Birkarler, handelsfolk med opprinnelig agrar bakgrunn fra kystlandskapene rundt Bottenviken, som i løpet av senmiddelalderen og 1500-tallet spesialiserte seg på handel med samene på Nordkalotten. Birkarlene oppsøkte samene i innlandet på deres vinterboplasser og kystsamene i fjordene langs Atlanter- og Ishavet, og etterspurte framfor alt kostbart pelsverk, men også tørket fisk. Innenfor den svenske handelssfæren utøvde birkarlene monopol på lappmarkshandelen, men for øvrig hadde de konkurranse fra karelske og russiske kjøpmenn, samt fra lokale norske handlende langs kysten. Det etymologiske og realhistoriske opphavet til betegnelsen birkarler er sterkt omdiskutert; likeså spørsmålet om deres virksomhet hadde røtter i kongelige privilegier på svensk side, eller om kongemakten aksepterte og vernet en virksomhet som allerede var i gang. I samband med vareutvekslingen krevde birkarler tradisjonelt en tributt fra samene. På ordre av Gustav Vasa ble denne tributten i 1550 slått inn under den svenske kronen, og ga dermed opphav til den svenske «lappeskatten». Den svenske kongemakten søkte gjennom 1500-tallets andre halvdel å skaffe seg kontroll med omsetningen i de samiske områdene og regulere birkarlenes private oppkjøpsvirksomhet. Kort etter 1600 ble den fri handelen innskrenket til særskilte markedsplasser og -tider, fastsatt og godkjent av kronen. En del av birkarlene gikk i kongelig tjeneste som såkalte «lappefogder», det vil si de fungerte som skatteinnkrevere og skinnoppkjøpere på vegne av den svenske kronen. Av personnavn og regnskapsinnførsler ser det ut til at birkarler i de nordligste områdene (Torne og Kemi lappmark) i stor grad var av finsk herkomst, mens birkarler lenger sør (Lule, Pite og Ume lappmark) oftest var svenske. Ved siden av betegnelsen birkarler finner man en del av dem også omtalt som «Hwener», «Qweenefolck», «Øst-kvener» med videre i det dansk-norske kildematerialet. (Steckzén 1964; Vahtola 1987, Hansen 1990 og Wallerström 1995.) L.I.H.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
