Leksikon:Bergverksjurisdiksjon
Bergverksjurisdiksjon. Grunnlaget for en varig bergverksnæring i Norge ble lagt i 1500-årene. Den nye næringen ble organisert etter tysk mønster. Bergverkene fikk utstrakt administrativ og jurisdiksjonell selvstendighet. Malmforekomstene ble betraktet som et regale (se dette), og kongemakten grep fra første stund regulerende inn i oppbyggingen av den nye næringsveien.
Det store oppsvinget for norsk bergverksdrift fant imidlertid først sted i første halvdel av 1600-tallet og framtvang etableringen av en landsomfattende administrasjon av bergverksnæringen. I 1643 nevnes det en overberghauptmann med landsomfattende jurisdiksjonell myndighet. Men tiltaket satte ikke varige spor etter seg. Først ved kongelig forordning av 16. august 1654 (NRR XI s. 239ff.) ble det etablert en permanent, landsomfattende bergverksadministrasjon i Norge, som i hovedtrekkene kom til å bestå fram til begynnelsen av 1800-tallet. Bergamtet (se dette), også kalt overbergamtet, fra 1654 i Kristiania, senere på Kongsberg, skulle fungere som overrett i bergsaker. (Bergsakene ble normalt behandlet i 1. instans ved de enkelte bergverk.) Fra Kongsberg kunne det bare appelleres videre til kongen og rådet i København (NRR II s. 242, jamfør retterting). Etter 1667 ble overhoffretten (se dette) i Kristiania naturlig appellinstans.
Mot slutten av 1600-tallet ble det opprettet et eget bergamt for det nordafjelske Norge med sete i Trondheim. Selv om de to bergamtene/ overbergamtene i prinsippet skulle være likestilte, kom overbergamtet på Kongsberg til å ha en viss forrang.
Ifølge reskript av 12. februar 1687 (Fogtman s. 355) skulle overbergamtsretten på Kongsberg virke som overrett i alle bergsaker. Allerede 21. desember 1689 kom det et nytt reskript om bergverksjurisdiksjon i Norge (Fogtman II s. 509ff.). Det skulle nå opprettes en underbergamtsrett på Kongsberg. Underbergamtsretten, som også var en kollegial domstol, skulle fungere som en underrett i Kongsberg-området, og skulle ellers dømme i første instans i de bergsakene som ble innstevnet for retten. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsatt være overrett i alle bergsaker sønnafjells; unntatt var grevskapene (jamfør birk). Overbergamtsretten i Trondheim skulle være ankeinstans for alle bergdommene nordafjells. Den viktigste underretten for bergsaker nordafjells var ved Røros kobberverk. Fra de to overbergamtsrettene skulle det fra nå av bare kunne appelleres direkte til høyesterett (se dette, Fogtman II s. 519). I hovedtrekkene ble denne jurisdiksjonsordningen stående fram til 1812, men bergamtet nordafjells ble i 1711 til en viss grad underordnet Kongsberg.
Ved berganordningen av 7. september 1812 ble den særskilte bergverksjurisdiksjon sterkt innskrenket. Bergamtet nordafjells ble nedlagt, det samme gjaldt underbergamtsretten på Kongsberg. Overbergamtsretten på Kongsberg skulle fortsette som førsteinstans for bergsakene. Ved lov av 13. september 1830 ble også denne domstolen avskaffet. Heretter skulle alle bergsakene ligge under de ordinære domstolene.
Bergverksjurisdiksjonen skulle egentlig bare omfatte bergsaker, sivile tvistemål mellom bergverksmennene og mindre straffesaker. Men kompetansen til disse domstolene synes ikke å ha vært helt klarlagt med hensyn til strafferettspleien. Livs- og æressaker skulle likevel i regelen pådømmes av de sivile domstolene. Bergverkene hadde også egen skiftejurisdiksjon og eget auksjonsstell. Forordning av 7. februar 1738 bestemte at dokumenter angående bergverksnæringen skulle tinglyses ved bergamtene sønnafjells og nordafjells.
Det ble ført justisprotokoller tilsvarende sorenskriverens tingbøker (se dette) ved bergrettene. Ved bergamtene ble det i tillegg ført vanlige møteprotokoller. Fra 1700-årene ble det også ført pantebøker og panteregistre ved bergamtene og enkelte bergverk. Arkivet til bergamtet nordafjells er gått tapt. Arkivet etter overbergamtet på Kongsberg finnes i Riksarkivet. Ellers har statsarkivene en del arkivsaker etter bergverkene. S.I.
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |