 264). Se også bastu.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
