Desertio (latin) kaltes det i lovspåket når en av ektefellene i lengre tid holdt seg borte fra hjemmet. Desertio kunne gi den annen ektefelle rett til å kreve skilsmissedom. Loven regner med to typer desertio: Desertio malitiosa, svikaktig rømning, som ga rett til skilsmissedom etter tre års forløp. Desertio simplex, det å være fraværende i lovlig ærend, som for eksempel krigstjeneste og handelsferd, som ga rett til skilsmissedom etter sju års forløp. (C.5. no. lov 3–18–15.) S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
