Codex (latincaudeex, codex, pl.codices, trekloss) kalte romerne bøker som var satt sammen ved hjelp av tre- eller elfenbeinsplater, med andre ord innbundet i motsetning til den uinnbundne bokrullen. På platene var skriften enten innskåret, fargetegnet eller risset i voks. I middelalderen ble codex brukt om håndskrifter i sin alminnelighet. Hele den islandsk-norske litteraturen er overlevert i slike codices. I snevrere betydning kom codex også til å betegne samlinger av systematisk sammenstilte lover og forordninger. Codex i betydningen «lovsamling» er vanlig i dansk-norske kilder fra ca. 1500–1800. P.Ø.S.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
