Dønnike, verb, betydde i 1500-årene og første halvpart av 1600-tallet å hvitte murvegger med kalk (oftest på kirkebygg). Noe etter midten av 1600-tallet kom stukktakene på mote (hvite himlinger med figurer og dekorasjoner i gips), og dønnikearbeid ble deretter betegnelse på slike tak og dønnikemesterens arbeid med å lage dem. Det kunne også hete kalksniderarbeid. Gipsmaker var ellers fra 1700-tallet og framover den vanligste yrkesbetegnelse på den håndverkeren som utførte slikt arbeid. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
