Bühnloch, n. (tysk), uthogd fordypning, oftest i overgangen mellom gulv og sidevegg, i en gruvegang. Ved fortømringsarbeider ble stokkens tykkeste ende plassert i bühnloch, mens det i den motsatte fjellveggen ble hogd inn en mindre fordypning, anfall, til den andre enden av stokken. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
