Bebreve, i dansk-norske juridisk terminologi det å gi skriftlig sikkerhet for en avtale. Ordet forekommer helst i uttrykket «hvorved jeg selger, skjøter og bebrever fra meg til N.N.» Bebrevelse kaltes selve den skriftlige forsikringen. Ordet brukes også om hjemmelsdokumenter i sin alminnelighet. Allerede i kong Hans’ dansknorske håndfesting fra 1483 (Halmstadrecessen) forekommer ordet bebrevelse som generell betegnelse på skriftlige bevis for inngåtte avtaler. På 1700–1800-tallet ble imidlertid bebrevelse bare brukt om avtaler om overføring av fast eiendom. P.Ø.S.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
